DET SISTE BILDET: Klokken kvart over syv på morgenen lørdag 14. juli publiserte Robert dette bildet på Facebook. Da han ble funnet av en kollega to timer senere, var han bevisstløs. Foto: Privat

Pluss content

Det første og siste oppdraget

Robert Odden (33) stilte opp da det gjaldt som mest. Så postet han bilde av seg selv på Facebook, klar til å starte ferien med sin samboer og lille datter. To timer senere ble brannmannen funnet alene og livløs. Hvordan kunne det skje – på hans aller første oppdrag?

Fra det brannskadede skogområdet ved Nes i Akershus publiserer Robert Odden et innlegg på Facebook. Klokken er kvart over syv om morgenen, lørdag 14. juli i fjor.

Om et par timer skal 33-åringen på campingferie til idylliske Rognstranda med samboeren Linn og datteren Nora på to år. De skulle egentlig ha dratt sørover til telemarkskysten fredag, men valgte å utsette familieferien med én dag. Etter en full uke med jobb tenkte de at det ville bli mindre stress på den måten. Kanskje kunne de også unnslippe det verste av den trykkende sommervarmen ved å reise lørdag i stedet for fredag?

Robert gledet seg til tid med familien. Det var grunnen til at han i utgangspunktet ønsket å jobbe ekstra i brannvesenet. Mindre reisevei til jobb og mer tid med jentene sine.
Men nå har Robert tilbrakt de siste timene i skogen, etter å ha blitt kalt inn til etterslukking av brann klokken halv ett om natten.

Det er hans aller første oppdrag som brannmann.

I Facebook-innlegget skriver Robert:

«Du vet det virkelig kniper når man må ringe meg for å hjelpe til midt på natten. Og spennende var det.»

Han pynter teksten med emojier av flammer, en brannbil og et smilefjes. Det skal bli det siste tegnet til liv Robert gir fra seg i sosiale medier. Linn, som sitter hjemme og venter, får heller ikke høre noe mer.

Nesten to timer senere blir Robert funnet bevisstløs i skogen. Han er helt alene og uten sambandsradio.

Hvor lenge hadde han ligget der? Og hvorfor var han alene?

SAMBOERE: Linn og Robert møttes under utenlandstjeneste for Forsvaret i Afghanistan i 2014. Foto: Privat

Det er spørsmålene samboer Linn Gluggvasshaug (39) sitter igjen med når vi møter henne to måneder senere.

Utenfor vinduet i den store eneboligen på Råholt i Akershus har bladene på trærne så vidt begynt å vise seg i høstfarger. Inne i den romslige stuen er bordet dekket med kaffekopper og serveringsfat med hjemmelagde kaker.

Falt for sjarmen og humoren

På parketten løper Nora rundt, full av energi. Linn og datteren har nettopp spist middag. I dag blir det dessert også, for Linn feiret bursdagen sin med Roberts familie dagen før, og det er kake til overs.

Hun setter seg ned i sofaen. På veggen bak henne henger bilder av den lille familien på tre. Robert, Linn og Nora. Billedrammene er plassert slik at de former et hjerte.

– Det er Roberts kunstverk, sier Linn og ser opp på bildeveggen. Hun smiler.

– Han var en veldig kjærlig og lekende pappa, og han forgudet Nora. Han tøyset, herjet, var høylytt, hoppet og tullet mye. Nora elsket ham. Hun lyste alltid opp da han kom hjem fra jobb, og løp inn i armene hans.

HJEMME: Linn Gluggvasshaug mistet samboeren Robert Odden da han var ute på sitt første oppdrag som brannmann sommeren 2018. Foto: Helge Mikalsen, VG

Det var sjarmen og humoren som gjorde at Linn først fikk øynene opp for Robert.

– Vi lo mye sammen. Vi hadde det så gøy, og vi visste tidlig at vi ønsket å stifte familie. Vi hadde de samme verdiene og en felles forståelse av barneoppdragelse.

Robert jobbet mye, noe som gjorde det mulig for familien å nedbetale boliglånet og pusse opp huset de kjøpte sammen på Råholt.

– Han var så klar på at dette skulle han gjøre selv – for oss som familie, forteller Linn.

KJÆRLIG: Robert Odden var en varm og omsorgsfull far og samboer. - Han forgudet Nora, forteller Linn. Foto: Privat

Fullførte tredagerskurs

Det sies at slukking av skogbrann er som å krige. Flammene er fienden. Med vinden som våpen er de ofte uforutsigbare. De kan bevege seg høyt og lavt. Ulme, for så å forsvinne helt. Og plutselig blusse opp igjen.

Skogbrannfare defineres av temperatur, luftfuktighet og nedbør. Til sammen utgjør de en indeks der alt over 70 anses som høyt. I fjorårets norske tørkesommer nådde indeksen langt over 200-tallet, ifølge Meteorologisk institutt.

Det resulterte i mer enn 700 små og store skogbranner fra mai til august.

Frem til torsdag 12. juli har faren for massive skogbranner økt hver eneste dag de siste ukene. Det er blitt registrert varmerekorder landet rundt, og den verste tørken siden andre verdenskrig.

Denne torsdagen blir store deler av Sør-Norge truffet av lyn. Gnistene blir til flammer. Skogbrannalarmen går for fullt.

Det meldes om mer enn 100 branner samtidig.

I enkelte områder er det flere branner enn mannskap. 22 skogbrannhelikoptre er i drift.

Brannene strekker seg fra svenskegrensen og vestover til Rogaland. Områder som tidligere ikke har vært særlig utsatt for skogbrann, er nå rammet. «Hele Østfold brenner», uttaler en vaktleder på 110-sentralen til VG samme dag.

Nabofylket Akershus er også rammet.

Øvre Romerike brann og redning har store mannskaper ute.

Den neste dagen skal også Robert bli tilkalt, til sitt aller første oppdrag.

De fleste brannkonstabler blir ansatt før de har den nødvendige utdannelsen. Slik er det også for Robert.

I november 2017 er han på opptak hos brannvesenet på Øvre Romerike, hvor han må gjennom fysiske tester og svare på en rekke spørsmål.

«Ser du godt på begge øyne?»

«Ja.»

«Har du fobi for høyder?»

«Nei.»

«Kan du gjennomføre fysisk og psykisk krevende tester/belastninger uten spesiell fare for din helse?»

«Ja.»

«Føler du deg 100 prosent frisk fysisk og psykisk?»

«Nei.»

«Per dags dato gjør jeg meg ferdig med et alvorlig tilfelle av manneinfluensa. 100 prosent frisk om tre–fire dager, men ønsker fortsatt å gjennomføre opptaket.»

Slik svarer Robert på noen av standardspørsmålene, ifølge brannvesenets egne dokumenter.

En måneds tid senere blir han ansatt. Robert fullfører et tre dager langt kurs.

OPPLÆRING: I februar 2018 var Robert på et tre dager langt opplæringskurs hos Øvre Romerike brann og redning (ØRB). Foto: Privat

Aldri blitt kalt ut

Opplæring i skogbrann fikk han aldri, påpekes det i en av Arbeidstilsynets rapporter etter dødsfallet. Robert begynte heller aldri på kurset for deltidspersonell. Det skal være bestått innen de to første årene som ansatt i et brannvesen.

Ettersom Robert nylig var blitt ansatt, var han et stykke bak i «køen», ifølge brannsjef John Arne Karlsen i Øvre Romerike brann og redning.

Robert var ivrig og ville lære mer. Han spurte brannsjefen om han kunne få delta på flere kurs.

– Han ønsket brevkurs i brannvern. Det er en del av den obligatoriske opplæringen for faste deltidsmannskaper, forteller brannsjefen til VG.

Ettersom Robert foreløpig ikke hadde fått fast deltidsjobb i Øvre Romerike brann og redning, ble brevkurset utsatt.

– Han ble tilbudt praktisk opplæring, som han ikke hadde anledning til å delta på, sier Karlsen.

Den skjebnesvangre lørdagen i juli har det gått et halvt år siden Robert var på opplæring hos brannvesenet. Siden den gang har han fått seg jobb i Norges Bank. Han er fortsatt en del av brannvesenets mannskap, men er aldri blitt kalt ut på oppdrag.

Klokken er halv ett om natten da Robert gjennom et automatisk varslingssystem får en SMS med forespørsel om å bistå under etterslukking i Nes.

Robert spør Linn om han kan dra ut. Linn spør om han har lyst. Robert svarer at det er krise, at behovet for nye mannskaper er stort.

Like etter er 33-åringen på vei ut i nattemørket. Han møter opp på stasjonen i Eidsvoll og drar videre ut til brannområdet ved Kjærnsmo i Nes.

– Må selv ta ansvar

Robert skal bistå under etterslukkingen av den massive skogbrannen som har herjet tidligere på dagen. Nå er den under kontroll, men bakken er fortsatt varm. Det er ikke så mye som skal til før flammene blusser opp igjen.
Brannfeltet ligger rundt tre kilometer fra hovedveien og halvannen kilometer fra en traktorvei. Samtidig brenner det i et annet skogområde fire kilometer i luftlinje fra Kjærnsmo.

Før de dro fra stasjonen i Eidsvoll til brannfeltet, ble Robert spurt om han hadde tilstrekkelig opplæring. Det svarte han at han hadde, ifølge ulykkesrapporten til Øvre Romerike brann og redning.

I den samme rapporten hevdes det at det er opp til den enkelte brannkonstabelen å avgjøre hvorvidt du selv er skikket til å gå til innsats.

– Det er arbeidsgivers ansvar at de som sendes ut i skogbrann har den nødvendige opplæringen, utstyret og at vedkommende er helsemessig i stand til det, understreker avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Brannsjef John Arne Karlsen påpeker at Robert var en del av frimannskapene.

– Frimannskaper har normal frihet. De må derfor selv ta ansvar for at de er skikket til å delta på oppdraget. Er du syk, har tatt et vinglass eller oppholder deg langt unna brannstasjonen, er du ikke tilgjengelig og kan ikke gå i tjeneste raskt. I tillegg gjør utrykningsleder på det enkelte vaktlag en vurdering når medarbeideren møter på stasjonen eller skadestedet. Dette gjøres for å være trygg på at medarbeideren er skikket til tjeneste på det aktuelle tidspunktet.

VED BRANNSTEDET: I begynnelsen av desember møtte VG brannsjef John Arne Karlsen i Øvre Romerike brann og redning (ØRB) ved Kjærnsmo i Akerhus. Foto: Cicilie S. Andersen, VG

Klimaendringene skaper nye problemer

Dagens system for opplæring av brannmannskaper er under revidering. Utdannelsen skal bli mer omfattende i form av en egen fagskole og en toårig utdannelse.

– Det var på høy tid, sier Anne Rygh Pedersen i DSB om revideringen av forskriften.

– Alle forskrifter har en levealder. Denne er fra 2002. Samfunnet har utviklet seg siden den gang.

Skogbrannslukking er et av fagfeltene som skal bli mer omfattende i utdannelsen.

– Det er ingen tvil om at klimaendringene skaper oppgaver og nye oppdrag for brann- og redningsvesenet. I sommer gikk vi fra flom og rett over i skogbrann, påpeker Rygh Pedersen.

Brannsjef John Arne Karlsen i Øvre Romerike brann og redning støtter det nye utdanningsløpet, samtidig som han peker på én utfordring for det kommunale brannvesenet: Finansieringen.

I dag er det lagt opp slik at kommunene selv må betale for utdanningen til brannmannskapene. I Øvre Romerike brann og redning sitt tilfelle drives det av et interkommunalt selskap som består av seks eierkommuner: Nes, Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad og Ullensaker.

– I flere år ble det overført øremerkede midler i rammetilskuddet fra staten til kommunene for å delfinansiere grunnkurs for deltidsbrannmannskaper. Dette tilskuddet ble tatt vekk i 2018. Tilskuddet utgjorde for oss i gjennomsnitt 360.000 kroner per år. I 2018 har vi fått bevilget et tilsvarende beløp fra kommunene, sier brannsjefen.

Med den nye utdanningsordningen som er på trappene, vil fagskolen bli en offentlig godkjent utdanning der du kan låne penger i Statens lånekasse dersom du skal studere på heltid, ifølge DSB.

– Etter innføring av fagskole får kommunene en ferdig utdannet brannkonstabel, kostnadsfritt. Deltidsutdanningen blir mer som i dag, påpeker Rygh Pedersen.

ETTERSLUKKING: Dette bildet ble tatt morgenen Robert var ute på sitt første oppdrag. 33-åringen publiserte det selv på Facebook. Foto: Privat

Fant kjærligheten i Afghanistan

Robert Odden blir født 14. mars 1985. Han vokser opp på Råholt i Eidsvoll og tar utdannelsen sin i Forsvaret. Han blir sendt til Afghanistan og Tsjad.

I januar 2014 ankommer de norske troppene ankommer NATO-leiren for National Support Element i Mazar-i-Sharif nord i Afghanistan. De har nettopp vært gjennom tre måneder med opptrening på Setermoen i Troms. Nå har de seks måneder foran seg i leiren.

I Mazar kan det bli ti minusgrader om natten og like mange plussgrader om dagen. Når solen står på i de varmeste månedene av året, blir området som en ørken. Alt tørker bort.

Bare 28 år gammel får Robert ansvar for all logistikk av norsk utstyr og personell som går inn og ut av Afghanistan. Og til tross for sin unge alder får han raskt respekt fra de eldre kollegene.

– Det var nesten umulig ikke å like ham, forteller Jørn-Omar Teigen, som var troppssjef og hadde Robert som sin overordnede.

SAMBOERE: Robert og Linn møttes da de begge tjenestegjorde i Afghanistan i 2014. To år senere fikk de datteren Nora. Foto: Privat

Han og Robert hilste på hverandre for første gang da de var på trening på Setermoen i forkant av Afghanistan-turen.

– Da tenkte jeg: «Denne unge gutten skal være min sjef», minnes Teigen lattermildt.

Tankene om aldersforskjellen på 20 år gikk raskt over. Robert ble ansett som en leder som tok kollegene på alvor og som stilte opp. Omsorgsfull var han også.

– Robert kunne komme ut av intet og gi deg en skikkelig god klem. Og de klemmene varte ikke i tre sekunder – det var virkelig lange og gode klemmer han delte ut. Samboeren min sier at jeg skulle ha gitt like gode klemmer som Robert, forteller Teigen.

I Afghanistan møtte Robert også hun som skal bli hans samboer – Linn.

Han var avdelingsleder for Forsvarets transportkontroll, hun for Militærpolitiet.

Etter å ha tjenestegjort seks måneder i Afghanistan, flyttet de inn sammen hjemme i Norge sommeren 2014. To år senere fikk de Nora.

– Robert var en ja-person. Han sa aldri nei til å jobbe overtid, og var alltid oppofrende i jobbene han hadde, forteller Linn.

– Han ga 100 prosent, og det skulle mye til for at han meldte seg syk.

Linn Gluggvasshaug og datteren Nora hjemme på Råholt i Akershus. Foto: Helge Mikalsen, VG

Da han i sommer ble spurt om å bistå under etterslukkingen ved Nes, var det ingen overraskelse at han sa ja.

– Han stilte opp da det gjaldt som mest, sier brannsjef John Arne Karlsen.

Han beskriver Robert som en arbeidstager som alle beredskapsetater kunne ønske seg.

33-åringen var motivert og søkende etter nye oppgaver, en som alle trivdes med å være rundt.

I Norges Bank hadde Robert en betrodd stilling som sikkerhetsinspektør. Han var sjåfør for toppledelsen, i tillegg til at han transporterte flere av sentralbankens verdier.

– Han er vel absolutt det du kan beskrive som en kjernekar, sier Roberts tidligere sjef, sikkerhetsdirektør Carl-Axel Hagen i Norges Bank.

STERKE INNTRYKK: Roberts dødsfall har preget hele brann-Norge, forteller ØRB-sjef John Arne Karlsen. Her med Øyvind Grimstad i Sivilforsvaret, som også var på vakt under den dramatiske hendelsen i sommer. Foto: Cicilie S. Andersen, VG

Hadde ikke samband

I bilen den juli-lørdagen, på vei til etterslukkingen i Nes, beskrives stemningen som god, ifølge ulykkesrapporten.

Mannskapene får inntrykk av at Robert er en blid person, og at han er i god fysisk form.

De kjører mot Kjærnsmo og videre oppover en traktorvei. Både brannvesen og Sivilforsvaret er på plass. Nye mannskaper skal avløse vaktlaget som har slukket skogbrann i flere timer. De har kontroll i brannfeltet. Gjennom natten skal de nye mannskapene sørge for at flammene ikke blusser opp igjen.

Oppdraget til Robert er å bidra med slangeutlegg, slik at mannskapene har rikelig med vann tilgjengelig for å holde temperaturene i bakken nede.

Han er utstyrt med støvmaske, lykt, vernebekledning og hjelm, kommer det frem i ulykkesrapporten til Øvre Romerike brann og redning. Ifølge forskriften om organisering og dimensjonering av brannvesen skal personalet også ha samband på seg når det anses som nødvendig for innsats og sikkerhet.

Robert har ikke samband.

Til VG forteller brannsjef John Arne Karlsen at det i Øvre Romerike brann og redning ikke er noe krav om at hvert enkelt mannskap har en egen terminal for nødnett på seg. I vaktlagene, som vanligvis består av fire personer, bør minst én av dem ha en slik terminal. Det varierer fra ulike situasjoner, forklarer brannsjefen.

Ifølge brannvesenets ulykkesrapport jobber brannkonstabelen og Robert ca. 150 meter fra hverandre under etterslukkingen.

I rapporten heter det at mannskapene oppfattet det slik at Robert «ikke så det som utfordrende å bli tildelt dette området med øvrige brannmannskaper et stykke unna ham.»

Underveis oppstår det vannmangel i området Robert har ansvar for. Deler av skogbrannen har blusset opp igjen i et område like ved, men slangen Robert bruker, er ikke lang nok. Siden han ikke har en egen nødnettradio, går han bort til kollegaen for å gi beskjed om vannmangelen.

«Avstandene mellom etterslukk-områdene var ikke større enn at man kunne rope beskjeder til hverandre, selv om man fysisk ikke hadde øyekontakt grunnet trær og høydeforskjeller i terrenget», heter det i rapporten.

«Mann nede! Mann nede!»

I løpet av natten går kollegaen bort til Robert for å spørre hvordan det går med arbeidet, og om det er noe han trenger bistand til. Han får bekreftet fra Robert at alt står bra til. Han oppfatter det som at Robert har lave skuldre. Etterslukkingen foregår stille og rolig. Mannskapene fra Sivilforsvaret er i området med dem.

I syvtiden om morgenen 14. juli i fjor sender Robert en tekstmelding hjem til Linn.
Oppdraget er snart ferdig. Han skal snart bli avløst og skal skynde seg hjem, skriver han. Og så skal familien reise på sommerferie til telemarkskysten.

«Det er ikke noen hast», skriver Linn beroligende tilbake.

Men så blir det stille fra Robert. Linn forsøker å ringe ham, uten å få svar. Hun sender en melding og spør om han kan stoppe innom butikken på vei hjem. Hun hører aldri noe tilbake og slår seg til ro med tanken om at oppdraget sikkert har drøyd ut i tid.

I det samme tidsrommet jobber flere av mannskapene fra Sivilforsvaret med å slukke åpne flammer i en skråning. Etterslukkingen har gått stille og rolig for seg gjennom natten, men nå har solen stått opp, og den kraftige varmen er tilbake.

Flammene begynner så smått å blusse opp igjen.

På vei tilbake fra slukningsarbeidet ser Øyvind Grimstad fra Sivilforsvaret noe som kan ligne et godt motiv for et bilde. Det damper fra bakken, og solen skinner gjennom. Han stopper opp, knipser et par bilder.

Idet han tar det siste bildet, hører han høye rop.

«Mann nede! Mann nede!»

Flere uavklarte svar

Klokken er 08.58. Brannkonstabelen som roper er for langt unna Grimstad til at de kan se hverandre. Han løper bort og ser at det er Robert som er funnet på bakken.

Mannskapene på stedet går i gang med livreddende arbeid. Samtidig blusser flammene opp igjen rundt dem.

Et Sea King-helikopter blir tilkalt for å hente Robert. Vinden fra helikopteret setter fyr på vegetasjonen i skogen. Trær faller over ende.

– Det gikk fra å være en helt normal innsats, til at jeg tenkte «Dette er farlig. Nå er det alvor», forteller Andreas Hjortland, som ledet Sivilforsvarets mannskaper på stedet.

Et par timer senere blir Linn varslet av brannsjefen. Han forteller at Robert er sendt til Ullevål sykehus med helikopter.

På sykehuset forteller legen at tilstanden er kritisk.

«Er det hodet eller hjertet?» spør Linn.

«Det er begge deler», svarer legen.

Hva skjedde med Robert?

Politiet startet en umiddelbar etterforskning. som fremdeles pågår, et halvt år senere.

Brannkonstabelen som fant Robert livløs på bakken, ønsker ikke å uttale seg til VG av hensyn til politietterforskningen.

Robert var alene da han ble funnet livløs. Et av spørsmålene samboeren sitter igjen med, er hvor lenge han hadde ligget alene i skogen.
Svaret er fortsatt uklart.

ALENE: Også dette Facebook-bildet ble publisert av Robert i morgentimene før han døde. Foto: Privat

Undersøker utstyret

På spørsmål fra VG om hvorvidt brannmannskap skal være alene under innsats i felten, svarer brannsjef John Arne Karlsen at det ikke finnes prosedyrer som sier at mannskap ikke kan jobbe alene.

– Terrengforholdene på Kjærnsmo medførte at de ikke så hverandre hele tiden, men avstandene var ikke større enn at de kunne rope til hverandre, sier brannsjefen.

Han beskriver hendelsen som «dypt tragisk».

– Tapet har vært tungt for alle som jobber i Øvre Romerike brann og redning. Det har preget hele Brann-Norge, sier Karlsen.

Linn har lest brannvesenets rapporter etter ulykken, uten at det har gitt svar på hva som faktisk skjedde med Robert. Men onsdag denne uken ble selve dødsårsaken kjent:

Robert Odden døde av en hjertefeil i kombinasjon med fysisk aktivitet, ifølge obduksjonsrapporten.

Parallelt har politiet undersøket om forholdene Robert jobbet under, kan ha forårsaket dødsfallet.

– Vi undersøker blant annet utstyret som var i bruk, opplyser etterforskningsleder Frode Andreassen ved seksjon for økonomi og spesialetterforskning i Oslo politidistrikt.

På spørsmål om hvordan saken blir tatt videre, opplyser Andreassen at politisaken nå blir oversendt Arbeidstilsynet for videre vurdering. Det er påtalemyndigheten som til slutt skal vurdere om det foreligger straffbare forhold.

– Det er en utrolig lettelse å få svar. Det er det jo ikke alle som får. Samtidig er det tragisk at vi ikke har visst om hjertefeilen tidligere, sier Linn om obduksjonsrapporten.

Hun er ikke ute etter å fordele skyld. Hun vil bare ha et svar.

– Og at rutinene i brannvesenet endres, slik at sikkerheten ivaretas. Koste hva det koste vil.

BEGRAVELSEN: I slutten av juli var mer enn 450 personer med på å ta et siste farvel med Robert i Eidsvoll kirke. - Han kjente mange. Kirken hjemme på Råholt ble for liten, forteller samboeren. Hun er takknemlig for all bistanden familien har fått fra brannvesen og lokalbefolkning etter hendelsen. Foto: Privat

Spør etter pappa hver dag

Under begravelsen i Eidsvoll kirke tok mer enn 450 personer et siste farvel med Robert. I dagene og ukene som fulgte var datteren Nora preget av sorg, sinne, tårer og mareritt. Hun var redd for at moren også skulle bli borte.

– Nora skjønte at noe hadde skjedd fra dag én, sier Linn.

– Hun slapp meg ikke av ut av synet. Hun var med meg overalt, om det var hjemme i huset, eller når vi var ute. Jeg måtte forklare hvor jeg skulle, og at jeg snart kom hjem igjen. Da var det greit.

Nå spør toåringen etter pappaen sin hver eneste dag. Hver gang forklarer Linn at han er borte, at han fikk «aua» i hjertet sitt, og at han ikke kommer hjem igjen.

Familie og venner av har opprettet et eget fond til Nora, slik at hun kan få seg en utdannelse og med alderen kjøpe seg bolig.

– Hun skal ikke mangle noe, selv om hun mangler en pappa. Det er helt enormt hvor mye folk har bidratt med. Oppfølgingen fra brannvesenet har vært langt utover det vi kunne forvente. Vi er blitt oppringt for å høre hvordan det går, og om det er noe mer de kan gjøre for oss, sier Linn.

AFGHANISTAN: Robert var avdelingsleder for transportkontrollen av norsk utstyr og personell inn og ut av landet. Foto: Privat

Tiden etter dødsfallet har vært spesiell for brannvesenet på Øvre Romerike.

– Vi kommer aldri til å glemme de mange og samtidige skogbrannene på Østlandet som var sommeren 2018, sier John Arne Karlsen i Øvre Romerike brann og redning.

– Vi kommer heller aldri til å glemme at vi mistet en av oss – brannkonstabel Robert Odden – mens vi kjempet mot disse brannene. Hele brannmiljøet i Norge føler med oss.

Kilder: Øvre Romerike brann og redning (ØRB) ulykkesrapport, dokumenter fra ØRB som viser korrespondanse mellom Robert Odden og arbeidsgiver, Arbeidstilsynets tilsynsrapport, ØRBs risikoanalyse, Forskriften om organisering og dimensjonering av brannvesen, Veiledning til forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, «Grunnkurs skogbrann 2018» fra Norges brannskole.

Vinn Gull i VG+

Dagens kode: GULL655

Send SMS med koden til 2424. Tjenesten koster 1 kr.

Ved å delta i konkurransen samtykker du til at vi kan kontakte deg på SMS med relevant informasjon om konkurransen «Finn Gull i VG». Les mer om konkurransen her »

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder