TAUSHETSPLIKT: Justisminister Tor Mikkel Wara tror taushetsplikten mellom etatene kan gjøre det utfordrende å få stoppet partnerdrap. Her skal det vurderes endringer.
TAUSHETSPLIKT: Justisminister Tor Mikkel Wara tror taushetsplikten mellom etatene kan gjøre det utfordrende å få stoppet partnerdrap. Her skal det vurderes endringer. Foto: Meek, Tore / NTB scanpix

Setter ned ekspertutvalg for partnerdrap

INNENRIKS

Fredag setter justisminister Tor Mikkel Wara ned et eget utvalg som skal gjennomgå partnerdrapssaker, og finne ut av hvorfor så mange varslede drap ikke forhindres.

Publisert: Oppdatert: 12.10.18 08:13

Utvalget skal være ferdig med sitt arbeid og levere en innstilling innen utgangen av 2019.

– Målet er at de har konkrete forslag til konkrete lovendringer eller andre endringer som må gjøres, etter å ha lest alle drapssakene og undersøkt. Det er et poeng å lære av hva som har skjedd, sier Tor Mikkel Wara (Frp) til VG.

VG møter ham sammen med tidligere barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp), som startet å jobbe med saken i sin tid som statsråd.

– Vi skal være veldig glade for at dette endelig kommer nå. Det er første gang vi setter ned et slikt utvalg, så det er banebrytende.

VG-spesial: Partnerdrapene

Majoriteten av drapene er varslet

Fra 2000 til 2016 ble 150 mennesker drept av partneren i Norge. For to år siden omtalte VG alle sakene og møtte flere av de rammede familiene.

I majoriteten av partnerdrapene har enten offeret eller drapsmannen selv vært i kontakt med hjelpeapparatet kort tid før drapet. Likevel har ingen maktet å avverge det fatale.

– Det er det som er utgangspunktet for dette. Vi skal se igjennom og forstå drapene, hva som skjedde i forkant, og på om hjelpeapparatet har vært godt nok, sier Wara.

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm tok for to år siden til orde for en «havarikommisjon» for partnerdrap i VG – en kommisjon som går inn i hver enkelt drapssak og ser på om den kunne vært avverget. Ekspertutvalget regjeringen nå setter har ikke fått i oppdrag å vurdere om det skal settes ned et slikt utvalg, men Solveig Horne utelukker ikke at det kan bli et neste steg.

– Utvalget skal levere en utredning til regjeringen, der de kommer med forslag til hvordan vi skal forbedre dette basert på sakene de har gjennomgått. Og da kan jo en av konklusjonene være at vi trenger en havarikommisjon, sier hun.

Vurderer endring av taushetsplikt

Ekspertutvalget skal ha fokus på nettopp de sakene der drapsofferet har vært i kontakt med hjelpeapparatet tidligere.

– De skal se på hvem de var i kontakt med, hvordan hjelpeapparatet reagerte, hvilke rutiner man har, om det er noe med taushetsplikten mellom de ulike etatene som hindrer det som er nødvendig å gjøre, eller om det er snakk om at det trengs mer kunnskap og kompetanse, sier Wara.

I utvalgets mandat står det at det tas sikte på å fremme et lovforslag for å gi «tilstrekkelig tilgang til taushetsbelagte opplysninger». Justisministeren har en mistanke om at det ligger store utfordringer her:

– Man får et varsel i 7 av 10 saker, der offeret er utsatt for mishandling, og så går det til slutt så langt likevel. Det kan godt hende at det ligger noen problemer med taushetsplikter mellom ulike etater som må ses på.

Utvalgets mandat nevner flere mulige eksempler på systemsvikt, blant annet for dårlig samhandling mellom tjenester, mangelfullt regelverk, manglende kunnskap, og manglende samhandling eller kommunikasjon mellom tjenester.

Må samarbeide bedre

Justisministeren tror det er mulig å forebygge bedre gjennom å se på om de ulike hjelpeapparatene klarer å samarbeide.

– Det kan være krisesenter, lege, politi, sosialkontor, NAV-systemet, ulike steder hvor man leverer sykemeldinger, og så videre. Det er mange etater som er inne her – vi tror det må være mulig å forebygge drap hvis en av dem får et varsel, eller noen har en mistanke.

Utvalget skal kun ta stilling til det forebyggende, ikke til straffenivå og reaksjoner etter at et drap er begått.

– De kan komme med lovforslag på taushetsbelagte opplysninger hvis de vil det, men de må foreslå det de mener er riktig. For større endringer må det være en større prosess med høring, men det kan godt hende de kommer med raskere tiltak, også underveis, som vi kan gjøre noe med en gang.

Her kan du lese mer om