DRAPSFORSØK: Forfatter Salman Rushdie og forlagsdirektør William Nygaard under den tradisjonelle hagefesten til Aschehougs forlag. Bildet er tatt i 1992, ett år før Nygaard blir utsatt for drapforsøket utenfor sitt hjem i Oslo.
DRAPSFORSØK: Forfatter Salman Rushdie og forlagsdirektør William Nygaard under den tradisjonelle hagefesten til Aschehougs forlag. Bildet er tatt i 1992, ett år før Nygaard blir utsatt for drapforsøket utenfor sitt hjem i Oslo. Foto: MORTEN HOLM NTB / SCANPIX

Nygaard-saken: Hard kritikk mot politiet

INNENRIKS

Vitner som ikke ble tatt på alvor, tips som aldri ble fulgt opp og en overraskende løslatelse: Dette er polititabbene i Nygaard-saken.

Publisert: Oppdatert: 10.10.18 15:27

11. oktober 1993 ble William Nygaard forsøkt drept utenfor sitt hus i Oslo. 25 år senere er kriminalgåten fortsatt uløst. Mange har kritisert politiets etterforskning. Spesielt har etterforskerne fått kritikk for ikke å vurdere drapsforsøket som en terrorhandling og et angrep på ytringsfriheten.

– Det hadde vært andre store, medieomtalte saker i Skandinavia på den tiden, som fikk kritikk for å henge seg opp i ett spor, og jeg tror man var redd for det. Jeg tror også det skyldtes at terrorisme på norsk jord dengang var helt uhørt, det å utløse skudd på åpen gate i Norge, det måtte knyttes til kriminelle miljøer eller andre typer forklaringer enn terrorisme, som jo dette var, sier Mads Nygaard, William Nygaards sønn og nåværende forlegger i Aschehoug, til VG.

En av kritikerne er journalist og forfatter Odd Isungset, som har gitt ut to bøker om attentatet.

Nå, 25 år etter attentatet, har Kripos tatt ut flere siktelser mot flere personer i saken. Det var i siste liten. Torsdag 11. oktober er foreldelsesfristen for saken.

– Jeg var redd for at hele saken kom til å gå mer eller mindre i glemmeboken. Timeglasset var i ferd med å renne ut, sier Isungset til VG.

Hull i etterforskningen

Nygaard, som da var forlegger i Aschehoug, ble skutt tre ganger utenfor sitt hjem i Oslo kort tid etter forlaget utga Salman Rushdies roman «Sataniske vers». Den iranske statslederen ayatollah Ruhollah Khomeini utstedte en fatwa over Rushdie og forleggere som ga ut boken hans.

Gjennom flere år har Isungset avdekket det han mener er mangler i politietterforskningen i Nygaard-saken. Her er noen av dem:

  • Politiet fulgte aldri opp et tips fra lederen i den norske Rushdie-komiteen.
  • Informasjon fra et sentral nabovitne ble rotet bort.
  • Nabovitner fortalte om mystiske personer i nabolaget kun dager før Nygaard ble skutt, men hevder at politiet ikke tok dem på alvor.
  • En norsk-pakistansk mann som tidlig ble siktet i saken, ble arrestert i 1998. Dagen etter ble han løslatt. Isungset mener at mannen ved en feil ble løslatt tidligere enn planlagt.

Den aktive etterforskningen av attentatforsøket ble avsluttet i 1995. Kort tid etter hadde Kripos en gjennomgang der de fant «betydelige mangler» ved etterforskningen. De kom deretter med en anmodning om at etterforskningen skulle tas opp på ny. I 2007 ble saken henlagt.

– Skjevt ut fra start

William Nygaard selv har vært kritisk til politiets etterforskning av saken.

– De kom jo skjevt ut fra start med et lite kompetent lag. Alt kollapset. Politiet hadde sett hvordan Palme-saken hadde kjørt seg fast i ett spor, og de ville gå bredt ut. Dermed undervurderte de det viktigste: Fatwaen som lyste død over alle som utga Sataniske vers, sa Nygaard til Aftenposten i 2010.

Lasse Qvigstad var førstestatsadvokat i Oslo fra 1996 til 2010. I 2012 gikk han hardt ut mot politiets arbeid for å oppklare drapsforsøket.

– Denne saken er jo et angrep på helt sentrale verdier i vårt samfunn. Det er altså noen som ønsker å kneble en forfatter og det går rett inn i kjerneverdier som ytringsfrihet, sa Qvigstad til NRK.

– Nettopp av den grunn burde jo saken vært gitt lang og høy prioritet i politiet. Og det bør man jo ta selvkritikk på i dag, uttalte Qvigstad.

– Løse tråder

Han gikk gjennom dokumentene i saken i 2009. Det førte til at Kripos ble bedt om å etterforske saken på nytt. Riksadvokaten ba da om at saken skulle sendes til andre politidistrikter enn Oslo.

– Det var avhør som ikke var gjennomført som åpenbart skulle vært gjennomført og det var for mange løse tråder i saken. Jeg var litt overrasket over at politiet ikke hadde fulgt opp dette, sa Qvigstad den gangen.

Qvigstad ønsker ikke å kommentere saken ytterligere i dag, men sier til VG at han fortsatt står inne for kritikken han kom med for seks år siden.

Også Kripos-sjef Ketil Hauaas har vært kritisk til hvordan politiet har håndtert saken.

– Politiet gjorde noe, men det ble ikke gjort fullstendig, og det ble ikke fullendt. Konklusjonen var at saken ble lukket, til tross for at det da gjenstod adekvate etterforskningsskritt, sa Haukaas til NRK i 2012.

Da var han fungerende leder for Kripos.

Angrep på ytringsfriheten

– Noe av det som slo meg, var hvor lite sentralt Rushdie-sporet var helt i starten av etterforskningen, sier Anine Kierulf, fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter.

Hun tror saken hadde blitt prioritert høyere, dersom politiet allerede fra starten hadde sett på attentatet som et angrep på ytringsfriheten.

– Den typen trusler mot ytringsfriheten ble ikke sett på som nærliggende. Ytringsfrihet som samfunnsfenomen er sterkere fremme i bevisstheten, blant annet på grunn av terrorhandlinger, sier Kierulf.

Avviser kritikken

Tidligere etterforskningsleder Leif A. Lier ledet etterforskningen av attentatet mot Nygaard i 1993.

Han kjenner seg ikke igjen i kritikken av etterforskningens tidlige fase.

– Vi gjorde en kjempejobb, og vi gjorde alt vi kunne, sier Lier til VG.

Han forteller at Oslo politidistrikt ba Kripos om en tilbakemelding på etterforskningen, og at de kom med en oppfordring om å avhøre norsk-pakistaneren.

– Han ville ikke la seg avhøre for politiet, kun rettslig. Ingen kan tvinges til å forklare seg for politiet, sier Lier.

– Jeg har aldri erkjent at politiet ikke gjorde en god nok jobb, understreker han.

Her kan du lese mer om