REAGERER: Jenny Klinge (Sp), Jan Bøhler (Ap) og Peter Frølich (H) er alle kritiske politiets bruk av påtaleunnlatelser mot utpekte gjengkriminelle.
REAGERER: Jenny Klinge (Sp), Jan Bøhler (Ap) og Peter Frølich (H) er alle kritiske politiets bruk av påtaleunnlatelser mot utpekte gjengkriminelle. Foto: Terje Bringedal / Espen Braata / Frode Hansen

Justispolitikere etter VGs gjengavsløring: – Dette er helt hinsides

INNENRIKS

Riksadvokaten og justisministeren må ettergå politiets bruk av påtaleunnlatelser mot den kriminelle gjengen Young Bloods, forlanger sentrale justispolitikere.

Publisert: Oppdatert: 09.11.18 12:55

Torsdag avslørte VG at politiet har gitt 159 påtaleunnlatelser til 34 personer som kan knyttes til gjengmiljøet på Holmlia i Oslo.

Nå sender nestleder i justiskomiteen, Jenny Klinge fra Senterpartiet, et skriftlig spørsmål til justisminister Tor Mikkel Wara, som han må svare Stortinget på innen syv dager.

Klinge vil vite hva Wara mener om politiets utstrakte bruk av påtaleunnlatelser mot det som er beskrevet som Oslos største gjengkriminelle trussel.

– Jeg kjenner ikke bakgrunnen for disse påtaleunnlatelsene, og de kan være gitt med god grunn, men tallet er så oppsiktsvekkende at jeg mener det bør ettergås, sier Klinge til VG.

Les også: Gjengen ingen klarte å stoppe

– Politiet pynter statistikken

Påtaleunnlatelser skal kun brukes «når helt særlige grunner tilsier det», ifølge lovverket. Likevel har personer knyttet til Young Bloods sluppet straff for vold, skremmende atferd, seksuallovbrudd, ulovlig bevæpning, narkotikakriminalitet og hindring av politiets arbeid.

VGs oversikt viser at en av personene som politiet knytter til gjengen, er registrert med 24 påtaleunnlatelser.

To andre står listet med 19 påtaleunnlatelser hver.

Peter Frølich (Høyre) i justiskomiteen mener politiets bruk av påtaleunnlatelser kan fremstå som en «avansert måte å henlegge saker på.»

– For å pynte på statistikken eller rydde unna saker, sier han og fortsetter:

– Med forbehold om at tallene er riktige: Det som er urovekkende her, er volumet.

Han mener påtaleunnlatelser først og fremst skal være en snever unntaksregel, spesielt egnet for yngre lovbryterne. Som en advarsel til dem.

– Når disse folkene i gjengmiljøene begår sin 10. eller 30. kriminelle handling, må vi trekke opp nisseluen og møte dem med hard hånd.

– Helt hinsides

Politirapporter knytter Young Bloods til drapstrusler, ekstrem voldsbruk, kidnappinger, store narkotikainnførsler og millioninntekter. Men påtaleunnlatelser er en av de mildeste straffereaksjonene som finnes.

– Hard og gjentagende kriminalitet skal straffes, sier medlem av Stortingets justiskomité, Himanshu Gulati (Frp).

– Politiet og samfunnet skal sende et tydelig signal: Vi godtar det ikke. Derfor håper jeg Riksadvokaten, som jo er sjefen for påtalemyndigheten, går gjennom dette for å se om praksis i dag er i tråd med regelverket, sier han.

Påtaleunnlatelser vurderes som et godt forebyggende grep mot unge lovbrytere, som begår mindre alvorlig kriminalitet. Men kun 33 av de 159 påtaleunnlatelsene i VGs oversikt er gitt til personer under 18 år.

– Dette er helt hinsides, sier justispolitiker Jan Bøhler (Ap) når han blir forelagt den samlede oversikten over påtaleunnlatelser på kontoret på Stortinget:

– Jeg mener dette er en hån mot ofrene, og alle som går rundt og er redde for dem. Og for de gjengkriminelle, er disse påtaleunnlatelsene nesten å anse som en oppmuntring til å fortsette, sier Bøhler.

Oslos største gjengtrussel

Totalt 127 av de 159 påtaleunnlatelsene i VGs oversikt er såkalt prosessøkonomiske. Det kan gis når en person etterforskes for flere lovbrudd, og noen saker vurderes som mer alvorlige enn andre.

Da åpner lovverket for at politiet kan avgjøre de mindre alvorlige forholdene med prosessøkonomisk påtaleunnlatelse.

De vil uansett ikke utgjøre noen forskjell med tanke på en eventuell fremtidig straff, er vurderingen. Samtidig som det sparer systemet for penger og ressurser.

Jan Bøhler er likevel kritisk til en utbredt bruk av prosessøkonomiske påtaleunnlatelser mot gjengkriminelle.

– Folk i dette miljøet, som regnes for å være Oslos hardeste og farligste, må tas for absolutt alle forhold, både store og små. De skal stå ansvarlig for absolutt alle handlingene sine. Det er bare slik vi kan stoppe dem, sier Bøhler.

Politiet: Fornuftig grep

Tidligere i år fortalte VG historien om hvordan en guttegjeng fra Holmlia vokste frem til å bli Oslos største gjengtrussel – uten at politiet klarte å stoppe dem.

Visepolitimester Bjørn Vandvik sier til VG at han mener prosessøkonomisk påtaleunnlatelse kan være et fornuftig og riktig verktøy i bekjempelsen av kriminalitet.

– Jan Bøhler mener påtaleunnlatelser kan virke som et klapp på skulderen til notorisk gjengkriminelle?

– Vi er uansett opptatt av at de skal få en følbar reaksjon, og at de skal sitte mest mulig i fengsel, de som gjør seg fortjent til det. Så kan den enkelte oppleve at det er et klapp på skulderen … Det tenker jeg ikke er bra. Samtidig vet jeg ikke om det er helt sånn, heller. Vi er veldig opptatt av at de skal få en følbar reaksjon, sier Vandvik.

Torsdag kveld uttalte visepolitimesteren til VG at politiet har en annen tilnærming til dette miljøet i dag.

– Det har gått litt under radaren. Det har vi fokusert på fra 2017. Da er også hvordan vi følger opp med straff selvfølgelig relevant, sier han.

Her kan du lese mer om