Dommeren om rapportvurderingene: - Er ikke dette forskjellsbehandling?

OSLO TINGHUS (VG Nett) Både dommerne og forsvaret presset kommisjonsmedlem Karl Heinrik Melle på hvorfor Sørheim og Husby ikke har blitt møtt med samme kritikk som Aspaas og Tørrissen.

Artikkelen er over syv år gammel

For mens rapporten til Synne Sørheim og Torgeir Husby ble godkjent uten vesentlige bemerkinger, har rapporten til Terje Tørrissen og Agnar Aspaas fått mye kritikk fra den rettsmedisinske kommisjon (DRK).

I retten i dag innrømmet imidlertid leder i psykiatrisk gruppe i den rettsmedisinske kommisjon, Karl Heinrik Melle, at kommisjonen faktisk hadde en rekke mindre bemerkninger til den første rapporten. Men disse ble ikke offentlige før i dag.

VG DIREKTE: Følg rettssaken direkte og still oss spørsmål her!

- Forskjellsbehandling?

Tingrettsdommer Wenche Arntzen reagerte på at det virket som de to rapportene er vurdert ulikt.

- Et spørsmål jeg har stilt meg er at dere utfordrer rapport to på om Breivik har spilt frisk. Hvorfor problematiseres ikke det i rapport nummer én? Om han har spilt syk? spurte hun.

- Ja, hadde de kommet i motsatt rekkefølge... Da ville det vært en relevant del av et mandat, svarte Melle.

- Jeg tenker ikke på mandat. Mitt spørsmål er om dere drøftet den muligheten? Det er vel mer vanlig å spille gal?

- Ja, det er klart. Å ønske å fremstå som syk for å slippe straff er veldig kjent. I teorien har du rett. Men vår oppfattelse av det i erklæringen er slik at tanken på at han skulle spille ikke var noe vi drøftet.

- Jeg tenker ikke ut fra premissene. Dette med kritikk av metode, tenker jeg. Metodisk burde de kanskje stilt seg det spørsmålet? Er ikke dette forskjellsbehandling?

- Men: De første hadde veldig mange færre holdepunkt for å tenke den tanken enn nummer to, der observanden nærmest programforpliktet at han skulle tone ned, svarte Melle.

Les videre under bildet...

PRESSET: Leder i psykiatrisk gruppe i den rettsmedisinske kommisjon, Karl Heinrik Melle, har snart sittet en hel rettsdag i vitneboksen for å forklare behandlingen av de to sakkyndigrapportene. Foto: Scanpix

Som kjent mener Sørheim og Husby at Breivik lider av diagnosen paranoid schizofreni og er psykotisk, mens Aspaas og Tørrissen mener terroristen er strafferettslig tilregnelig.

Blant elementene Aspaas og Tørrissen fikk kritikk for fra den rettsmedisinske kommisjon, var at de ikke begrunnet hvordan de kunne komme frem til en annen konklusjon enn det de to første sakkyndige - Husby og Sørheim - gjorde.

BAKGRUNN: Les begge de to erklæringene her

- Vurderte ikke annen diagnose

Melle ble presset hardt på dette spørsmålet. Breiviks forsvarer Geir Lippestad ville vite hvorfor Husby og Sørheim ikke fikk kritikk for å ha droppet det samme prinsippet - nemlig hvordan de kunne ha kommet frem til at Breivik var psykotisk når psykiatere i Ila fengsel mente han ikke var det.

- Andre psykiatere har vurdert Breivik i helsetjenesten, for eksempel i fengselet. Det var de to første sakkyndige klare over, og de mener at Breivik ikke var psykotisk. Hvorfor har ikke de diskutert dette? spurte Lippestad.

- De første sakkyndige har pekt på positive holdepunkter for psykose, og diskutert det. Man kan være uenig om hvor god den diskusjonen er. Jeg vet ikke hvor mye av helseopplysningene som er tatt inn frem til erklæringen ble levert, jeg mener det er en del fra fengselet og spesialisthelsetjenesten, men hvis man har positive symptomer så er det lettere å argumentere rundt det, sier Melle.

Han sammenligner med at man ved en fysisk sykdom som blir vurdert av to ulike leger, må ta utgangspunkt i den mest alvorlige diagnosen.

I Husby og Sørheims rapport er det flere ganger nevnt at helsepersonellet som har sett til Breivik på Ila ikke mener at han er psykotisk.

«Ved min undersøkelse i dag finner jeg ikke tegn til depresjon eller psykose», er det sitert fra en av fengselsrapportene.

Dette utdraget fra den første sakkyndigrapporten kan du lese her.

Les videre under bildet...

UENIGHET: De sakkyndige er ikke enige om hvorvidt Breivik er strafferettslig tilregnelig eller ikke. Foto: Scanpix

- Håndsopprekning?

Kommisjonsleder Tarjei Rygnestad forklarte for retten tirsdag at det ble gjort en håndsopprekning for å finne ut om alle medlemmene var enige i at premissene ledet frem til en logisk konklusjon.

Koordinerende bistandsadvokat Frode Elgesem ville vite om dette også ble gjort da rapport nummer to skulle vurderes.

- Jeg tror jeg tok opp problemstillingen for å se hvor farget vi var av den første. Inntrykket var at dette kunne være en person som hadde vært psykotisk, men som nå skjulte det eller var blitt bedre.

- Ble det da spurt om psykose, som med nummer én?

- Ikke på den måten.

- Hvorfor ikke?

- Fordi det hadde kommet en helt annen erklæring.

- Ble det spurt om andre diagnoser?

- Ja... Det som var overraskende var at det var en veldig unison beskrivelse av erklæringen. At den var godt skrevet, men at alle så mønsteret med at de hadde fulgt observanden på det han sa. Det var lite håndfast.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder