TUNG ERFARING: Henny Aakre Pedersen (58) holder kontroll på skipstrafikken i en av verdens mest trafikkerte sjøområder målt i tonnasje med farlig last. Foto: Harald Vikøyr / VG

Henny (58) har kontroll i et av Europas farligste sjøområder

FEDJE (VG) Da hun var til sjøs, var hun styrmann på norsk seismikkskip på Afrika-kysten. Men de siste 23 årene har Henny Aakre Pedersen (58) voktet trafikken fra Fedje trafikksentral.

Årlig ankommer over 400 svære råoljetankere hennes område – for å laste norsk svart gull enten på Mongstad- eller Stureterminalen. Det blir 400 anløp og 400 avganger. Sammen med over 500 gasstankskip og over 4000 mindre tankskip utgjør disse ett av Europas mest trafikkerte havner – målt i tonnasje med farlig eller forurensende last.

les også

Kystverket etter ulykken: – Skal holde et ekstra øye med «anonyme» skip

– Ja, jeg trives. Dette er det nærmeste vi kommer å være til sjøs uten å være det, og derfor blir vi værende – ofte til vi går av eller sjøldauer, spøker hun.

LES OGSÅ: Slik var de dramatiske minuttene da KNM «Helge Ingstad» kolliderte med TS «Sola»

OVERVÅKER: Fra operasjonstårnet på Fedje trafikksentral kan du se nesten fra Marsteinen til Sognesjøen på en god dag. Like stort er området til trafikksentralsjef Arnt Runar Sævrøy. Foto: Harald Vikøyr / VG

Armerte vinduer

Det blåser liten kuling og det uler i bygget som huser trafikksentralen. Det rugget merkbart i bilfergen som tok oss ut til den vesle øykommunen ut mot havet. Men dette er normalt. De svære vinduene er armert med usynlige metalltråder – om en storm skulle røske med seg gjenstander som kunne knuse dem, vil de ikke bli slått inn.

les også

02.38: «Helge Ingstad» melder at de er på vei. 03.59: Sjøtrafikksentralen vet ikke hvem som kommer

Det er 12 maritime trafikkledere, to av dem er kvinner. Alle har utdanning på høyeste maritime nivå, alle har fartstid og vært overstyrmann eller kaptein, ofte både i utenriks og på større fiskefartøyer.

les også

Natten da alt gikk galt

– Det er et poeng at den som kaller deg opp fra Fedje, vet hvordan det er å stå i skoene til kapteinen på skipet de anroper, sier trafikksentralsjef Arnt Runar Sævrøy (42).

Vindbegrensninger

Ute i havet ligger en større råoljetanker, den ligger i venteposisjon:

– Akkurat denne venter på kaiplass, som er i morgen. Men det hender vi stanser skip på grunn av vindforholdene – vi har vindbegrensning for store tankere, og for mindre skip. De store tankerne får da legge seg utenfor 10 nautiske mil av land og vente. Det er fordi at dersom det skjer noe med den, skal vi ha tid til å rekke ut og bistå med slepebåt, enten fra Mongstad eller Sture, i god tid før driver på land.

Vindbegrensningen for de aller største – over 100 000 bruttotonn, er vindbegrensningen stiv kuling – vindhastighet 15 meter i sekundet. Men for en mer normal råoljetanker i størrelse 50–100 000 bruttotonn, vil vindbegrensningen være på 19 meter i sekundet fast vind, eller sterk kuling.

TRAFIKKSENTRALEN: Slik ser Fedje trafikksentral ut - omtrent som da den ble oppført i 1992. Foto: Harald Vikøyr / VG

Hull i radardekningen

Hva så med den automatiske skips-ID-en AIS? KNM Helge Ingstad seilte uten denne transponderen påslått, noe marinefartøy ofte gjør.

les også

Her er fregatten som skal redde Norges marineberedskap

– De fleste skip har AIS. Unntaket er noen mindre lasteskip og marinen. Med AIS har vi to systemer for overvåkning, uten AIS står vi igjen med bare radar. Da er vi avhengig av god radardekning. Her finnes områder hvor skip er borte 6–7 minutter før de igjen dukker opp på radar. I selve Hjeltefjorden er radardekningen god, men selv der kan dekningen forsvinne i noen sekunder.

Da tankskipet Sola TS spurte om hvilken båt som kom ulykkesnatten, brukte trafikklederen på Fedje noen sekunder før han kunne svare:

– Generelt kan vi si at når et skip seiler uten AIS, vil trafikkleder gå inn på sin liste over klarerte skip og kvalitetssikre at han gir korrekt informasjon. Det må gjøres manuelt, og vil ta noen sekunder, sier Sævrøy.

Sjøtrafikk-kryss

Det mest arbeidskrevende med de store råoljetankerne er at de hele tiden må gis prioritet foran annen trafikk – som må beordres til å vike.

– Ytterst i Fensfjorden har vi et stort trafikk-kryss – hvor all nord-sør-seilas langs kysten krysser de store tankernes lei inn mot Mongstad. Vi har regler som sier hvor langt foran for eksempel hurtigruten må være for å kunne passere, eventuelt må hun vente og gå bak tankeren.

PANORAMA: Slik er utsikten fra Fedje trafikksentral, fra sør (t.v.) og til nord - helt til høyre. Foto: Harald Vikøyr / VG

Etter oppgraderingen av datautstyret i 2016 har trafikklederne lagt inn lokale «hot spots» i området – hvor det erfaringsmessig kan oppstå trøbbel:

– Det gjelder for eksempel grunner – her kan vi legge inn alarm hvis et skip for lenge har kurs rett mot farlig farvann. Vi kan og legge inn alarm for «low speed» – hvis et skip har svært lav fart, kaller vi den gjerne opp og hører om det er problemer, eller om de bare går sakte fordi de har god tid, forklarer Sævrøy.

les også

Sank til bunns: Dette er våpnene på Norges superfregatt

Pluss content

Neste år vil trafikken med de største tankerne øke merkbart:

– Da kommer produksjonen i gang på Johan Sverdrup-feltet. Oljen derfra fraktes i rør direkte til Mongstad og skipes ut derfra. Det kan gi 600–700 flere anløp og avganger årlig, altså nesten en dobling av trafikken med de største fartøyene, forteller trafikksentralsjef Arnt Runar Sævrøy.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder