LEDELSEN: Partileder Bjørnar Moxnes og 1. nestleder Marie Sneve Martinussen før landsmøtet til Rødt. Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

Her står kampen om Rødts fremtid

GRORUDDALEN (VG) Kontrarevolusjon, kommunist-begrepet og kampvotering om sentrale stillinger skaper harde fronter når Rødt samler seg til sitt første landsmøte som stortingsparti.

– Jeg tror mange synes programmet vårt har en del kronglete formuleringer som ikke gir så mye mening for folk, preget av å ha vært skrevet av folk som har vært med veldig lenge. Vi må ha et program som er forståelig, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til VG.

Rødt steg opp fra askene etter Arbeidernes Kommunistparti (AKP) og Rød Valgallianse (RV) i 2007. Det nye partiet skulle forene og fornye. 12 år senere åpner Rødt sitt første landsmøte som stortingsparti i medvind: På meningsmålingene har de ligget på 4,7 prosent oppslutning i snitt den siste måneden, ifølge pollofpolls.

På en nylig Oslo-måling var de nesten oppe i 10 prosent.

Men internt i partiet er det steile fronter i kampen om hvordan de skal definere seg fremover. Mens partileder Bjørnar Moxnes ikke har villet kalle seg kommunist, er det nettopp AKP-saker som kommunisme og kontrarevolusjon det kjempes om på landsmøtet.

VANT FREM: Delegatene på Rødt-landsmøtet stemte ned de som ville utsette hele program-prosessen til senere. Foto: Martha Holmes

Flere dissenser

Rødt har fått kritikk for flere formuleringer i sitt nåværende prinsippogram: Der kaller de LO og Ap-ledelsen et «pampevelde», og skriver at partiet vil avskaffe privat eiendomsrett. De krasse formuleringene er foreslått endret i det nye prinsipprogrammet, der Rødt heller kritiserer «den private eiendomsretten enkelte har til verdier skapt på andres arbeid».

– Rødt vil jo ikke avskaffe all privat eiendomsrett, som en del på høyresiden påstår. Da må vi skrive det rett ut også, sier Moxnes til VG.

les også

Rødt vil endre grunnloven

Det nye prinsipprogrammet inneholder dessuten ordet «demokrati» 85 ganger, i motsetning til 28 ganger i det gamle.

Allerede i forarbeidet til landsmøtet var komitémedlemmene så uenige at det ble tatt ut flere dissenser. En av de som gjorde det, er landsstyremedlem Marcus Mærøe:

– Jeg er politisk uenig i en del av endringene som er foreslått. Det er en tendens til at måten man språklig fremstiller det på blir uklart, at man pakker inn politikken i språk for å gjøre den mer spiselig, sier han til VG.

les også

Rødts nesten-revolusjon

Han stiller seg bak en rekke dissenser som går i en annen retning enn det programkomiteen vil: Han vil blant annet kalle de som har makten i samfunnet «borgerskapet», og ikke «kapitalist-klasse». Han vil også ha et eget alternativt kapittel om sosialisme, og ikke dempe kritikken mot det rødt hittil har kalt «pampeveldet».

Fikk ut kontrarevolusjon-formulering

I førsteutkast til forslag til nytt programmet var det lagt inn en formulering som antydet at Rødt vil forberede seg på kontrarevolusjon, eller motrevolusjon:

«Historisk er det mange erfaringer som viser at det vil være motkrefter – både innenlands og i utlandet – som ikke vil akseptere en folkelig, demokratisk maktovertakelse, og det er stor risiko for at disse vil bruke uakseptable middel for å stanse revolusjonen. Folket må være forberedt på dette», står det blant annet.

Programkomitémedlem Ellen Engelstad var blant mindretallet som helt fra starten av ville stryke denne formuleringen.

les også

De «jævla sosialistene» er blitt bråkjekke i tillegg

– Det handler om at det virker konspiratorisk og kunne minne om antidemokratisk språk. Det som egentlig står der, er at hvis man har et
demokratisk flertall og noen forsøker å utfordre demokratiet, så skal man forsvare det. Det er så selvsagt at det trenger man ikke skrive, sier hun.

I andreutkastet ble dette endret til: «Gjennom historien har økonomiske og politiske eliter brukt udemokratiske midler i møte med demokratiske forsøk på å utfordre den kapitalistiske eiendomsretten (...) I møte med maktmisbruk ovenfra er folkelig, demokratisk organisering nedenfra svaret»

Engelstad er mer fornøyd med den nye formuleringen som hun mener er tydeligere, og sier en enstemmig programkomité nå stiller seg bak den.

les også

Bjørnar Moxnes: - Jeg er revolusjonær, men ikke når det gjelder TV

Pluss content

FORMULERINGER: Det finnes de i Rødt som mener språket må bli mer forståelig, og vil gå bort fra gammel retorikk. Rødt-lederen er blant dem som vil endre flere fomuleringer. Det finnes også de som mener rødt ikke må miste sine røtter. Foto: Hallgeir Vågenes

Kan fjerne «kommunisme»

Spørsmålet om ordet «kommunisme» fortsatt skal ha en plass i Rødts prinsipprogram, blir også et tema Rødt-landsmøtet skal ta stilling til.

Komiteen har innstilt på å beholde ordet i programmet, men et mindretall vil fjerne det helt, blant dem Engelstad.

les også

Rødt-Moxnes i strupen på Frp: – Hjelper ikke å kle seg ut i grilldress

– Det er mange som gjennom tiden har misbrukt begrepet, kalt seg kommunister og gjort mye udemokratisk og grusomheter i det navnet. Da tenker jeg det ikke er noe vits i å rehabilitere det eller ta det tilbake, sier hun, men presiserer at alle medlemmer selvsagt må få kalle seg det de vil.

Mærøe er blant dem som mener det er svært viktig å beholde ordet «kommunisme»:

– Det jeg kaller den politiske tyngdekraften i samfunnet legger et så hardt press på oss, spesielt når det kommer til kommunistbegrepet, at det vil være vanskelig for folk å kalle seg kommunister hvis det ikke står i programmet. Vi må ta vare på bredden i rødt.

Kampvoteringer

Når Rødt skal velge sitt sentralstyre søndag, er det også flere delte innstillinger som legger opp til kampvotering mellom kandidater fra partiets ulike fløyer.

De er blant annet delt mellom Reidar Strisland og Per-Gunnar Skotåm. Skotåm er gammel AKP-er, og fagforeningsmann, mens Strisland kommer fra miljøbevegelsen, og er valgkampsekretær. Det ligger også an til kampvotering mellom Charlotte Terkelsen Sætesdal og Synne Høyforslett Bjørbæk til sentralstyret.

I tillegg er komiteen er delt mellom Linn Elise Øhn Mehlen og Nora Ulvsbakk som kvinnepolitisk ansvarlig. Mehlen er tidligere RU-leder, mens Ulvsbakk har bakgrunn fra Kvinnefronten.

les også

Ny måling: Rødt, SV og MDG redder Raymonds flertall i Oslo

Moxnes vant første slag

Det første slaget om Rødts veivalg stod allerede torsdag. Det vant Rødt-leder Bjørnar Moxnes: Flere delegater ville utsette prosessen med å behandle et nytt prinsippogram til senere, men forslaget falt med 121 mot 71 stemmer.

– Vi mener prosessen har vært høyt udemokratisk for et grasrotparti som rødt, sa Ylva Holm Thorsteinsson, nestleder i Rødt Grünerløkka, som mente partiet ikke har hatt god nok tid til en grundig program-prosess.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder