KREFT-KOMPLIKASJONER: Professor emerita, Sophie D. Fosså ved Radiumhospitalet sier nye tall viser at over 80 prosent av norske menn som får prostatakreft, har ereksjonssvikt etter operasjonen. FOTO: Mattis Sandblad/VG.

KREFT-KOMPLIKASJONER: Professor emerita, Sophie D. Fosså ved Radiumhospitalet sier nye tall viser at over 80 prosent av norske menn som får prostatakreft, har ereksjonssvikt etter operasjonen. FOTO: Mattis Sandblad/VG.

Debatten om prostatakreft: Slår alarm om ereksjonssvikt

Det slås alarm om krefttypen som rammer flest menn i Norge, prostatakreft: Minst 80 prosent mister ereksjonen, viser nye tall.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

- Vi er svært glad for at det rettes søkelys mot den største kreftgruppen i Norge: Prostatakreft, som rammer opp mot 5000 menn årlig, sier Norges ledende kreftforsker på feltet, professor emerita, Sophie D. Fosså ved Radiumhospitalet.

VG har tidligere i høst skrevet at dødeligheten på grunn av prostatakreft er blant de høyeste i verden og rundt dobbelt så høyt som i USA.

- Minst 80 prosent

Men det er ikke bare dødelighet som Norges største kreftgruppe sliter med: De som overlever, har alvorlige bivirkninger.

- Nye tall viser at minst 80 prosent av de som får prostatakreft, har ereksjonssvikt etter operasjonen, definert som at de ikke lenger kan ha samleie. Det er veldig høyt sammenliknet med andre land, blant annet USA, hvor andelen er rundt 50 prosent, sier Fosså.

40 prosent får urinlekkasje

De prostatarammede mennene i Norge har et annet stort problem til etter operasjonen:

- Våre forskningsresultater viser at 40 prosent av dem får urinlekkasje, slik at de må bruke bleie eller truseinnlegg. Det er også altfor høye tall, sier Fosså.

Arbeidsevnen svekkes

- Men «heldigvis» er det bare halvparten av dem som opplever det som et stort problem, som også påvirker dere arbeidsevne. De eldre mennene opplever det ikke like ille. Det kan nok skyldes at mange eldre menn vet mange eldre kvinner også opplever urinlekkasje og bruk av bleier.

- Hva er det som gjør at Norge har så mye høyere tall for dødelighet og bivirkninger?

- Det er uforståelig at vi har så mye høyere dødelighet i Norge og nordiske land, sammenliknet med blant annet USA og England. Det er ingen grunn til at vi skal være dårligere enn britene. Vi ønsker nå samarbeid med Kreftregisteret for å starte et prosjekt som ser nøyere på forklaringen for disse høye tallene, sier Fosså.

- Når det gjelder ereksjonsproblemer, er noe av årsaken til de store forskjellene mellom Norge og USA, at amerikanerne opererer flere yngre mennesker, som i utgangspunktet har bedre sex-funksjon enn den norske pasientgruppen som er noe eldre.

- Er de norske kirurgene for dårlige?

- Det vet jeg ikke, men de tar i hvert fall nerver som det kanskje ikke alltid er nødvendig å ta. Dette skaper ereksjonsproblemer og urinlekkasje. Men den primære målsettingen med operasjonen er å helbrede, og alle pasienter må være forberedt på at det er en betydelig risiko for bivirkninger etter behandling av prostatakreft.

Hovedårsak

Men hovedårsaken er hun ikke i tvil om:

- Det er altfor mange behandlingsmiljøer for prostatakreft i Norge. Antallet må kraftig ned, slik at den enkelte kirurg som opererer, kommer opp i minst 50 operasjoner i året. Operer du flere, blir presisjonen bedre.

Store forskjeller

VG skrev tirsdag for halvannen uke siden at den ferske årsrapporten fra Kvalitetsregisteret for prostatakreft for 2013, avslører at to av tre pasienter ikke fikk fjernet prostatakreften i sin helhet ved Ahus sykehus i Akershus.

Hele 64 prosent av mennene som ble operert for prostatakreft ved Ahus, hadde såkalt ufri rand hvor det var kreftceller igjen i kuttflaten hos pasienten.

Ved Radiumhospitalet var det bare 13 prosent som hadde kreftceller igjen i kuttflaten etter prostataoperasjon.

- Skandale

De store forskjellene opprører mailliardær og tidligere kreftpasient Stein Erik Hagen.

- Det er en skandale at det er så store forskjeller. Tenk på alle de stakkarene som nå sliter, eller dør, som følge av at de ikke har fått den beste behandlingen. Antallet behandlingssteder for prostatakreft bør ned fra 13-14 til to-tre, sier Hagen, som tidligere i høst fortalte til VG at han går inn med 100 millioner kroner til forskning på hvorfor så mange menn i Norge dør av prostatakreft.

