FORTALTE OM SKANDALEN: Arbeidsminister Anniken Hauglie og NAV-direktør Sigrun Vågeng mandag. Foto: Tore Kristiansen / VG

NAV-skandalen: Mente de ikke måtte gå gjennom alle sakene der de kan ha gjort feil

To måneder før skandalen ble kjent på mandag, argumenterte NAV i et notat for at de ikke måtte gå gjennom gamle saker der de kunne ha gjort feil. «Vanskelig, om ikke umulig» og «svært arbeidskrevende», mente de at det ville bli.

Brevet med notatet ble sendt fra NAV til Arbeids- og sosialdepartementet 30. august i år.

Der redegjør NAV for skandalen og skriver også at de vet at rundt 40 personer er domfelt siden 2013 og at ytterligere 35 saker er anmeldt/oversendt politiet. De opplyser at dette er saker som ennå ikke er gjennomgått av NAV.

Bakgrunn: Trygdeskandalen

De skriver videre også at det potensielt foreligger flere store tilbakekrevingssaker.

Men:

Det kommer også frem at NAV mener at det vil være «vanskelig, om ikke umulig» å gjenfinne saker knyttet til etatens feiltolkning av reglene.

«Vi forstår det slik at det i vårt tilfelle hadde måtte foretas en granskning av et større antall saker for å finne ut om det foreligger ugyldighet. Det er altså ikke bare spørsmål om å lete frem aktuelle saker, men det må også foretas en gjennomgang av hver enkelt sak for å vurdere om vedtaket er ugyldig. Det er altså verken åpenbart at det foreligger ugyldighet eller enkelt å finne alle aktuelle saker», skriver NAV.

«Dersom saker skulle gjenfinnes og i tillegg gjennomgå en ny
vurdering, vil dette være svært arbeidskrevende», legger NAV til.

«Vi mener derfor at vi som utgangspunkt ikke er forpliktet til å på eget initiativ gjenfinne saker vi ikke har konkret kunnskap om.», skriver NAV.

Her kan du lese hele brevet

«Det må vurderes hvordan dette eventuelt skal gjøres når det kommer til straffesaker. Disse kan gjenfinnes, men vil være arbeidskrevende».

Stor risiko for saker med domfellelse

I brevet fra NAV står det følgende:

«Erfaringsmessig vil det komme spørsmål om gjenopptak når vi endrer praksis.»

Det opplyses at NAV særlig ønsker å diskutere dette med departementet fordi de «i ettertid ser at det er en stor risiko for at det er flere saker med domfellelse der artikkel 21 ikke har vært vurdert.»

Videre ønsker de et møte med departementet så snart som mulig, ettersom «vi ser at spørsmålet vil kunne få betydning for et større antall saker og konsekvensene er større en vi i første omgang forutså.»

les også

NAV-skandalen: Far og datter begge dømt

Ombestemte seg – satte ned innsatsgruppe

I brevet til ASD 30. august skriver NAV at det da er sannsynlig at personer er blitt domfelt på feil grunnlag.

Etter dette fant flere møter mellom NAV og ASD sted, det siste 25. oktober, tre dager før pressekonferansen som ble holdt mandag 28. oktober denne uken.

les også

Nav-tillitsvalgt: – Reglene diskutert siden 2012

Dagen før, søndag 27. oktober, signerte direktør Sigrun Vågeng og ytelsesdirektør Kjersti Monland i NAV et brev til ASD hvor de opplyste om følgende:

«NAV har satt ned en innsatsgruppe (20-30 personer) med svært kompetente personer som skal gjennomgå alle sakene på områdene tilbake til 2012. Disse sakene vil vi behandle på nytt.»

Og videre:

«Siden det er pågående saker i rettsapparatet har vi varslet påtalemyndigheten om at både vår og deres praksis har vært for snever.»

– Hadde ikke konkludert

På spørsmål fra VG om hvorfor NAV endret holdning til gjennomgang av sakene, svarer ytelsesdirektør Kjersti Monland følgende:

– Bakgrunn for notatet er at vi har hatt en arbeidsgruppe som har vurdert vår tolking av artikkel 21. På dette tidspunktet ønsket vi en dialog med departementet for å høre om deres vurderinger. Konklusjonen var ikke tatt. På dette stadiet hadde vi enda ikke gjort en fullstendig og endelig vurdering av hva vi hadde mulighet til å hente fra våre systemer. Når vi skriver at «Dersom saker skulle gjenfinnes og i tillegg gjennomgå en ny vurdering, vil dette være svært arbeidskrevende. Vi mener derfor at vi som utgangspunkt ikke er forpliktet til å på eget initiativ gjenfinne saker vi ikke har konkret kunnskap om», så handler dette om de som har fått stans av ytelse, sier Monland.

Men bare to dager etter at notatet ble skrevet, ble det gjort andre vurderinger, opplyser Monland.

– Vi har i de vurderingene vi har gjort etter 2.9., funnet måter å identifisere disse sakene på, slik at også disse vil bli behandlet på nytt.

Alarmen gikk hos departementet

VG har tidligere onsdag skrevet om at alarmen gikk i Arbeids- og sosialdepartementet da dette brevet havnet på deres bord 30. august.

– Saken har blitt tatt på alvor fra vi ble informert om den, men den store alarmen gikk da NAV informerte om at feil praksis kunne ha medført domfellelser, uttaler arbeidsminister Anniken Hauglie til VG.

I et svarbrev av 29. oktober, omtalt i denne artikkelen, understreker ASD følgende overfor NAV:

«Dette er en svært alvorlig sak som har fått store konsekvenser for enkeltmennesker. Vi ber derfor om at direktoratet (NAV, journ.anm.) rapporterer særskilt om oppfølgingen av saken.»

Praksis-endring i stedet for EFTA-domstolen

Før alt dette, 24. januar i år, gikk det et brev fra NAV til ASD.

I det trekker NAV frem at Trygderetten vurderer å få rådgivende uttalelser fra EFTA-domstolen angående trygdeytelser ved opphold i et EØS/EU-land.

Domstolen er en frittstående internasjonal organisasjon som kan rådgi nasjonale domstoler med hensyn til tolkning av EØS-regler.

les også

Tror Nav-skandalen går lenger tilbake enn 2012

I brevet skriver NAV at det antas at en endring som bringer NAVs praksis nærmere Trygderettens syn «minsker sannsynligheten for at retten kommer til å anmode EFTA-domstolen om en uttalelse».

At praksisen endres vil være å foretrekke fremfor en uttalelse fra EFTA-domstolen, mener NAV, og begrunner dette med at norske myndigheter da vil ha større handlingsrom til å vurdere grensene.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder