Fredet hus sto i full brann

INNENRIKS

Huset i Hjelms gate har en lang kulturhistorie bak seg. Torsdag ettermiddag sto den fredede bygningen i full fyr.

Publisert: Oppdatert: 26.06.14 22:31

Brannvesenet i Oslo fikk melding om en takbrann i Hjelms gate klokken 16.35-tiden torsdag kveld. Brannmannskaper, politiet og ambulansetjenesten rykket umiddelbart ut til stedet.

Torsdag kveld melder brannvesesnet at brannen er slukket, og at de driver med etterslukningsarbeid som vil pågå hele kvelden. Dette opplyser vakthavende brannsjef i Oslo brann- og redningsetat, Asle Hembre, til VG.

- Det er større skader i takkunstruksjonen og i husets tredje etasje. Men vi har klart å redde en del verdier, sier brannsjefen.

- Brannvesenet har gjort grovsøk i huset uten å finne noen personer. Det er ikke meldt om noen personskader, sier operasjonsleder i Oslo politidistrikt Tor Jøkling til VG.

Over 40 beboere i nærheten av huset måtte evakueres på grunn av spredningsfare. De fikk søke ly på et hotell.

Brannvesenet klarte å hindre at brannen spredte seg.

Politiet ønsker ikke å si noe om årsaken til brannen, men flere vitner har opplyst til VG at det virker som om det gamle trehuset tok fyr etter et lynnedslag.

Et fristed for annerledes tenkende

Huset som begynte å brenne er fredet og bygget eies av Stiftelsen Arbeidskollektivet. Organisasjonene Spisestedet, Normal, SON, Bokcafeen Japp, Sorte Bønder, Futurum forlag og Gateavisa holder til i bygget.

I 40 år har den røde trebygningen vært et fristed for annerledes tenkende.

- Om bygningen går tapt er den en liten bit norsk kulturhistorie som går opp i røyk, sier professor i sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen til VG.

Han kom til Hjelms gate 3 på starten av 1980-tallet og tilbrakte store deler av 80-tallet i huset som har vært okkupert av fritenkere og anarkister siden 1969.

– Det har vært et sted folk som hadde en langhåret sjel. Det har vært et fargerikt fellesskap for vegetarianere, straffedømte, hasjrøykere og folk som gikk sine egne veier.

Hylland Eriksen beskriver Hjelms gate 3 som sitt andre hjem da han var student. Han hadde siviltjenesten i bygningen og var med i redaksjonen i Gateavisen. En avis som har kommet ut en gang i måneden siden 1970.

– Det var fantastisk moro å lage en aktivistavis, og vi hadde en form for humor som savnes i den offentlige debatten i dag.

Spesielt godt husker han avisens såkalte layout-helger.

– Det var helgene før avisen skulle i trykken. Da var vi der sammenhengende fra fredag ettermiddag til mandag morgen. Avisen ble laget på gammelmåten. Det var mye jobb og når mandag morgen kom vaklet vi ut av komaen.

– Men når avisen kom ut torsdagen etter var det en fantastisk følelse.

- Uerstattelige skatter

Programleder i Luksusfellen Christian Vennerød beskriver brannen er en kjempetragedie.

– Det ligger uerstattelige skatter fra motkulturen fra 1970 og -80-tallet der.

Han forteller at en rekke personer som senere har gjort sin innflytelse gjeldene i kulturlivet fikk sin antiautoritære oppdragelse der.

– Jeg var med i Gateavisas redaksjon i dens gullalder fra 1977-81. Det var helt fantastisk.

Ifølge Vennerød var det røde trehuset viktig for alle som følte at det normale Norge var for trangt.

– Jeg husker at vi i redaksjonen fikk et leserbrev som gikk rett i hjertet. «Takk for at dere eksisterer. Når jeg leser Gateavisa skjønner jeg at det ikke er jeg som er gal».

- En historisk epoke tar slutt

Leder av Byutviklingskomiteen i Trondheim, Jan Bojer Vindheim var med å grunnlegge Hjelms gate 3 som et alternativt senter.

– For meg har huset vært veldig viktig og jeg har vært ofte innom. Jeg synes det er forferdelig trist at det brenner, sier Vindheim til VG.

Han var blant annet med på å starte Gateavisa i 1970.

– Hjelms gate 3 har vært viktig som et symbol for norsk alternativ kultur. Brannen betyr at en historisk epoke tar slutt.

Jurist Audun Engh har vært aktiv i Gateavisa siden 1971. Da jobbet han som frilansjournalist og skulle lage en reportasje om Hjelms gate 3.

– Nysgjerrig som jeg var begynte jeg å jobbe der selv etter det, sier Engh.

Han beskriver Gateavisa som en viktig arena, som arbeidet for nye holdninger til samfunnet og kulturen.

– Alle var redaktører og det var ingen som eide avisen. Det var bare et prosjekt.