LYKKELIGE: Ekteparet Glenn og Ayan Saida Taranger var ikke i tvil da de fikk muligheten til å hjelpe lille Ismail. Her er de i Nairobi for å gjennomføre søknadsprosessen for å få ta med seg sønnen hjem til Norge.
LYKKELIGE: Ekteparet Glenn og Ayan Saida Taranger var ikke i tvil da de fikk muligheten til å hjelpe lille Ismail. Her er de i Nairobi for å gjennomføre søknadsprosessen for å få ta med seg sønnen hjem til Norge. Foto: Privat ,

Sykt spedbarn reddet fra gaten i Somalia: Får ikke ta med Ismail (7 md.) til Norge

INNENRIKS

KONGSVINGER (VG) Ekteparet Glenn og Ayan Taranger er ifølge somalisk rettssystem foreldrene til Ismail (7 mnd). Norske myndigheter nekter den lille gutten oppholdstillatelse.

Publisert: Oppdatert: 25.11.15 08:59

I slutten av mars 2015 blir et nyfødt guttebarn funnet forlatt i Somalias hovedstad Mogadishu. Den lille gutten har vannhode og blir anslått å være født et par måneder for tidlig.

Kvinnen som finner ham heter Maria og er bare 20 år gammel. Hun forsøker å ta seg av barnet, men det blir for tøft for henne – han trenger medisinsk behandling og hun klarer ikke gi han den omsorgen han har behov for. I mai kontakter hun derfor sosialtjenesten og gir fra seg gutten.

Bakgrunn: Får ikke ta med seg Ismael (7md.)

Mulighet til å redde et liv

Samtidig er Ayan Saida Taranger tilbake i hjemlandet. Hun er opprinnelig fra Somalia, men er svensk statsborger, gift og bosatt i Norge. Hun har reist til Somalia for å ordne opp i noen formaliteter knyttet til en eiendom familien hennes eier.

Under oppholdet kommer hun i snakk med en sosialarbeider i Mogadishu som forteller om den foreldreløse og pleietrengende gutten. Hun kontakter ektemannen Glenn hjemme i Norge, som hun giftet seg med for et drøyt år siden. Sammen bestemmer de seg for at de vil forsøke å gjøre det de kan for å hjelpe lille Ismail. Det er det eneste riktige å gjøre.

– Vi var ikke i tvil da vi fikk muligheten til å redde et lite, nyfødt barn som åpenbart hadde behov for riktig omsorg og hjelp. Da Ayan ringte meg ble vi med en gang enige om at dette var noe vi ønsket å gjøre, forteller Glenn Taranger (39) til VG.

Blir foreldre

17. mai, mens venner og familie går i tog og vifter med flagg hjemme i Norge, tar Ayan og Glenn over omsorgen for Ismail, i samråd med sosialarbeideren. Ayan tar umiddelbart med seg sønnen til sykehus for å undersøke helsetilstanden hans, og det blir konstatert at han er for svak til å gjennomføre den nødvendige operasjonen av hodet. Den tynne, lille kroppen veier bare 2,2 kilo og trenger noen uker med riktig næring og omsorg før de kan komme tilbake.

Hun blir værende i landet sammen med Ismail, i påvente av at formalitetene skal gå i orden rundt omsorgen av sønnen. Somalia har en adopsjonsordning Norge ikke anerkjenner, og ansvaret for ikke-biologiske barn blir overført gjennom rettsvesenet. 30. mai 2015 fatter en dommer vedtaket som gir Ayan det formelle foreldreansvaret for to måneder gamle Ismail.

29. juni blir Ismail endelig vurdert sterk nok til å opereres, og han legges inn på et sykehus i Mogadishu. Operasjonen blir betegnet som vellykket, og den lille familien starter prosessen med å ordne papirene som skal til for å få med seg Ismail hjem, hvor han kan vokse opp i trygge omgivelser, i parets nyoppussede hus på Kongsvinger.

Les også: UDI: Ikke bemannet til å håndtere alle flyktningene

Ismail blir alvorlig syk

Ettersom det ikke finnes noen offentlige instanser i landet som formaliserer en omsorgsovertagelse, må de søke om familieinnvandring via Utlendingsdirektoratet (UDI). Søknadspapirer må leveres til en utenriksstasjon med ansvar for Somalia, og i slutten av august reiser de derfor sammen til Nairobi, i nabolandet Kenya, for å gjennomføre søknadsprosessen.

Etter to uker med venting blir Glenn nødt til å reise hjem til jobben som produksjonssjef på en fabrikk i Kongsvinger. Kort tid etter blir Ismail lagt inn på sykehus igjen. Det som bare så ut som en vanlig forkjølelse viser seg å være blodansamlinger i hodet – trolig som følge av en komplikasjon ved den første operasjonen.

Den lille gutten deres må umiddelbart legges på operasjonsbordet, det kan stå om livet. Operasjonen ved Gertrude’s Children Hospital i Nairobi koster, og de nybakte foreldrene er nødt til å ta opp lån for å finansiere helseutgiftene som nå nærmer seg et sekssifret beløp.

– Det var forferdelig. Han hadde allerede vært gjennom en alvorlig operasjon, og det var fryktelig tøft å sitte her i Norge den dagen han skulle opereres, og vite at vi ikke fikk vært sammen og støttet hverandre, sier Taranger.

Les også: Kreftsyke Alkeo (8) kastes ut av Norge

Får ikke oppholdstillatelse

25. september, tre dager etter operasjonen, kommer den nedslående beskjeden fra UDI:

«Ismail Taranger, født 25. mars 2015. Du har fått avslag på søknaden din om midlertidig oppholdstillatelse».

Glenn kvier seg for å ta den vanskelige telefonen til sin kone i Kenya. Han har ikke mer enn slått nummeret da gråten tar overhånd, og hun forstår med en gang hva han skal si. Den lille familien reagerer med vantro. Skal ikke lille Ismail få komme hjem til Kongsvinger? Årsaken som oppgis er at UDI ikke anerkjenner fosterforhold som er etablert i Somalia.

De forteller at de har sett på saken, men de kan ikke se at Ismail er «et etablert medlem av husstanden», og etterlyser at Ismails biologiske foreldre bekrefter gjennom gyldig dokumentasjon at de har overført foreldreansvaret til Ayan og Glenn, gitt at de er i live.

Les begrunnelsen her: Derfor sier UDI nei til Ismail

UDI peker på at borgerkrigsherjede Somalia ikke har et velfungerende system som kan dokumentere familierelasjoner godt nok, og at de heller ikke har offentlige registre som kan bekrefte at Ayan og Glenn er Ismails foreldre – det til tross for at en dommer 30. mai formelt ga paret foreldreansvar i en somalisk domstol. Det stemplede og signerte dokumentet er mottatt av utlendingsmyndighetene, men legges ikke til grunn.

– Ingen vet hvem de biologiske foreldrene til Ismail er. Skal han legges tilbake på gaten der han ble funnet? Nå som han endelig har fått muligheten til et godt liv, skal det bare rives vekk fra ham på brutalt vis? Han har allerede blitt forlatt to ganger i sitt korte liv, og det skal ikke bli en tredje gang, sier Taranger fortvilet.

Videre skriver UDI at de mener det ikke foreligger «sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge som tilsier at klageren kan innvilges tillatelse».

Les også: Maria Amelie har fått permanent oppholdstillatelse

UDI: Mange barn i andre land er syke

En annen årsak til å nekte Ismail oppholdstillatelse i Norge er ifølge UDI «innvandringsregulerende hensyn». De ønsker ikke å skape presedens for det de sier kan gi mange tilsvarende saker.

«Det er mange barn i andre land som er uten foreldre og syke, og lovgiver åpner ikke for å benytte denne bestemmelsen der det vil være mange potensielle søkere i lignende situasjon», heter det i brevet som VG har fått tilgang til.

Den lille familien engasjerer umiddelbart advokat som klager på vedtaket, men klagen fører ikke frem. Utlendingsnemnda (UNE) kobles inn og gjennomgår saken på nytt. En drøy måned senere kommer det et nytt brev:

«Klagen over UDIs vedtak tas ikke til følge. Dette innebærer at Ismail Taranger ikke gis midlertidig oppholdstillatelse i familieinnvandring. Dette vedtaket er endelig og kan ikke påklages».

UNE påpeker i likhet med UDI at de ikke har vektlagt de somaliske dokumentene som er lagt frem, men mener derimot at hensynet til barnets beste kan tilsi at tillatelse bør gis. Likevel hevder de at «andre hensyn taler mot at tillatelse gis», og velger å la disse hensynene veie tyngst.

I brevet sier de blant annet at det er «svært betenkelig» å innvilge oppholdstillatelse til et barn som ikke har tilstrekkelig dokumenterte fosterforhold, og at man ikke kan forvente å få ta med seg et barn til Norge «selv om intensjonene er gode».

De mener også at innvandringsregulerende hensyn taler mot å la den syv måneder gamle gutten bo med ekteparet i Norge.

– Hvorfor er det så viktig for utlendingsmyndighetene at Ismail ikke får komme til Norge? Uavhengig av hva som skjer vet jeg ikke om vi noen gang vil forstå det. Det eneste han har gjort er å bli født, sier Taranger.

Se klippet: Ahmad (2) er for syk for å få oppholdstillatelse i Norge

Ayan Taranger: – Jeg gråter hver natt

I dag sitter Ayan fremdeles i Nairobi med Ismail, mens Glenn er hjemme på Kongsvinger for å tjene til livets opphold. Etter det han beskriver som følelsen av flere slag i trynet reiser Glenn nå frem og tilbake mellom Kongsvinger og Nairobi, for å tilbringe litt tid sammen med familien.

På telefon fra den kenyanske hovedstaden deler en preget Ayan sin fortvilelse.

– Det er kjempeslitsomt å være her uten mannen min, og vi føler på ensomheten uten Ismails pappa. Jeg gråter hver natt, for jeg vet ikke hva som skjer. Jeg trodde aldri jeg skulle bli innvandrer igjen. Norge er hjemmet mitt og hele familien vår venter på å få treffe Ismail, sier hun til VG.

Glenn mener utlendingsmyndighetene tvinger dem til å forlate landet eller ødelegger familien ved at de må leve atskilt.

– Vi føler oss så maktesløse. Det eneste vi vet er at vi ikke kommer til å forlate Ismail, sier han.

Les også: UDI: Over 1500 asylsøkere «forsvunnet» fra mottakene

Her kan du lese mer om