LITEN VALGMOBILISERING: Etter at 55 prosent av stemmene i årets kommunevalg er telt opp, sier prognosene at fremmøtet har vært 61,3 prosent. Foto: SCANPIX

Liten valgmobilisering etter 22. juli

Tross alle honnørord om «mer demokrati» og at «stemmeretten er det viktigste vi har», ligger valget ikke an til å bli den massemønstringen flere spådde etter 22. juli.

Artikkelen er over åtte år gammel


Etter hvert som flere og flere stemmer ble telt opp, krøp også anslaget for valgdeltakelsen oppover. Da 93,1 prosent av stemmene i årets kommunevalg var telt, lå fremmøtet an til å ende på 62,4 prosent. Det er 1,2 prosentpoeng foran valget i 2007, da 61,2 prosent av oss fant veien til urnene. Det er også det beste siden 1995.

Stor landsoversikt fra valget

Likevel ser det ikke ut til at terroraksjonene i Oslo og på Utøya 22. juli har ført til en en kraftig oppsving i nordmenns demokratiske deltakelse. Mens teoriene om hvordan stemmene ville fordele seg i kjølvannet av terroren har vært delte, var det mange som forventet at deltakelsen ville øke merkbart i valget seks uker senere. I noen meningsmålinger har opptil 80 prosent svart at de skal stemme, og anslagene har ligget i det øvre sjiktet av 60-tallet også hos blant annet Frank Aarebrot.

VGTV: - Regjeringssamarbeidet holder ikke til 2013

Men denne mobiliseringen for mer demokrati ser altså ut til å ha blitt betydelig svakere. Andelen som møter opp den andre mandagen i september for å si sitt om styre og stell i norske kommuner nådde en tydelig topp i 1963 med drøyt 80 prosent.

Les også: Kristin Halvorsen gir seg som partileder i 2012

Siden har den falt nesten uavbrutt, og fremmøtet på 59,3 prosent i 2003 var det svakeste siden mellomkrigstiden. 2007 viste dermed en bedring på nesten 2 prosentpoeng, mens årets oppmøte har vist en oppgang på ytterligere 1,2 prosentpoeng siden den gang.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder