GIR RÅD OM KRISEN: Tidligere utviklingsminister og fredsmegler Erik Solheim er sjef for OECD sin utviklingskomite (DAC) i Paris. FOTO: KRISTOFER SANDBERG/VG Foto: ,

Erik Solheim om flyktningkrisen: - Bekymret for Afrikas fattige

BERGEN (VG) – Europa kan ikke være åpent for alle som drømmer om et bedre liv. Da vil det komme millioner på kort tid, sier tidligere utviklingsminister Erik Solheim.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Som leder i OECDs utviklingskomite (DAC) følger Solheim flyktningkrisen tett. Han frykter at mottak og bosetting av et stort antall flyktninger i Europa vil gå ut over medlemslandenes bevilgninger til utvikling i Afrika.

– Et stort antall mennesker i verden lever i konstant fattigdom. De ønsker å komme seg til Europa, og er villige til å ta en betydelig risiko for det. På lang sikt er derfor utvikling i Afrika og i Midt-Østen, det eneste som kan lette presset på Europa, sier Solheim til VG.

Fra OECD-hovedkontoret i Paris gir Solheim råd til både EU og FN om hvordan flyktningkrisen skal håndteres.

Passer på Afrika

– Vårt ansvar er å passe på at utviklingsland får den bistanden OECD-landene har forpliktet seg til. Nå er vi bekymret for at landene som tar imot flyktninger fra Syria og andre land, finansierer bosetting ved å ta midler fra bistandsbudsjettene. Det vil gjøre Afrika fattigere og skape flere flyktninger på sikt.

Han mener EU må føre en anstendig, men streng, innvandringspolitikk, der man klarer å skille ut mennesker med et reellt beskyttelsesbehov fra de som ikke har det.

– Noen av dem som prøver å komme til Europa er flyktninger og trenger beskyttelse. Men mange er også økonomiske migranter og har ingen automatisk rett til opphold.

Rimelig grad av trygghet

Solheim peker på at det store flertallet av flyktninger som bor i leirene i Syrias nærområde lever i det han kaller en rimelig grad av trygghet.

BEKYMRET FOR AFRIKAS FATTIGE: Tidligere utviklingsminister Erik Solheim fotografert under et besøk i Malawi i 2006. Foto: SCANPIX. Foto: ,

– Men tilværelsen i overbefolkede flyktningeleire gir ingen fremtid. Derfor må hjelpen til naboland som Tyrkia, Libanon og Jordan trappes drastisk opp, sier Solheim.

Den tidligere statsråden og fredsmegleren tror det er to hovedgrunner til at flyktningestrømmen til Europa har eksplodert de siste ukene.

– Det ene er at troen på en rask fredsløsning i Syria har sunket. Det gir lite håp om en retur hjem. Det andre er at det er skapt et inntrykk av at flyktningene er velkomne, særlig i Tyskland, noe som har gjort det attraktivt for mange å dra.

Ikke politisk vilje

Solheim mener at det ikke finnes politisk vilje i Europa til å ta imot de rundt fire millioner flyktningene som bor i leire i Syrias naboland, eller de åtte millioner internt fordrevne flyktningene.

– Europa har så langt tatt 200.000. Vi må ta langt flere. Men hovedfokus må likevel være å hjelpe det flertallet som vil forbli i nabolandene.

– Hvordan skal man klare å skille de som har et reelt beskyttelsesbehov fra de som flykter fra fattigdom og en usikker fremtid?

– Det er et dilemma, men her må FN-systemet inn i bildet. Det som er klart er at syriske flyktninger har et langt større behov for beskyttelse enn mange andre grupper som har sluppet inn i Europa de siste årene. Tyskland har for eksempel tatt imot mange fra Albania og Kosovo som ikke har et beskyttelsesbehov.

PÅ VEI NORDOVER: Tidligere denne uken gikk flere hundre flyktninger gjennom Danmark, på vei mot Sverige. Her er de fotografert på motorveien nord for Rødby. Foto: Bax Lindhardt , Afp

Solheim håper det kan kaller et anstendig sentrum nå må gjenvinne kontrollen med europeisk politikk.

Blåøyde idealister

– Det er viktig at verken de høyreekstreme og fremmedfiendtlige eller de blåøyde idealistene får dominere debatten, sier han.

I en kronikk publisert i Dagens Næringsliv i juni i år, skrev Solheim at mye av Europas flyktningedebatt handler om liksomtiltak som å vise "handlekraft" på hjemmebane, og mindre om hvordan man kan stoppe flyktningestrømmene, hjelpe de som er fordrevet og bidra til fred og stabile stater i områdene folk flykter fra.

Solheim sier at mange i Norge ser ut til å være uvitende om at krigen i Syria nå er en nærmest ren etnisk konflikt mellom sunnimuslimer på den ene siden og shiamuslimer og kristne på den andre.

– Det finnes ingen annen løsning i Syria enn at det blir inngått et kompromiss. Her er det viktig at USA og Russland snakker sammen. Det er også avgjørende at Iran og Saudi Arabia, som leverer våpen til de stridende partene, klarer å finne en løsning.

Vesten har et ansvar

Solheim mener Vesten har et betydelig ansvar for flyktningkrisen som nå har oppstått.

– Mange ser ut til å ha glemt at feilslått politikk fra vestlige regjeringer har ført til destabilisering av flere regimer i Midt Østen. Libya ble bombet og Gadaffi fjernet fra makten uten at det forelå noen plan for hva som skulle skje etterpå. USA har ansvaret for ødeleggelsen av Irak. Nå må vi sette inn kreftene på å stabilisere disse statene, sier Solheim.

FARLIG FERD: Hittil i år har minst 2300 mennesker druknet på havveien fra Midtøsten og Nord-Afrika og til Europa. I hele 2014 døde 3279 personer i sitt forsøk på å komme over sjøveien til Europa, ifølge International Organisation for Migration (IOM). Bildet er tatt 12. juni i fjor, da 2000 migranter ankom Italia i tolv båter. Foto: Massimo Sestini , Polaris

Les også: Frykter at bistanden svekkes

Ifølge Erik Solheim er Tysklands beregnede utgifter til bosetting av syriske flyktninger nesten like høye som landets totale bistandsbudsjett.

Storbritannias finansminister George Osborne varslet tidligere denne uken at landet vil finansiere mottak og bosetting av syriske flyktninger det første oppholdsåret gjennom bistandsbudsjettet.

– Det er anledning til å regne kostnadene det første bosettingsåret som utgifter til bistand, men fra vår side er ikke det ønskelig. Det må brukes friske penger til dette,
og det tror jeg Tyskland vil gjøre, sier Solheim.

– Tar fra de fattige

Da de seks stortingspartiene bak det såkalte Syria-forliket i sommer ble enige om å øke bistanden til Syrias nærområder med 250 millioner kroner, ble pengene tatt fra andre formål på bistandsbudsjettet.

– Det er å ta fra de fattige for å gi til de fattige, sa kommunikasjonssjef Liv Hegna i Redd Barna til NTB.

Salih (23) flyktet fra krigen i Syria til Norge:

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder