Uten flokkimmunitet i samfunnet kan Norge få flere nye smittetopper det neste året.
Det kan være snakk om en, to, tre eller flere smittebølger.
Noen bølger vil trolig ramme hardere enn andre.

Corona-bølgene

Mens nordmenn puster lettet ut og feirer at samfunnet åpnes igjen, forbereder sykehusene seg på nye smittetopper.

  • Camilla Fredstad Huuse
  • Gisle Oddstad (foto)
  • Frode Hansen (foto)

Artikkelen er over 52 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

De neste ukene skal Norge åpnes sakte, men sikkert. Elever i alle klassetrinn skal tilbake på skolen. Vi kan spise på restauranter, og dra på kino.

Samtidig planlegger helsevesenet for at corona-epidemien i Norge kan vare ut 2020, kanskje lenger.

Sykehusene bygger opp kapasiteten, og bruker «pusterommet» til å planlegge for nye smittebølger.

Et av sykehusene som forbereder seg på en ny bølge, er Akershus Universitetssykehus:

– Norge har ikke flokkimmunitet, så vi står på bar bakke dersom viruset sprer seg i samfunnet igjen, sier beredskapssjef ved Akershus Universitetssykehus, Frode Østrem, til VG.

– Vi må planlegge for at vi har en pandemi som ikke er under kontroll.

Det eneste som kan stoppe en pandemi, er immunitet i befolkningen. Det skriver Folkehelseinstituttet i en rapport 5. mai.

Den første corona-bølgen er over toppen og på retur, men så langt er bare 1–2 prosent av befolkningen smittet – og kanskje immun, anslår FHI.

Det betyr at det kan komme flere smittetopper.

Nå jobbes det på spreng med testkapasiteten i kommune-Norge for å bekrefte dette tallet.

– Hvis det stemmer at bare 1-2 prosent av befolkningen er smittet, og vi må ha 40-50 prosent for å oppnå immunitet, vil vi kunne få mange bølger til, sier overlege ved Haukeland Universitetssykehus, Hans Flaatten, til VG.

– At noen bølger vil være større enn den som har vært, er heller ikke utenkelig.

Med bølger mener overlegen at corona-viruset kan ramme på nytt, i ulike intervaller.
Vi kan få nye topper med innleggelser og stor smittespredning i samfunnet.
En bølge kan bekjempes, men så lenge vi ikke har immunitet, kan smitten blusse opp igjen.

Et samfunn uten immunitet, kan rammes av det samme viruset flere ganger. Det fremste eksemplet på dette er Spanskesyken.

Spanskesyken kom til Norge i juni 1918, sannsynligvis fra Storbritannia.

Dødeligheten var høyest blant barn og unge voksne, antagelig fordi eldre personer hadde blitt utsatt for et lignende virus tidligere og derfor hadde immunitet, ifølge Store norske leksikon.

Spanskesyken rammet i flere intervaller:

Sommerepidemien 1918, høstepidemien 1918 og vinterepidemien 1918-19. Av disse var høstepidemien den mest alvorlige.

– Viruset spredte seg mindre på sommeren, slik vi ser at typiske influensavirus gjør, sier Flaatten.

– Om det blir slik med coronavirus, vet vi ikke enda. Det vil sommeren vise.


Folkehelseinstituttet anslår at nye bølger av covid 19-epidemien kan komme samtidig med de årlige influensa-epidemien, altså i desember til april.

«De kommende årene vil det være vedvarende fare for nye bølger av denne epidemien,» står det i en rapport fra 5. mai.

– Vi har ikke knekt coronaviruset, det er fremdeles til stede, sier Flaatten.

– Vi kan hindre smittespredning, og håpe på en vaksine, men vi blir ikke kvitt det.

Foto: Hallgeir Vågenes

Nordmenn må leve med coronaviruset til vi får en vaksine, eller oppnår immunitet, sier overlegen.

Sverige har valgt en ulik strategi enn Norge, for å oppnå immunitet.

Ved å holde samfunnet gående, håper svenskene å oppnå immunitet raskere.

– Svenskene har hoppet i det, og kan komme til å komme seg gjennom det raskere. Om kostnadene blir større, vet vi ikke ennå, sier Flaatten.

– Det er for tidlig å felle en dom over hvem som har gjort riktig.

Flokkimmunitet betyr at over 95 prosent av befolkningen er vaksinert eller immun mot en type virus.
Kort fortalt: Dersom samfunnet rundt deg er immunt eller vaksinert, blir du ikke smittet.
Alle virus har et eget smittetall, som viser hvor mange mennesker én syk person kan smitte. Tallet kalles repoduction number (R0).

