OPPGITT: Generalsekretær Katinka R. Sporsem i Norsk Flygerforbund reagerer på en rekke sider ved anbud og tilbud til selskapet som har vunnet ambulanseflykontrakten i Norge.
OPPGITT: Generalsekretær Katinka R. Sporsem i Norsk Flygerforbund reagerer på en rekke sider ved anbud og tilbud til selskapet som har vunnet ambulanseflykontrakten i Norge. Foto: Helge Mikalsen

Luftambulansekrisen: Tilbød piloter 40.000 kroner for å ha null sykefravær

Publisert: Oppdatert: 08.05.18 16:56

Del saken på:

Lenken er kopiert
INNENRIKS

Selskapet som skal overta ambulanseflygningene i Norge ville inngå avtale om å gi de ansatte en lønnsbonus om de ikke var borte fra jobb i løpet av året.

– Dette er en uakseptabel ordning, som gjør at man som pilot og ansatt kan oppleve press på å jobbe når man i stedet burde vært i sengen. Ut i fra flysikkerhetsvurderinger er det skremmende dersom et flyselskap vil ha slike ordninger, sier generalsekretær Katinka R. Sporsem i Norsk Flygerforbund til VG.

Det har skapt både engasjement og protester at britiskeide Babcock Scandinavian Air Ambulance skal overta ambulanseflygningene i Norge.

VG har sett forslaget de ville ha fagforeningen med på. Der står det:

«Det ytes et produktivitetstillegg til flygere-schedule duty som har under 0 % fravær fra arbeid gjennom et helt kalenderår på kr. 40 000.»

Bytte etter 27 år

Etter 27 år med norske Lufttransport FW som ansvarlig selskap, har britiskeide Babcock Scandinavian AirAmbulance vunnet kontrakten om å fly ambulansefly for Luftambulansetjenesten i Norge fra 1. juli 2019.

Det har allerede skapt problemer fordi Babcock har brutt forhandlingene om å overta piloter og personell fra Lufttransport FW.

Ansatte i Lufttransport FW frykter for at de ikke får fortsette i tjenesten, og har allerede begynt å søke seg vekk fra Lufttransport FW. Det skaper problemer for selskapet som skal drifte ambulanseflyene i Norge i over ett år til og flere ambulansefly har blitt satt på bakken, på grunn av manglende personell.

Av 103 piloter ønsket 91 å bli med videre. 12 piloter har allerede har sagt opp, ifølge Sporsem, som organiserer pilotene som er involvert.

– Det var akkurat dette vi advarte mot ville komme til å skje. Luftambulansetjenesten HF, som er ansvarlig for ambulanseflytjenesten, lyttet ikke og valgte ikke å sikre at nøkkelpersonell som ambulanseflygere ble med videre. Dette ble gjort på redningstjenesten på Svalbard, hvor Justisdepartementet gjorde det klart i anbudskriteriene at piloter og redningsmenn skulle følge med over til selskapet som vant anbudet, sier Sporsem:

– Livsviktig

– Luftambulansen er en livsviktig offentlig tjeneste, og da må myndighetene bruke de virkemidlene de har for å sørge for at liv og helse og akuttberedskapen blir ivaretatt, og at folk kan få tryggheten tilbake, sier hun.

Forbundet har siden 1. mars forhandlet for å få til en kollektiv overgang av alle ambulanseflygere fra Lufttransport til Babcock.

– Vi klarte å komme frem til en avtale vi trodde tilfredsstilte begge parter og ble derfor meget overrasket, da Babcock valgte å trekke seg fra den fremforhandlede avtalen. Det ser nå ut som om de i stedet ønsker å ansette individuelt. Problemet er at denne situasjonen nå skaper usikkerhet, og at ambulanseflygerne sier opp i frykt for at de ikke fortsatt har jobb i ambulansetjenesten fra neste sommer. Det er stor etterspørsel etter piloter globalt, og vi er svært bekymret for at problemene med at ambulansefly må settes på bakken, vil vedvare, sier hun.

– Nå må Høie og Luftambulansetjenesten HF ta ansvar. De må sørge for at ambulansetjenesten ikke kollapser, med de følger det har for liv og helse og akuttberedskapen i Norge. Det kan skapes ro i ambulanseflytjenesten dersom man viderefører den erfaring og kompetanse som i dag er i tjenesten, sier Sporsem.

– Dumpet prisen

Norsk Flygerforbund er meget skeptisk til Babcocks anbud og policy.

– De hadde omtrent samme pris som Lufttransport FW, rundt 2,9 milliarder kroner, i første anbudsrunde, men dumpet senere prisen med 300 millioner kroner og vant, til tross for at de blant annet på kvalitetskrav til beredskap kom dårligere ut. De 300 millionene må tas fra et sted, og vi opplever at det er de ansatte som må ta den støyten:

– Vi strakk oss svært langt i forhandlingene, og var villig til å inngå en avtale som medførte opp mot 25 prosent lavere lønn for pilotene, sier hun.

– I forhandlingene med ambulansepilotene sendte Babcock over et forslag til lønnsbonus, et såkalt produktivitetstillegg, som skal gå til piloter med 0 prosent sykefravær. Dette er svært alvorlig, og noe ingen seriøs operatør i luftfarten gjør, da det utgjør en alvorlig trussel mot flysikkerheten, sier hun og legger til: Det er elementært i flysikkerhet og flymedisinen, og det burde være kjent for enhver seriøs operatør at å knytte lønnsbonus til å «presse seg på jobb» ved sykdom ikke fremmer flysikkerhet.

Hun sier at på et generelt grunnlag vil et lønns- og bonustap ved sykedager medføre at noen tøyer grensen.

– Noen kan føle seg tvunget til å gå på jobb selv om man er syk. I luftfarten er det viktig at økonomiske incentiver ikke bidrar til å svekke flysikkerheten. Dersom dette blir lagt på et individuelt nivå bidrar det til å presse piloter til å gå på jobb når de ikke burde. Dette kommer også klart frem i Luftfartsloven, som sier at ethvert besetningsmedlem er pliktig å avstå fra tjeneste ombord hvis man er syk.

– Heldigvis trakk Babcock forslaget om produktivitetstillegg i forhandlingen med Norsk Flygerforbund, og vi forutsetter at dette ikke er en ordning som vil brukes dersom det inngås individuelle avtaler med piloter og andre ansatte, sier hun.

– Det var aldri meningen

Det lover direktør Marius Hansen i Babcock Scandinavian AirAmbulance AB at de ikke vil gjøre.

– Det var aldri meningen at dette forslaget skulle inn i forhandlingene, og det ble
trukket umiddelbart. Vi vil ikke tilby slike bonuser i individuelle forhandlinger.

Han sier denne bonusordningen ikke er endel av selskapets policy i Sverige og England, hvor de har ambulansetjeneste.

Hansen forklarer bruddet slik:

– Vi tok initiativ til forhandlinger fordi vi ønsket å kartlegge om det var
mulig å få til en omforent avtale for pilotene i Lufttransport. Vi måtte
forsikre oss om at den avtalen gjorde at pilotene måtte frasi seg
retten til å kreve at overtakelsen av kontrakten skulle ses på som en
virksomhetsoverdragelse. Da dette ikke kunne garanteres, ble det heller
ikke noen avtale.

– Bedre lønn enn konkurrentene

Han sier de vil gjøre sitt for å sikre at krisen ikke vedvarer.

– Vi vil gjøre det som står i vår makt for å avhjelpe den kritiske
situasjonen. Vi har utvidet fristen for søknader fra piloter i
Lufttransport flere ganger, fordi vi har et sterkt ønske om å ha dem med
videre. Vi ønsker å ansette de beste pilotene. Pilotene fra Lufttransport vil med
stor sannsynlighet få jobb hos oss om de søker innen fristen.

Han sier det vil bli forhandlet frem individuelle kontrakter, «basert på konkurransedyktige betingelser».

– Flygerforbundet at det knapt finnes ledige piloter som har erfaring med å
fly i vanskelige værforhold i Nord-Norge, fordi det er så
stor etterspørsel etter piloter?

– Vi har en veldig god søkermasse med piloter fra Widerøe, Flyviking og
Lufttransport, som alle har den kompetansen vi etterspør. Vi frakter 14000
pasienter årlig i dag, og alle vi ansetter gjennomgår et omfattende
opplæringsprogram for å sikre trygge operasjoner, sier han og legger til:

– Vi tilbyr for eksempel bedre gjennomsnittslønn enn SAS, Norwegian
og Widerøe. Vi håper selvsagt at vi får flest mulig søkere fra
Lufttransport.

Høie: Jeg reagerer kraftig

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) sier til VG at det nå legges planer for å hindre at krisen med fly på bakken eskalerer.

– Lufttransport har skaffet ti nye piloter, som skal erstatte de 12 som har sluttet, fra juni. Samtidig kom det frem på møtet lørdag av ledelsen i Lufttransport sier det er en risiko for at de ikke kan makte å levere en fullverdig tjeneste fremover. Derfor har jeg bedt direktøren i Helse Nord og de tre andre regionene utarbeide planer som gjør at de jobber med løsninger som gjør at tilbudet forblir forsvarlig, selv om Luftransport ikke klare å levere, helt eller delvis.

– Hva skjer hvis 20–40 piloter og annet nøkkelpersonell i Lufttransport finner seg annen jobb, fordi de er usikre på om de får jobb hos Babcock?

– Det er en slik situasjon jeg har bedt helseregionene ta høyde for.

– Kan de skje ved at Babcock overtar tidligere?

– Det er allerede ett av deres fly nå. Men erfaringen var at det var endel praktiske problemstillinger knyttet til denne løsningen som jeg forventes nå rettes opp det. Det viktige er at akuttberedskapen opprettholdes.

– Hva tenker du om dokumentet som viser at Babcock ville tilby ansatte som var friske ett år, 40 000 kroner i bonus?

– Den inneholder elementer jeg reagerer kraftig på; utifra sikkerhetshensyn er det ikke betryggende. Piloter skal ikke oppleve press for å fly hvis de ikke er i form til det.

Denne artikkelen handler om