KAN SMILE: Landbruksminister Jon Georg Dale, i bakgrunnen står leder Ann Merete Furuberg i Norsk bonde- og småbrukerlag under deres landsmøte i november i fjor.
KAN SMILE: Landbruksminister Jon Georg Dale, i bakgrunnen står leder Ann Merete Furuberg i Norsk bonde- og småbrukerlag under deres landsmøte i november i fjor. Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

Dale åpnet lommeboken for bøndene: Enighet om årets oppgjør

Publisert: Oppdatert: 16.05.18 20:38

Del saken på:

Lenken er kopiert
INNENRIKS

Den blågrønne regjeringen er enig med bøndene om å overføre 1,1 milliarder kroner til jordbruket i årets oppgjør.

For første gang i regjeringen Solbergs historie har begge organisasjonene i jordbruksoppgjøret – både Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag – kommet til enighet med staten om en ny jordbruksavtale.

Avtalen ble presentert av landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp), leder av Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, og leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg, under en felles pressekonferanse onsdag kveld.

– Jeg er glad for at vi nå har fått en avtale som følger opp prioriteringene i statens tilbud. Det styrker norsk matproduksjon, sier Dale.

Tiltak for små fjøs

Staten har kommet landbruksorganisasjonene i møte på kravet om tiltak for å dempe dagens overproduksjon av melk, svin, sau og kylling, som det produseres mer av enn det bøndene får solgt. Dette var svært viktig for næringen på både kort og lang sikt og sterkt medvirkende til at bøndene kunne inngå avtale med staten i år, opplyser leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

Bondeorganisasjonene krevde nye tiltak for å regulere markedet, noe staten i utgangspunktet har vært skeptisk til.

Staten har også gått med på nye tilskudd for å styrke inntektene for de minste og mellomstore gårdsbrukene, som var et viktig krav fra organisasjonene. Et nytt strukturtilskudd til bønder med nedtrapping av støtte opptil 50 kyr, skal være en del av løsningen. Organisasjonene krevde opprinnelig en nedtrapping opp til 43 kyr.

Den blågrønne regjeringens opprinnelige tilbud om budsjettstøtte ble omtalt som historisk høyt, men bøndene krevde dobbelt så mye i statsstøtte og viste til at de strever med økende kostnader.

Bøndene mente statens opprinnelige forventninger om hvor mye høyere inntekter bøndene kan forvente fra salg i markedet, var urealistisk. Bøndenes krav hadde en ramme på totalt 1,83 milliarder kroner, mens statens første tilbud lød på totalt 1 milliard kroner.

Ville hjelpe de små

Et viktig krav for bondeorganisasjonene er å styrke inntektene for de minste og mellomstore gårdsbrukene. De foreslo et nytt, målrettet tilskudd til melkebruk med 15–30 kyr, med en nedtrapping for bruk opp til 45 kyr. De største brukene skulle ikke få noe. Staten skal ha kommet jordbruket delvis i møte når det gjelder dette og kravet om et nasjonalt setertilskudd, melder Nationen. Det er likevel uklart om det er godt nok for å dra en avtale i havn.

Et sentralt spørsmål i forhandlingene har vært om man kan bedre balansen mellom produksjon og etterspørsel. Det produseres mer lamme- og sauekjøtt, svin, kylling og melk enn det bøndene får solgt. Bondeorganisasjonene vil ha nye tiltak for å regulere markedet, men dette har staten vært skeptisk til.

Denne artikkelen handler om