I dag er «smittetallet» for coronaviruset i Norge under én. Det vil si at viruset ikke er særlig smittsomt.

Men smittetallet kan endre seg raskt, ifølge Folkehelseinstituttet.

Flaaten mener det har vært for lite fokus på pandemiplanlegging og beredskap i Norge.

Han mener at nasjonale utredninger om pandemi og beredskap, ikke er blitt fulgt opp godt nok. Dette har han skrevet om i Tidsskriftet for den norske legeforeningen.

– Det er underlig at vi ikke finner igjen noe fra disse rapportene i oppdragdokumentene, som sendes til helseforetakene hvert år, sier Flaatten.

Oppdragdokumentene sendes fra Helse- og omsorgdepartementet, og er en instruks til sykehusene.

– Det overrasker meg at det ikke har vært mer fokus på dette.

På øya Hokkaido i Japan fikk innbyggerne oppleve hva som kan skje dersom et samfunn slipper opp på corona-tiltakene for raskt.
Corona-smitten kom til øya 31. januar, og det ble raskt innført lockdown i samfunnet.
Etter tre uker trodde myndighetene at de hadde kontroll på smitten.

En knapp måned senere, måtte innbyggerne på Hokkaido i en ny lockdown.

Flere land i verden ser på det som skjedde i Japan som et skremmende eksempel.

Det som skjedde på øya viser hvor hårfin balansen mellom tiltak og normalitet kan være.

Covid-19 er foreløpig ikke eliminert i noe land, ifølge Folkehelseinstituttet.

Pandemien er fremdeles utbredt i hele Europa, selv om noen land har fått smitten under kontroll.

Flere land har den siste tiden delvis åpnet opp igjen samfunnet, etter flere uker med strenge tiltak.

Blant annet har myndighetene i Danmark, Storbritannia og Italia lettet på flere tiltak.

Det samme har regjeringen i Norge.

Foto: Fredrik Hagen

For beredskapssjef på Akershus Universitetssykehus, Frode Østrem, venter en ny hverdag.

Antall innlagte pasienter med covid-19 er rekordlavt, og flere i personalet kan gå tilbake til sine vanlige jobber.

Likevel kan han ikke senke skuldrene. Nå starter jobben med å planlegge for nye smittetopper.

– Dersom FHI sin siste prognoser slår til, så skal Ahus planlegge for en topp med intensivpasienter i oktober, med rundt 60 pasienter, sier Østrem.

Sykehuset går sommeren i møte med flere potensielle beredskapsplaner i ermet.
Da den første corona-bølgen traff Ahus, måtte sykehuset omorganisere på rekordtid.
Intensivavdelingen måtte bygges ut, og personalet omdisponeres.

Flere av endringene som ble gjort de første ukene av corona-epidemien, har sykehuset valgt å beholde.

På den måten er sykehuset bedre rustet for sommeren, sier Østrem.

– Slik kan vi raskt snu oss rundt dersom smitten i samfunnet øker, sier Østrem.

– Akkurat nå er det veldig rolig, vi begynner å slippe opp i samfunnet, men ingen vet hvor dramatisk situasjonen blir fremover.


Ifølge de første prognosene fra FHI skulle Ahus planlegge for å kunne behandle 65 intensivpasienter.

Så langt har sykehuset hatt 26 pasienter på intensivavdelingen samtidig - et betydelig lavere tall enn prognosen.

– Nå må vi planlegge for en eventuell ny bølge, med flere pasienter. Det er krevende.

Beredskapssjefen planlegger for at pandemien kan vare ut 2020 i første omgang.

– En vekker for oss under den første bølgen, var at vi hadde mange yngre, veldig syke pasienter som krevde mye av personalet. Hadde vi ikke hatt personalet til å behandle dem, ville de kanskje ikke overlevd, sier Østrem.

– Vi hadde kontroll. Men hadde det kommet dobbelt så mange pasienter, hadde vi kanskje ikke hatt det.

Mer om

  1. Visuell fortelling
  2. Coronaviruset
  3. Smittevern
  4. Folkehelseinstituttet
  5. Influensa

Flere artikler

  1. Forbereder nye smittetopper

  2. Ny metode kan spare smittevernutstyr: – Vi regner med en bølge nummer to

  3. Coronaviruset: 11 personer under 50 år i intensivbehandling

  4. Pluss content

    Kan det komme en ny bølge med coronavirus? Forskerne svarer

  5. Ny nasjonal studie: Vil kartlegge corona-senskader

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder