BRØDRE: Glenn Lanes (til høyre) sammen med lillebror Bård Lanes som ble drept i fjor. Glenn mener politiet har misbrukt broren som informant.

Kan ha brutt politiets hemmelige informantregler

Reglene for informantbehandling er hemmelige og politimetoden er ikke regulert i loven. VG har sett på hvilke regler Sør-Øst politidistrikt skulle fulgt i sin kontakt med politiinformant Bård Lanes (33).

Publisert:

I april i fjor ble Bård Lanes (33) skutt på gata i Tønsberg. Lørdag avslørte VG at politiet hadde bedt Bård om å innhente informasjon om en voldsdømt mann seks uker tidligere. Denne mannen er i dag en av de siktede for drapet.

Kontakten mellom Bård Lanes og politimannen i Sør-Øst politidistrikt skjedde via Instagram. Politimannen har i avhør forklart at Bård var en som ga han informasjon.

Flere eksperter har reagert på at Lanes ble brukt som informant til tross for at han hadde diagnosen lett psykisk utviklingshemmet.

Sør-Øst politidistrikt svarer ikke på om de har brutt noen regler i kontakten med Bård Lanes (33).

Forsvareren til en av de drapssiktede har anmeldt politidistriktet til Spesialenheten.

Leder for saksmottaket hos Spesialenheten påpeker at informantbehandling som fagområde kan være krevende å få oversikt over:

– Dette er instruksregulert, ikke lovregulert som en del andre metoder, sier Espen Krogh.

All kontakt med kilder- og informanter skal registreres i Det nasjonale kilde- og informantregisteret. Hvis Bård Lanes ikke var registrert her, er det et brudd på politiregisterforskriften.

Sør-Øst politidistrikt vil ikke svare på om de hadde registrert Lanes.

Men rammene for informantbehandling er ikke omtalt i noe lovverk og kontrolleres ikke av domstolene.

Det er Politidirektoratet som har laget reglene for hvordan informanter kan rekrutteres og følges opp. Det finnes to sett med regler:

  • Det offentlige rundskrivet som slår fast at alle kilder og informanter skal registreres, hvordan informantbehandling skal utføres og hvem som har overordnet ansvar.
  • Den hemmelige instruksen som styrer hvordan politiet rekrutterer, samarbeider med og kontrollerer informantarbeidet.

For å ettergå hvilke regler Sør-Øst politidistrikt kan ha brutt, har VG bedt både Politidirektoratet (POD) og Kripos om innsyn i instruksen, men har fått avslag.

Politiinspektør Henning Holtaas i POD skriver i avslaget at dersom VG får innsyn i dokumentet vil det kunne gi kriminelle mulighet til å tilpasse sin virksomhet.

Dermed kan ikke VG med sikkerhet slå fast hvilke regler politidistriktet kan ha brutt i kontakten med Lanes.

FAGANSVARLIG: Ole Jørgen Arvesen er avdelingsleder for etterretning og fellesoperative tjenester i Kripos .

Ole Jørgen Arvesen er avdelingsleder for etterretning og fellesoperative tjenester hos Kripos som har fagansvaret for informantbehandling i Norge.

Arvesen uttaler seg ikke om drapet på Bård Lanes eller Sør-Øst politidistrikt sin håndtering av saken, men svarer generelt på problemstillinger som dukker opp i saken:

  • Kan politiet rekruttere informanter med psykisk utviklingshemming?
    – Utviklingshemming er ikke direkte omtalt i regelverket, men politiet skal vurdere informantens sårbarhet. Det kan dreie seg om livssituasjon eller mental kapasitet og handler om at vi skal være trygge på at informanten forstår rekkevidden av et samarbeid.
  • Er det greit at politi og informant har kontakt via Instagram?
    – I retningslinjene står det at det er viktig at kommunikasjonen ikke skal kunne komme på avveie, slik at linken mellom politiet og informanten ikke kan eksponeres. Jeg skal ikke kommentere konkrete plattformer, men informasjonsutvekslingen skal foregå på så trygg og god måte som overhodet mulig.
SIKTET: VG møtte en av de fire drapssiktede i Ringerike fengsel tidligere i år. Han nekter straffskyld for drapet.

VG har vist hvordan Bård Lanes i 2020 anmeldte Lasse for trusler. De to har i årevis hatt en konflikt. Lasse er i dag en av fire siktede for drapet. Han nekter straffskyld:

– Jeg hadde en plan om at Bård skulle tas, at han skulle ristes, ikke drepes, har Lasse sagt til VG.

Kripos-leder Arvesen understreker at han ikke uttaler seg om drapet på Lanes:

  • Kan politiet fortsette å bruke informanter etter at de har blitt kjent med drapstrusler mot informanten?
    – I kriminelle miljø kan det være nærmest konstante trusselsituasjoner i større og mindre grad. Noen ganger kan konflikter og vold brått eskalere fort, uten at det er helt enkelt å forstå hva som har utløst det.
  • Hva skal politiet gjøre dersom de blir kjent med at en informant blir truet på livet?
    – Dersom noen blir truet på livet så er det politiets ansvar å agere på det, uavhengig om den som blir truet er informant eller ikke.
  • Hva skal politiet gjøre dersom de blir kjent med at det går rykter om at en av deres informanter er «tyster»?
    – Først må man undersøke settingen: Hva baserer ryktene seg på? Hvem kommer med påstandene? Dette er ofte miljøer der slike beskyldninger flyr hele tiden. Men dersom det er grunn til å tro at en informant er avslørt, så er det politiets oppgave å håndtere den trusselen.

Kripos har tidligere uttalt at de må se om det er noe å lære av drapssaken.

Les også

Hva er en politiinformant?

VG har samlet spørsmål og svar på hva det vil si å være politiinformant, når politiet kan bruke skjulte…

Politiets skjulte metoder

Informantvirksomhet kalles en av politiets skjulte metoder. Ole Jørgen Arvesen i Kripos mener det er greit om offentligheten får vite noe mer om hvordan og hvorfor politiet bruker skjulte metoder:

– Jeg anerkjenner publikums behov for å vite noe om hvordan myndighetene forvalter ulike type metoder. Jeg kan ikke sitte her og fortelle og forklare alt, fordi vi da utsetter de som hjelper oss med å bekjempe alvorlig kriminalitet for fare.

– Kunne du ønske deg større åpenhet om politimetodene?

– Jeg mener at vi gjør vårt ytterste hver eneste dag for å gjøre dette riktig. Vi har hele tiden et selvkritisk blikk og minner oss selv på hva som er rekkevidden av de avgjørelsene vi tar.

VG har spurt Politidirektoratet hvorfor de mener det er nødvendig at regelverket holdes hemmelig:

– Normalinstruksen går mer detaljert inn på blant annet hvem som kan rekrutteres. Åpenhet rundt dette vil gjøre at de kriminelle tilpasser seg metoden, som vil redusere politiets mulighet til å avdekke og oppklare organisert og annen alvorlig kriminalitet, skriver seksjonssjef John-Magnus Brekken Løkenflaen.

ETTERFORSKNING: Ikke så lenge etter drapet på Bård Lanes, fant politiet en bil i brann utenfor Tønsberg. Politiet mener det var fluktbilen.

Sør-Øst politidistrikt har ikke svart på noen av VGs spørsmål om drapet på Bård Lanes. Politimester Ole B. Sæverud viser til at saken er en del av en pågående etterforskning som foreløpig ikke er påtaleavgjort.

Politimannen som sendte meldinger med Bård viser også til at det er en pågående etterforskning og at han derfor ikke kan svare på spørsmål eller kommentere saken.

Publisert:

Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med Kickback.no