KRAV: Stein Erik Hagen krever at regjeringen bidrar med operasjonsroboter til prostatakreft-behandling. Her sammen med overlege og urolog Karol Axcrona ved Radiumhospitalet tidligere i høst. FOTO: HELGE MIKALSEN/VG

- Det verste er at 150 pasienter neste år ligger an til å bli overført fra det beste sykehuset - Radiumhospitalet - fordi en av deres to operasjonsroboter er så gammel at den må utfases fra nyttår.

Det betyr at Oslo neste år bare har igjen en offentlig finansiert robot ved Aker sykehus og en privat finansiert, ved Radiumhospitalet.

Bladde opp

Den bladde John Fredriksen og Stein Erik Hagen opp til sammen 25 millioner kroner for.

- Nå er det på tide at det offentlige stiller opp. Jeg synes helseministeren bør bidra med minst 50 millioner kroner til to nye roboter, eller flytte to eksisterende til de to-tre sentrene som behandlingen i Norge bør sentreres om, sier Hagen.

Helseminister Bent Høie sa til VG i slutten av forrige uke, at antallet sentre bør ned til fem, en i hver helseregion.

- Det er gledelig, men jeg er overbevist om at det riktige antallet er ett eller to sentre, sier Hagen.

- Ikke påvist

Fosså sier forskningen har ikke påvist stor forskjell i overlevelse mellom robotbehandling og ordinært kirurgisk inngrep når det gjelder prostatakreft.

- Operatørens erfaring med inngrepet, enten åpent eller robotassistert, er utslagsgivende, sier hun.

Men Hagen er ikke i tvil:

- Beholder ereksjon

- Det er ingen tvil om at roboten er mer presis i behandlingen. Det behøver ikke bety noe for om man overlever eller ikke. Men at det betyr noe for å hindre at de som opereres slipper å leve med urinlekkasjer og ereksjonsproblemer, er ikke jeg i tvil om.

- Pasienter som opereres med robot beholder i større grad ereksjon og slipper urinlekkasjer, sier han.

Selv valgte han å reise til Johns Hopkins universitetssykehus i Baltimore i USA, der de opererer 1200 pasienter i året, med robot.

Hagen sier han nå er pottetett

- Det er ingen tvil om at mange menn reiser ut av Norge for å sikre at de blir behandlet med robot, for å redusere sjansen for inkontinens og å miste potensen. Ved Johns Hopkins behandler man ved ett sykehus like mange for prostatakreft som man gjør i hele Norge i ett år. Det er veien å gå, sier Hagen.

Han sier han også slet med lekkasjeproblemer.

- Men trening og yoga gjorde at det fort forsvant. Nå er jeg pottetett og har ingen andre bivirkninger.

Bekrefter

- Jeg kan bekrefte at en av våre to roboter vil bli faset ut fra nyttår og at det får konsekvenser for rundt 150 pasienter i året, som ikke lenger vil få robotbehandling hos oss. De vil bli overført til Aker og andre sykehus i nærheten, sier overlege og urolog Karol Axcrona ved Radiumhospitalet.

- 40 prosent redusert kapasitet

- Vi er redd for at det vil gi et dårligere tilbud til pasienter med prostatakreft, fordi det er vist at robot-operasjoner gir bedre resultat sammenlignet med en åpen operasjon i en nasjonal studie. Vår behandlingskapasitet vil bli redusert med 40 prosent. Det er svært beklagelig at vi mister ressurser å behandle en pasientgruppe der det er økt fokus på behandling og et ønske om økt fokus fra helsemyndighetene, sier han.

- Kan få, ved behov

Øyvind Modalsli, avdelingsleder for urologi ved Oslo Universitetssykehus, sier de foreløpig kan klare seg uten ny robot.

- Det er riktig at kapasiteten ved Radiumhospitalet går ned, men vi har ledig kapasitet ved Aker. Vi kan få behov for ny robot i løpet av et par år og da vil vi få det, sier Modalsli, som er ansvarlig for prostata-behandlingen ved både Radiumhospitalet og Aker.

Høies svar

Helseminister Bent Høie (H) lover å kutte behandlingssteder, til en i hver av de fem helseregionene, men vil ikke love flere roboter.

- Det må bli en samling av denne typen operasjoner på færre steder. Det vil ha stor betydning for kvaliteten og resultatene, sier Høie.

Han sier de har bevilget 14 millioner kroner for å opprette egne prostatakreftsentre i de fem helseregionene.

Men antallet roboter vil han ikke blande seg bort i.

- Vi har for 2014 styrket sykehusenes budsjetter med 2,7 milliarder kroner. Slike nye maskiner er noe sykehusene og helseregionene må vurdere og prioritere innenfor rammen, sier Høie.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder