FN-FOND: Norge har tatt initiativ til fondet, som foreløpig lyder på 15 millioner kroner. Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) mener fondet er helt nødvendig. Foto: EIVIND GRIFFITH BRÆNDE

Vil lage et grønt pensjonsfond

(VG Nett) Erik Solheim (SV) er glad for finanskrisen. SV-politikeren vil bruke krisen til å endre pensjonsfondet.

Anne Vinding
ARTIKKELEN ER OVER TI ÅR GAMMEL

Derfor vil Solheim nå be finansminister Kristin Halvorsen om å bruke oljepengene til grønne formål.

- Jeg mener pensjonsfondet må få en åpning til å investere i grønne prosjekter. Denne grunnideen er jeg helt for, og jeg skal ta det opp med Kristin, sier Solheim til VG Nett.

Ideen er ikke ny. Mange miljøvernere har ment dette lenge. Men i dag fikk de møte miljø- og utviklingsministeren for å diskutere hva Norge kan gjøre for klimaet mens verden skriker etter mer penger. Og blant mange gode teorier var det ett konkret forslag som skilte seg ut: Norge bør ta en del penger ut av pensjonsfondet og bruke disse til å investere i grønne prosjekter. Og ideen overbeviste Solheim.

-Store fond - som pensjonsfondet kan sikre kapitalen til grønne formål, forklarer han.

Positiv

Mens flere miljøvernere frykter at finanskrisen fører til mindre bistand fra rike til fattige land og lavere ambisjoner i klimapolitikken, smiler miljø- og utviklingsministeren fra øre til øre over pengemangelen.

Både fordi finanskrisen på kort sikt gjør at folk kjøper færre ting og flere forurensende fabrikker legges ned. Men ikke minst fordi Solheim mener situasjonen nå gir verden en mulighet til å dreie politikken i mer miljøvennlig retning.

- Utfordringen blir nå å skaffe kapital til grønne investeringer. Verden trenger langsiktige investorer som er villige til å ta noe risiko. Vi trenger investorer som tør å satse på grønn energi og solkraft. Her kommer pensjonsfondet inn, fordi det er såpass stort at det er en del av verdens investeringskraft, mener Solheim.

- Men vil ikke denne grønne dreiningen koste mer? Tror du bedriftene er villige til å ta den regningen?

- Klimakrisen er like reell selv om finanskrisen er der. Finanskrisen gir store muligheter til omstillinger som gir fortjeneste. Man ser nå at Toyota klarer seg bedre enn flere andre bilselskaper fordi de omstilte seg til mer miljøvennlige biler på 90-tallet, svarer Solheim.

Samarbeid

Solheim er også storfornøyd med at finanskrisen har svekket USA sin posisjon som verdensmakt, samt at den amerikanske markedsliberalismen har vist seg å ikke fungere uten styring fra staten.

- Finanskrisen har drastisk redusert USAs makt. Man kan si at den har likvidert tanken om at USA kan regjere verden alene - noe mange mente så sent som i 2003 eller 2004. Nå ser vi at det bare er mellom felles handling at vi kan komme ut av krisen, sier Solheim.

- Og ideen om at markedet regulerer seg selv uten staten døde på Wall Street for tre uker siden, legger han til.

Når verdens statsledere nå må samarbeide tett - både i Europa, USA og Kina om finanskrisen, mener Solheim det vil åpne dører for et bedre samarbeid om klimaet også.

- Dette gir oss et globalt fellesskap som vil gjøre det lettere å gjøre ting sammen. Må vi handle sammen i finans, så også gjerne i andre spørsmål og klima. Det kan godt være at det nå etableres nye styringssystemer - hvor nåværende institusjoner vil ha mindre betydning, mener Solheim.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder