FØLGER MED: Ifølge informasjonssjef Tore Bratt overvåker Statens innkrevingssentral bankkontoer og andre digitale pengetransaksjoner til de som er dømt til å betale erstatning. Foto:Statens Innkrevingssentral.,

Kriminelle skylder 650 millioner: Dette er pengene de kriminelle ikke betaler

- Sakene forsvinner ikke. De følger dem som skal betale livet ut, og

slutter kun når personen dør

Det kriminelle tjener, arver eller får i trygd går til erstatning til ofrene når staten krever inn. Noen ganger livet ut.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Straffedømte som ikke betaler erstatningen de er dømt til å betale til ofre skylder 650 millioner kroner til staten, ifølge Statens innkrevingssentral.

Når staten tar over oppdraget med å kreve inn erstatningspenger fra folk som er dømt for drap og vold, tar de alt som går inn av inntekter. Men det kan ta tid.

– Det er i disse sakene det er vanskeligst å få til innkreving. Det har med at skadevolder som regel er straffedømt og sitter inne og soner med begrenset inntekt og ingen formuesgoder, sier informasjonssjef i Statens innkrevingssentral, Tore Bratt.

Hvis dømte imidlertid får arv eller vinner penger, og det blir oppdaget at det kommer penger inn på konto, kreves pengene. Det samme gjelder lønn eller sosialpenger. Midler til livsopphold er det eneste skadevolder har krav på å beholde. I de store sakene kan fly, båter og biler bli tatt inn og tvangssolgt. Digitale bankkonti og aksjemuligheter overvåkes kontinuerlig.

– Men vi går ikke inn i privatlivet og tar smykkeskrinet, sier Bratt.

Mange millioner etter 22. juli-terroren

Det er når de straffedømte ikke betaler det de er dømt til i erstatning at staten kommer inn. Ofrene må søke til Kontoret for voldsoffererstatning om at staten forskutterer pengene. Når erstatningen er utbetalt er det staten som krever pengene inn fra den dømte – de såkalte regress-sakene.

Tallene fra Statens innkrevingssentral viser at det nå er 650 millioner kroner utestående.

– Dette må sees i sammenheng med 22. juli-terroren. Samtidig har det vært en heving av erstatningsbeløp i praksis samt hvor mye en kan utbetale per sak etter voldsoffererstatningsordningen, sier Ivar André Holm, informasjonsansvarlig ved Kontoret for voldsoffererstatning.

Til sammenligning var utestående beløp 282 millioner kroner i januar 2012.

Kravene etter massedrapene til Anders Behring Breivik utgjør 296 millioner kroner, hvorav etterlatte og overlevende etter Utøya har fått utbetalt 229.284.447 så langt. Resten er utbetalt til ofrene og etterlatte for bomben i Regjeringskvartalet.

– Vi forventer at det kommer enda flere krav etter 22. juli-terroren som dreier seg om mange millioner kroner. Selv om Breivik ikke har noen inntekt har vi saken og overvåker og følger med, sier Bratt.

Slipper betale alt ved utilregnelighet

Det mye omtalte Halloween-drapet, hvor en 24-åring ble dømt til tvungen psykisk helsevern for knivdrapet på Andreas Nilstad (22), resulterte også i en dom med et større erstatningsbeløp.

Mannen ble dømt til å betale 1,77 millioner til Nilstads samboer og 850.000 til Marius Løken, som overlevde angrepet. Far, mor og barnet til Nilstad ble tilkjent 200 000 hver i oppreisning.

Fordi han ble funnet utilregnelig kreves han bare for ti prosent av oppreisningskravet.

Forsvarer Harald Stabell sier at mannen ikke har midler til å betale beløpet han skylder staten, men han er villig til å gjøre opp for seg.

UBETALT: Charlotte Sannes mor døde av metanolsprit. Erik Fallo ble dømt til å betale 260 000 kroner i erstatning til henne og søsteren, men pengene har aldri kommet. Foto:Trond Solberg,VG

Har ikke fått erstatning etter metanoldødsfall

Charlotte Sanne har aldri fått erstatningen hun hadde krav på etter at moren døde av metanolforgiftning.

Den dømte spritsmugleren Erik Fallo ble dømt til å betale 260 000 kroner til 44-åringen og søsteren hennes. Moren fikk i seg dødelig sprit og Fallo ble dømt for uaktsomt drap.

Pengene har aldri dukket opp på kontoene deres.

– Det er urettferdig at vi aldri fikk noen ting. Det føles også dumt når vi kan mistenke han for å ha gjemt unna store midler. Hvis man havner i en slik situasjon og sliter økonomisk kan det bli svært vanskelig, sier Sanne til VG.

Hun fikk avslag fra Kontoret for voldsoffererstatning etter datidens regler, og ser ingen håp om å få pengene Fallo ble dømt til å betale.

I et intervju med VG i 2012 ga han uttrykk for at han aldri ville betale dem heller.

– Det kravet kan bare stå der. Jeg føler ikke noe ansvar for å betale det. Det kravet kommer til å stå der til den dagen jeg dør. Jeg har heller ikke noen penger til å betale det med, sa Fallo den gangen.

Erik Fallo ble dømt igjen i fjor og soner for tiden i fengsel. Forsvarer Ståle Folkestad viser til det Fallo sa i 2012.

Sanne ber de som havner i en lignende situasjon om å sette seg inn i hva de har krav på.

– Rådet er å sette seg inn i de rettigheter man har. Jeg vil også anbefale egen advokat om man har mulighet, sier hun.

De har ikke betalt

NOKAS-dømte Kjell Alrich Schumann (48) ranet pengesentralen i Stavanger for over 50 millioner i 2004. Politimannen Arne Sigve Klungland ble skutt og drept av Schumann, som fortsatt sitter i fengsel.

– Han har jo ikke gjort opp for seg foreløpig fordi han ikke har hatt mulighet til det. Men han vil nok sikkert gjøre det han kan, sier forsvarer Morten Furuholmen til VG.

Oppdatering: Furuholmen er ikke lenger Schumanns advokat. Nåværende forsvarer Fredrik Brodwall presiserer at Schumann på eget initiativ har snakket med blant annet NAV og Statens innkrevingssentral for å planlegge tilbakebetalingen.

– Han har jobbet aktivt og gjør alt han kan for å gjøre det godt igjen. Han vet at han vil bli en gjeldsslave resten av livet, men planlegger et liv utenfor murene der han skal også betale det han skylder, sier Brodwall.

Sammen med elleve andre ble Schumann dømt til å betale mer enn 53 millioner kroner i erstatning:

51,5 millioner til If Skadeforsikring, og 775 000 kroner i erstatning og oppreisning til Klunglands familie.

Pengene til de etterlatte er utbetalt gjennom Kontoret for voldsoffererstatning.

OSLO 20110117: Stig Millehaugen fotografert i Oslo tingrett sammen med forsvarer Morten Furuholmen. Foto:Tor-Erling Thømt Ruud,

Drept to ganger

Stig Millehaugen har sittet i fengsel mer eller mindre siden han før han var 20 år. Han ble først i 1992 dømt i saken der han brøt seg ut fra varetektsfengsel ved å skyte en fengselsbetjent og ta en annen som gissel.

I 2012 ble han dømt til 21 års forvaring for drapet på gjenglederen Mohammed «Jeddi» Javed.

Han ble i Borgarting lagmannsrett dømt til å betale én million kroner i erstatning. Penger som ikke er betalt.

– Han mener dommen er uriktig, og har heller ingen økonomiske midler til å betale dette, sier forsvarer Morten Furuholmen.

- Penger jeg aldri får

Viggo Kristiansen ble dømt til 21 års forvaring og Jan Helge Andersen til 19 år i fengsel etter voldtekt og drap på Lena Sløgedal Paulsen (10) og Stine Sofie Sørstrønen (8).

Mor Ada Sofie Austergard fikk utbetalt 100 000 kroner i oppreisning, som hver av de fire foreldrene ble tilkjent. Men bare Austergard har mer enn 600 000 kroner utestående fra de to drapsmennene i erstatning, opplyser hun til VG.

– Dette er penger som jeg aldri får, sier Austergard.

Viggo Kristiansens forsvarer Arvid Sjødin bekrefter dette.

– Kristiansen nekter å begjære seg løslatt så lenge saken ikke blir gjenåpnet, og da vil pengene vanskelig kunne betales.

VG har ikke fått bekreftet hvorvidt Andersen har betalt erstatning.

Tror det er mørketall

Å kreve inn pengene som den dømte skylder er et rettssikkerhetsprinsipp, forklarer Bratt.

– Når man er idømt å betale erstatning, skal man ikke slippe unna det. Samfunnet forventer at en gjør opp for seg, men for noen kan det bety at de aldri kommer ut av dette, sier Bratt.

Likevel kan det være store mørketall, for det er kun sakene som kommer inn til Kontoret for voldsoffererstatning (KFV) som teller med.

– Det som overrasker mest når det kommer til tall, er at det generelt må sies å være et betydelig underforbruk av ordningen når en sammenligner med anmeldelsestallene til politiet, sier Holm.

En oversikt KFV har laget viser at det i 2012 kom inn 5881 søknader til kontoret, mens det ble anmeldt til sammen 30411 forhold som kunne gi grunnlag for å søke.

– En stor fordel med at kontoret forskutterer erstatning er at den fornærmede eller etterlatte stort sett får en engangsutbetaling og dermed slipper å få inn mindre beløp på konto, ofte med ujevne mellomrom fra skadevolder, sier Holm.

I fjor ble det behandlet 2246 saker. Det ble utbetalt over 530 millioner kroner i erstatning. Det er disse pengene som Statens innkrevingssentral jobber for å få tilbake fra de kriminelle.

– Vi kan riktignok ikke kreve inn midler som ikke er der, men vi overvåker kontinuerlig og oppdager vi at det kommer penger inn på en konto tar vi dem. Sakene forsvinner ikke. De følger dem som skal betale livet ut, og slutter kun når personen dør, sier Bratt.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder