BARN PÅ FLUKT: Enslige, mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år spiser lunsj på Torshov transittmottak i desember i fjor. Foto: Helge Mikalsen , VG

Asylbarn på flukt alene: Kun et fåtall får familien til Norge

Regjeringen advarer mot at asylbarn flykter alene for å berede grunnen for å få familien til Norge. Tallene viser at det kun gjelder et fåtall.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

I forslagene til endringer i utlendingsloven, som regjeringen sendte ut på høring i romjulen, forklares innstramminger i reglene for enslige mindreårige asylsøkere (EMA) med at de skal «motvirke at barn sendes ut på farefull reise på egenhånd, motivert av at familien skal få følge etter».

Under sin framlegging advarte innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) mot at enslige mindreårige asylsøkere ble sendt ut som det hun kalte «ankerbarn»

Beskjedne tall

VG har bedt Utlendingsdirektoratet (UDI) om tall på hvor mange barn på flukt som har fått familiegjenforening de siste tre årene. Noen slik oversikt har ikke UDI, men tallene på hvor mange søsken og foreldre som har kommet på familiegjenforening til enslige mindreårige, tyder på at det kun gjelder et fåtall:

De tre siste årene har totalt 431 personer, både foreldre (141) og søsken (290), fått familiegjenforening med enslige mindreårige asylsøkere. I samme periode har 334 fått avslag. (Tallene for 2015 er en foreløpig opptelling).

I løpet av disse tre årene har totalt 7.571 enslige mindreårige asylsøkere kommet til Norge. Altså er antallet som har fått familiegjenforening med barn på flukt veldig lavt i forhold til antallet barn som flykter.

– Den viktigste årsaken til at enslige barn legger ut på flukt er behov for beskyttelse. Påstanden om at mange ønsker å bruke barna som «ankerbarn» er ikke riktig, og strider mot tall fra UDI, sier Mona Reigstad Dabour i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).

Les også: Ahmed i Russland: - Jeg har gitt opp

Advarer mot innstramming

KrF-leder Knut Arild Hareide advarer mot å stramme inn med grunnlag i frykten for familiegjenforening:

– Vi er svært skeptiske til forslaget om utvidet bruk av midlertidig beskyttelse for EMA. Tallene viser, ikke overraskende, at det er svært få som får familieinnvandringstillatelse med såkalte «ankerbarn». KrF anser ikke dette for å være et stort problem. Man bør ikke utforme politikk etter teser som ikke holder mål, sier Hareide til VG.

MISFORNØYDE: Venstres Trine Skei Grande og KrF-leder Knut Arild Hareide. Foto: Terje Pedersen , NTB scanpix

Venstre-leder Trine Skei Grande bruker enda hardere ord:

– Jeg er skremt over at et offentlig skriv som dette høringsforslaget formidler en ren vandrehistorie om at barn på flukt er «ankerbarn», når tallene viser at dette ikke er sant, sier Grande til VG.

– Det skaper et problem ved at norske kommuner vegrer seg for å ta imot barn på flukt, fordi de feilaktig tror at det vil føre til at barnets slektninger vil komme på familiegjenforening, fortsetter hun.

Les også: Frustrerte asylsøkere: – Vi blir behandlet som dyr

Flere som kommer

VG har bedt Sylvi Listhaug om svar, men i stedet har regjeringen sendt et skriftlig svar fra statssekretær Jøran Kallmyr (Frp), som har ledet arbeidet med høringsforslaget:

– Det er viktig å understreke at tidligere års ankomster er langt færre og kan derfor ikke sammenlignes direkte med 2015-ankomstene, sier Kallmyr.

Det viser også tallene: Antallet barn på flukt økte voldsomt i 2015, fra 1.070 i 2013 og 1.204 i 2014, til 5.297 i 2015.

– Mange av de mindreårige oppgir selv at de ikke har noen familie. At et barn er uten omsorgspersoner blir lagt vesentlig vekt på i asylvurderingen, og dermed øker det sjansene for at de får asyl. Da vil det være totalt urimelig at de senere skal få familiegjenforening, sier Kallmyr.
– Først og fremst er jeg bekymret for at stadig flere unge blir sendt på en farlig reise til Europa. Jeg mener vi har en moralsk forpliktelse til å vurdere tiltak som kan få denne praksisen til å opphøre, fortsetter han.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder