OPPGITT: – Det er sløsing med offentlige midler som kunne kommet elevenes arbeids- og læringsmiljø til gode på andre måter, mener hovedverneombud Einar Osnes i Utdanningsetaten om toppsystem-saken. Foto: Trond Solberg, VG

Hovedverneombud om toppsystem-saken: «Sløsing med offentlige midler»

Hovedverneombud i Utdanningsetaten i Oslo Einar Osnes reagerer sterkt på VG-avsløring. Næringsbyråden ber også de ansvarlige om svar.

VG har avslørt at Oslo kommune betalte flere titalls millioner for fiaskoprosjekt – kalt «toppsystemet». Det omfattende driftssystemet for Osloskolene skulle sikre lavere drifts- og energikostnader, ved at skolenes tekniske anlegg skulle overvåkes og styres sentralt fra lokalene til Undervisningsbygg på Helsfyr i Oslo.

Utdanningsetaten er bruker av byggene Undervisningsbygg bygger, eier og forvalter.

– Vi var overhodet ikke involvert i denne prosessen, og det reagerer jeg sterkt på, sier hovedverneombud Einar Osnes i Utdanningsetaten til VG.

– Det er jo rektorene på skolene som har ansvaret for helse, miljø og sikkerhet, ventilasjon og inneklima. Dermed burde arbeidet med toppstyringssystemet også vært forankret hos oss som representerer brukerne av byggene, sier Osnes videre.

les også

Toppsystem-saken: Erkjente fiasko i 2016 – fortsatte prosjektet

– Hva synes du om at Undervisningsbygg har brukt flere titalls millioner på et system som ble forkastet etter cirka fire år?

– Det er slettes ikke bra. Det er sløsing med offentlige midler som kunne kommet elevenes arbeids- og læringsmiljø til gode på andre måter. Dessuten har det skapt mye irritasjon på skolene. Vaktmestere og driftsansvarlige har opplevd seg overstyrt og satt ut av spill på det området de opplever at de skal ha ansvaret for, sier han.

Han mener det på mange måter er bedre at skolene selv har styringen på driftsanleggene, fremfor et slikt toppsystem.

Knut Myhrer var hovedverneombud for de ansatte i Osloskolen før Einar Osnes tok over i 2014. Han bekrefter at det mislykkede toppsystemet ble innført over hodet på dem som skulle bruke skolene.

Tidligere hovedverneombud i Utdanningsetaten Knut Myhrer. Foto: Terje Bringedal, VG

Bekrefter problemer

– Utdanningsetaten og vernetjenesten har ikke vært involvert eller hatt medvirkning i prosjektet, bekrefter også Harald Øvland, som leder avdeling for skoleanlegg i Utdanningsetaten.

– Kunne dette ha vært bedre forankret hos dere?

– Utdanningsetaten mener generelt at medvirkning fra Utdanningsadministrasjonen og vernetjenesten sentralt bidrar til å redusere risiko, sier han.

Øvland forteller at de har hatt flere møtefora med Undervisningsbygg der feil og mangler ved skolebyggene, herunder toppsystemet, er blitt tatt opp. Han bekrefter at prosessen med implementering av det ambisiøse driftssystemet ga skolene problemer med temperaturstyring og inneklima.

– Hvordan har Utdanningsetaten fulgt opp disse problemene mot Undervisningsbygg?

– Oppfølging av ulike feil og mangler ved skolebyggene har vært et hovedsatsingsområde for Utdanningsetaten, og problemene har jevnlig vært tatt opp med Undervisningsbygg, både på ledernivå og operativt for de enkelte tilfellene. Omfanget av feil og mangler er blitt redusert de siste årene, sier Øvland.

Har bedt om redegjørelse

Næringsbyråd i Oslo Kjetil Lund (Ap) sier det er vanskelig å vurdere grunnlaget for avtalen Undervisningsbygg inngikk i 2012, under et annet byråd.

– Administrerende direktør sier at anskaffelsen ikke ble gjort for å spare penger, men for å få en bedre styring av ventilasjon og varme på skolene. Jeg merker meg imidlertid at Undervisningsbygg erkjenner at de ikke satt på tilstrekkelig kompetanse eller ressurser internt for å følge opp prosjektet på en god nok måte fra start. Jeg har derfor bedt styret i Undervisningsbygg om en redegjørelse av saken, sier han videre.

les også

Vaktmester: – Vi fikk et jævlig dårlig anlegg

Kan ikke huske å ha blitt involvert

Tidligere kultur- og næringsbyråd Hallstein Bjercke (V) kan ikke huske eller finne dokumenter som tyder på at han har vært involvert i toppsystem-prosessen.

Han synes saken vitner om at toppsystemet, som aldri fungerte som planlagt, ikke har hatt tett nok oppfølging.

– Det er betenkelig, og ut fra VGs artikkel om toppstyringen, er ikke dette noe godt styrt prosjekt. Formålet virket bra, men når det er avdekket vesentlige avvik underveis, da skal dette tas opp, sier Bjercke.

SKUFFET: Tidligere kultur- og næringsbyråd Hallstein Bjercke (V) ser på toppsystemet som et lite godt styrt prosjekt. Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Tok selvkritikk

Administrerende direktør i Undervisningsbygg Rigmor Helene Hansen mener hun har fått noe igjen for investeringen.

– Vi sitter tross alt igjen med dette styringssystemet på cirka 30 skoler. Det er også gjort forberedende arbeider i dette prosjektet som ligger til grunn for de systemene vi bruker i dag og som fungerer, sier hun.

– Dessuten er det viktig å få presisert at vi sa opp avtalen med Hoist i 2016, fortsetter hun.

Til kritikken fra Utdanningsetaten, sier hun at tekniske anskaffelser – som toppsystemet – hører inn under Undervisningsbyggs ansvars- og fagområde.

RISIKO: – Du kan si at det er jo alltid en viss risiko i forhold til å gjøre nye ting. Men det var ikke noe som tilsynelatende var umulig, sier administrerende direktør Rigmor Helene Hansen i Undervisningsbygg om toppsystemet. Foto: Trond Solberg, VG

Hansen har tidligere erkjent at Undervisningsbygg «ikke satt på tilstrekkelig kompetanse eller ressurser internt for å følge opp prosjektet på en god nok måte fra start» og at prosjektet ikke gikk som planlagt.

– Dette er en avsluttet sak, sier styreleder Ingrid D. Hovland til VG.

– Min konklusjon er at det er redegjort for det på en god måte. Det er en veldig kjedelig sak og det er viktig at styret og administrasjonen legger opp til at vi ikke får en slik sak igjen, sier hun videre.

Tidligere styreleder i Undervisningsbygg, Steinar Manengen, ønsker ikke å uttale seg ettersom han er ute av styret.

SENTRALEN: Undervisningsbyggs lokaler på Helsfyr i Oslo. Herfra skulle toppsystemet kunne snakke med komponenter på alle Osloskolene, hvis prosjektet hadde gått som planlagt. Foto: Trond Solberg, VG

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder