HJELP! Camilla Bilstad (34) liker ikke å være engstelig og går ofte til legen for å utelukke sykdom. Foto: MARIUS LANGFJORD/TRØNDERAVISA
HJELP! Camilla Bilstad (34) liker ikke å være engstelig og går ofte til legen for å utelukke sykdom. Foto: MARIUS LANGFJORD/TRØNDERAVISA

Allmennlege: Går utover de som faktisk er syke

INNENRIKS

Allmennlege Gisle Schmidt er en av flere leger som advarer mot privatiseringen i helsevesenet. Han mener utviklingen er skremmende.

Publisert:

Han sier konsekvensene av hvordan helsevesenet har blitt, er kostbart, skaper bekymringer og har bivirkninger.

- Folk kan unødvendig få fjernet et bryst eller prostata i jakten på en mulig kreftdiagnose. Det går ut over de som faktisk er syke og som dermed får mindre tid i helsevesenet. De friske trenger seg like mye på som de syke, sier Schmidt.

Schmidt beskriver utviklingen i helsevesenet som en skremmende og ekstremt god forretningsidé.

- Våre politiske myndigheter og opponerende partier bidrar stort sett med å bære bensin til bålet. Få ned ventetidene, gjør mer, tidligere - forebygg. På sikt går det ikke.

- Mye fokus på sykdom

Camilla Bilstad (34) vet at frykten for sykdom kan være irrasjonell - men hun tenker det er lurt å sjekke uansett.

- I løpet av en kjøretur over Dovre hadde jeg fire livstruende sykdommer, blant annet blodpropp og blindtarmbetennelse. Det kan være veldig slitsomt, sier hun.

En gang trodde Camilla at hun hadde hjernekreft. Det resulterte i besøk hos fastlegen og CT på sykehuset.

- Det var ikke hjernekreft, men ødelagte slimhinner etter for mye nesespray, smiler hun.

Også internettsøking har gitt henne mange bekymringer - særlig da hun var gravid. Det fikk jordmoren til å legge ned internettforbud.

- Jeg tror ofte det er mye verre enn det egentlig er. Det er også mye fokus på sykdom i samfunnet, så en blir jo litt redd av det også.

- Dyrker angsten

- Det vi leger driver med, er i all hovedsak å undersøke friske pasienter og forteller dem at de er friske, sier allmennlege Jørgen Skavlan.

Den kjente fastlegen mener lavere terskel for behandling kan ha uheldige effekter.

- En privat øre-nese-hals-lege vil kanskje velge å fjerne mandlene til en liten gutt, kjappere enn en offentlig lege. Han vil se at han kan tjene penger på å ta de bort, i motsetning til en offentlig lege som har fastlønn og ikke er avhengig av hva han gjør, sier Skavlan.

Skavlan bekrefter at private helseaktører med sin kommersielle tankegang, kan bidra til å dyrke helseangsten.

- Det er eksistensielt at man er redd for sykdom og død. Alle har en form for helseangst. Utfordringen forsterkes når det kommer et bredt privat helsetilbud, som trykker på de knappene og bidrar til mer angst, sier Skavlan.

Han legger ikke skjul på at pasienter ofte kommer kun for å få bekreftet at de faktisk er friske.

Legebesøkene til Bilstad er for å få bekreftet at hun er frisk. Men flere ganger har symptomene forsvunnet på venterommet.

- Hvis folk er alvorlig redde for noe, så er det viktig å gå til legen for å få det avkreftet. Hvis ikke kan man bli veldig stresset av redselen for sykdom, mener hun.

Skyldes på media

- Det er få incentiver for sunn fornuft i helsevesenet. Pengene følger sykdommen - ikke det å vente og se om en blir frisk. mener fastlege i Seljord kommune, Elisabet Swensen.

- Jeg møter ungdommer som tror de har en diagnose fordi de ikke lykkes eller har det bra. I så måte er media, kampanjer og andre aktører i bransjen i overkant hjelpsomme på en måte jeg opplever mer til skade enn nytte, sier Swensen til VG.

Hun mener denne utviklingen ikke er pasientene sin skyld, men helseaktørene sine interesser.

- For tett kontakt

- Legene har lenge blitt beskyldt for tett kontakt med legemiddelindustrien, men flere pasientforeninger har kanskje enda tettere bånd. Dette er en farlig allianse. Begge lever jo faktisk av at det er nok syke folk, mener Swensen, som sier apotekene også må ta skyld. De selger tester og råd som aldri før.

- Sykeliggjøring og overbehandling er å skyte oss selv kollektivt i foten. På kort sikt har Norge økonomi til å tåle at for mange oppfatter seg som syke og uproduktive, men på lang sikt er dette å undergrave vår bærekraft, sier fastlegen.

- Orker ikke vente

Fastlege Halvor Kyllingstad ved Tasta legesenter i Stavanger får daglig inn pasienter som er bekymret for et symptom og som ønsker å få en avkreftelse.

- Vi forteller ofte folk at de er friske. Det synes jeg er greit. Om en person har en bekymring som gjelder egen kropp og helse, er det viktig å få avklart om det skyldes sykdom eller ikke, sier han.

Han tror mange blir påvirket av reklameplakater og annet som oppfordrer folk til å ta kontakt med helsevesenet.

- Det tror jeg, samtidig som jeg opplever at de fleste pasientene søker private helsetjenester fordi de ikke orker å vente på det offentlige, sier Kyllingstad.

- Har for lite fokus

- Det er en utfordring å prioritere rett i et samfunn med masse ressurser, hvor folk kjøper seg de tjenestene de tror de trenger, sier leder av Norsk forening for allmennmedisin, Marit Hermansen Hermansen til VG.

- Helsetilsynet har alltid fokus på det helsevesenet ikke har gjort, men de har lite fokus på hvilke skader for mye behandling gir. Det bør kanskje endres.

- Folks eget hysteri

- Søking på nettet og selvdiagnostisering må ta det meste av skylden for helseangsten, mener privat-allmennlege Katharina Pracon ved Byporten legesenter, og tilføyer:

- Jeg tror ikke det er private aktørers feil. Folk klarer å skape sitt eget hysteri om de ønsker det. Jeg har flere ganger opplevd at folk googler bivirkninger, og så finner de ordet kreft. Da kommer de og er livredde.

Pracon er tilhenger av å ha et ekstra tilbud på det private markedet, og forteller at mange av pasientene hennes kommer for å få en ny vurdering etter å ha vært hos fastlegen. Hun trekker også frem bedre tilgjengelighet hos private enn offentlige leger.

- Spekulasjoner om hvorvidt privatleger er mer «slepphendte» med behandlinger og undersøkelser, selv der det ikke er nødvendig, kan jeg forstå, mener Pracon.

- Det er vel menneskelig å føle at man må gi noe tilbake, når folk betaler for en tjeneste. Jeg tror derimot ikke at dette har noe med privat sektor å gjøre, men mer med den enkelte lege og dennes faglig kompetanse, sier privatlegen.

Her kan du lese mer om