MUNTER GJENG: - Dette er først og fremst et godt dokument for Norge. og det er et dokument som viser at vi holder det vi lover, sa statsminister Jens Stoltenberg etter presentasjonen i går. Her er han sammen med miljøvernminister Bård Vegard Solhjell og samferdselsminister Marit Arnstad. Foto: Daniel Sannum Lauten
MUNTER GJENG: - Dette er først og fremst et godt dokument for Norge. og det er et dokument som viser at vi holder det vi lover, sa statsminister Jens Stoltenberg etter presentasjonen i går. Her er han sammen med miljøvernminister Bård Vegard Solhjell og samferdselsminister Marit Arnstad. Foto: Daniel Sannum Lauten

Velgerfrykt ga milliardøkning til fergefri E39

INNENRIKS

Da Ap-toppene i regjeringen skjønte at de risikerte en valgkatastrofe på Vestlandet, skal de nølende ha gått med på å love fergefri E39 fra Kristiansand til Trondheim.

Publisert: Oppdatert: 02.11.13 12:15

Ifølge VGs opplysninger var velgertaktiske begrunnelser en del av årsaken til at Ap til slutt gikk med på en formulering om at hele E39 skal henge sammen innen 20 år.

Interne analyser skal ha vist at regjeringspartiene, og spesielt Ap, styrket sin troverdighet på samferdsel da rammen for den forrige transportplanen i 2009 økte med 100 milliarder kroner.

Velgergevinsten av 2009-planen, skal etter det VG kjenner til, ha blitt brukt som et argument for å få til følgende formulering i Nasjonal transportplan (NTP) 2014-2023:

«Regjeringen legger i utgangspunktet til grunn at videre planlegging skal ta sikte på ferdigstilling av en fergefri E39 i løpet av en tjueårsperiode. Regjeringen vil ved senere NTP komme tilbake til hvordan ambisjonen skal følges opp.»

Les mer om satsingen på vei og bane i ditt fylke her

Fergefri Vestland

Ap har i lengre tid slitt med oppslutningen på Vestlandet, hvor Høyre og Frp har store velgergrupper.

Men prisen på prosjektet vestlendingene ønsker seg aller mest, er høy:

Sammenhengende og fergefri forbindelse langs hele Vestlandet kan, ifølge Statens vegvesen, ende på 150 milliarder kroner.

Ifølge opplysninger VG har fått, planlegger regjeringen å bruke 42 milliarder kroner på E39 frem til 2023. Halvparten av dette - 20 milliarder kroner - er bompenger bilistene må betale.

På spørsmål om NTP er et godt valgkampdokument, svarte statsminister Jens Stoltenberg (Ap) slik:

- Dette er først og fremst et godt dokument for Norge. Og det er et dokument som viser at vi holder det vi lover.

VG har snakket med en rekke kilder med innsyn i prosessen i forkant av gårsdagens fremleggelse av NTP.

Statsråd ved Statsministerens kontor, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (Ap) ledet de interne forhandlingene sammen med statssekretær Inger-Anne Ravlum (Ap). For SV forhandlet miljøvernminister Bård Vegar Solhjell og statssekretær Henriette Westrin. Samferdselsminister Marit Arnstad og hennes statssekretær Lars Erik Bartnes møtte for Sp.

Nå håper regjeringspartiets lokale tillitsvalgte at fergefri E39 skal gjøre at regjeringen øker sin oppslutning på Vestlandet.

- Vil gi god effekt

- Vi er godt fornøyd med visjonen som ligger der. Dette forventer vi at skal slå positivt ut blant velgerne, sier Sveinung Valle, fylkesleder i Hordaland Ap.

- Jeg forventer og regner med at dette vil gi god effekt, sier Per Vidar Kjølmoen, fylkesleder i Møre og Romsdal Ap.

Men prosessen frem til den nye transportplanen, har vært preget av sterke landsdelsmotsetninger:

Ifølge kilder i regjeringssystemet, var det andre viktige argumentet for E39, at dersom Østlandet skulle få Intercity-toglinjer til 58 milliarder kroner, så måtte Vestlandet få noe også.

Unngå trafikkork

Togsatsingen skal være det første som falt på plass for de tre regjeringspartiene.

Men årsaken til at regjeringen valgte å gjøre E39 til den første store medie-lekkasjen fra NTP, var enkel:

Det ville blitt bråk på Vestlandet dersom InterCity-satsingen på Østlandet kom først, sier en regjeringskilde.

Regjeringen valgte å la pengene følge de store flyttestrømmene til Oslo-regionen og Sørvestlandet, for å unngå at all transport stopper opp i en enorm trafikkork.

Det var likevel politisk nødvendig å gi alle regionene noen storsatsinger i valgåret 2013.

Løsningen ble å jobbe frem det regjeringen kaller for transportkorridorer på veisiden.

Korridorene som det satses ekstra på, skal ha fått det interne navnet «Lotto-rekken»:

**E6, som blant annet blir firefelts motorvei fra Svinesund til Brumunddal.

**E10 fra svenskegrensen til Lofoten.

**E16 fra Bergen, via Valdres til Kongsvinger.

**E18 fra Stavanger via Oslo til svenskegrensen.

**E39 fra Kristiansand via Stavanger, Bergen og Ålesund, til Trondheim.

**E134 fra Haugesund over Haukelifjell til Drammen.

Sp har stått beinhardt på at forholdet mellom veisatsing og togsatsing måtte være noenlunde likt den forrige NTP-en, altså rundt to kroner til vei for hver krone til jernbane. Det har regjeringen holdt seg innenfor.

Ekstra pakke

Ap har oppnådd en ekstra pakke til kollektivsatsing i de store byene.

SV har vært opptatt av å få til en transportplan med miljøprofil.

For å oppnå dette har partiet argumentert med konkrete CO2-beregninger for hver enkelt veistump, for å finne ut om de understøttet eller motarbeidet målet i klimaforliket om en betydelig CO2-reduksjon.

SV fikk aller siste stikk i forhandlingene, da de fikk overtalt Ap og Sp til å legge penger på bordet til Ringeriksbanen, togtunnelen som vil korte ned reisetiden til Bergen med en time.

- Vi opplever en sterk befolkningsvekst og urbanisering. Dette skjer samtidig med at klimagassutslippene må ned, sa Solhjell på pressekonferansen.

Her kan du lese mer om