SELGER SEX: Hege Grostad er styremedlem i de prostituertes interesseorganisasjon PION, og er oppgitt over evalueringen av sexkjøpsloven – som hun ønsker at skal oppheves.
SELGER SEX: Hege Grostad er styremedlem i de prostituertes interesseorganisasjon PION, og er oppgitt over evalueringen av sexkjøpsloven – som hun ønsker at skal oppheves. Foto: Jørgen Braastad,VG

Raser mot regjeringens sexkjøprapport: Prostituerte: – Fikk upassende spørsmål

Eksperter: Regjeringens evaluering blir ikke etisk prøvet

INNENRIKS

Prostituerte får detaljerte spørsmål om hvilke typer sex de
selger og hva det koster, når regjeringen skal kartlegge deres syn på sexkjøpsloven.

Publisert: Oppdatert: 11.06.14 09:34

Lovforbudet mot kjøp av sex har vært omstridt siden før det ble innført. Etter fem år med sexkjøpsloven er erfaringene fra dem som jobber med bistand til prostituerte to-delt:

En viss nedgang i synlig gateprostitusjon, men øktvold mot kvinnene som selger sex.

Konsekvensene for de prostituerte er hovedinnholdet i en evaluering som i slutten av juni leveres til regjeringen – og som vil danne grunnlag for en politisk debatt om loven til høsten.

Men blant organisasjonene som jobber i prostitusjonsmiljøet reageres det på at evalueringen er for snever, og blant de prostituerte rases det mot spørsmålene som er blitt stilt.

– Forskeren framstod som forutinntatt og hadde liten forståelse. Han virket uinteressert og vi måtte selv be om et møte, sier sexarbeider Hege Grostad, styremedlem i de prostituertes interesseorganisasjon PION.

Reagerte kraftig

Hun reagerte kraftig da hun fikk detaljerte spørsmål om hvilke seksuelle tjenester hun tilbyr og til hvilken pris.

– Hva jeg og andre sexarbeidere tar betalt for oralsex eller samleie er detaljer som jeg mener fremstår som utidig og upassende nysgjerrighet, sier Grostad.

Også under et innledende møte med Nadheim, Kirkens Bymisjons hjelpetilbud for prostituerte, tok også forskningslederen opp spørsmål om seksuelle tjenester og pris.

– Vi gjorde det klart at dette var noe vi som et hjelpetiltak ikke tar opp, fordi vi vet at det er et ømtålig tema som beveger seg inn i intimsfæren, og som kan svekke tilliten, sier leder Olav Lægdene.

Han sier de frykter at evalueringen blir bygd på et alt for «spinkelt grunnlag».

– Det verste som kan skje er at vi får en evaluering som er for tynn, og som lener seg på forskning fra andre land, sier Lægdene.

Også ved PRO-sentret, landets største hjelpetiltak for gateprostituerte, ble det reagert på evalueringen. Til tross for en oppfordring om å snakke med flere sexselgere, ble kun de ansatte intervjuet.

Grundigere evaluering

Leder Bjørg Norli ved PRO-sentret mener at det trengs en grundigere og bredere evaluering enn den som nå gjennomføres.

– Før man lager nye handlingsplaner, og legger til eller fjerner tiltak, så må man foreta en grundig utredning av hele prostitusjonsfeltet.

Styreleder i Vista Analyse, samfunnsøkonom Steinar Strøm, har ledet arbeidet med evalueringen, men ønsker ikke å kommentere hvordan de har jobbet.

– Vi leverer en evaluering til Justisdepartementet, og vi har ikke noe ønske om å delta i en debatt rundt evalueringen i forkant, sier Strøm.

– Flere organisasjoner påpeker at de har oppfordret dere til å intervjue et bredt spekter av prostituerte. Har dere gjort det?

– Vår arbeidsmetode og våre kilder vil komme fram når evalueringen er klar, så det kan du lese da.

– Det kommer flere reaksjoner på detaljerte spørsmål om seksuelle tjenester og pris på dette. Hvordan var det relevant for å undersøke konsekvensene av sexkjøpsloven for de prostituerte?

– Prostitusjon er jo nettopp salg av ulike former for sex, blant annet bruk av kondom, til forskjellig pris. Så det var en del av vår analyse.

– Men det blir reagert på at spørsmålene ble oppfattet som upassende, og at det kan ha påvirket tilliten til dem som ble intervjuet?

– De uttalelsene får de som kommer med dem stå for. Disse spørsmålene var kun en del av en større sammenheng. For å evaluere utilsiktede konsekvenser av sexkjøpsloven for de prostituerte, så er lovens påvirkning på hva slags sex som selges, hvordan og til hvilken pris relevant. De gjør det jo for å tjene penger, så da er det relevant å se på pengene.

Ville ikke ta oppdraget

To av landets ledende prostitusjonsforskere, May-Len Skilbrei og Anette Brunovskis ved Fafo ville ikke ta oppdraget – fordi de mente rammene var uforsvarlige.

– Innenfor de rammene kunne vi ikke gjennomføre den jobben vi mente trengte å gjøres, sier Skilbrei, som nå jobber ved Universitetet i Oslo.

Skilbrei påpeker at det kan være relevant å spørre om seksuell praksis og pris, men at det forutsetter at det er bygd opp tillit på forhånd.

– Hvor nødvendig det er med så personlige spørsmål vil være gjenstand for en vurdering fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) ved de fleste undersøkelser. Men denne evaluering er ikke tilsluttet den ordningen, sier Skilbrei.

– Dermed blir ikke evalueringen etisk prøvet, og det er problematisk at norske myndigheter finansierer forskning som ikke er det, fortsetter hun.

Justis- og beredskapsdepartementet vil ikke kommentere evalueringen før de selv har mottatt den, opplyser statssekretær Hans Røsjorde.

Her kan du lese mer om