Broene kunne leveres på dager – brukte måneder
Statens vegvesen kunne levere midlertidige broer på tre-fire dager hvis det var tidskritisk. Likevel gikk det syv måneder fra Ukraina først ba om hjelp til broene ble sendt.
– De har bedt om utstyr slik at de kan få opp bro-kapasiteten raskt. Det er en ny form for humanitær bistand, sa utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) på sendingen til NRK Kveldsnytt den 13. desember.
Nå kunne Huitfeldt og samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) stolt fortelle at Norge donerte 300 løpemeter med midlertidige broer til Ukraina.
Men allerede i fjor sommer varslet Statens vegvesen at de hadde broer som kunne brukes.
– Jeg skjønner ikke hvorfor ting har tatt så lang tid. Vi har et godt statsbyråkrati i fredstid, men i krig og krise må ting gå mye, mye raskere, sier kontrollkomiteens leder, Peter Frølich (H), til VG.
Spurte i mai
Russlands brutale angrepskrig har ødelagt hundrevis av broer og tusenvis av kilometer med vei.
Den 4. mai i fjor ba Ukraina for første gang om hjelp til å få midlertidige broer fra Norge.
Forespørselen gikk til flere land samtidig. Beskjeden fra EU-systemet var ifølge norske myndigheter at andre ting hastet mer.
Men ukrainerne spurte igjen - og i flere kanaler:
Norsk-ukrainsk handelskammer fikk tidlig positive signaler fra Statens vegvesen om at de kunne ha aktuelt utstyr. Midt i juli sjekket handelskammeret status på nytt, og da tok Statens vegvesen selv kontakt med Samferdselsdepartementet for å sjekke om UD hadde fått en offisiell henvendelse fra Ukraina.
Etter et møte i en komite i departementene får Statens vegvesen endelig beskjed om å offisielt sjekke lagrene sine i slutten av juli.
Kunne bruke dager
Statens vegvesen - som allerede har har utstyr og logistikkplaner klare - gir offisielt et positivt svar på oppdragsbrevet den 22. august.
Så ble dager til uker, og uker ble til måneder. Det går nemlig 106 dager – eller tre og en halv måned – fra norske myndigheter offisielt startet å lete til broene blir sendt den 13. desember.
Da Statens vegvesen endelig fikk «grønt lys» i vinter på å forberede utsendelse av broene brukte de en og en halv uke på å samle utstyret på hovedlageret på Holtermoen før utsendelse.
– Hvis deler av forsendelsen hadde vært tidskritisk kunne noen av brosettene vært sendt ut av landet etter 3–4 dager fra bestillingen kom, skriver leder for broberedskap i Statens vegvesen, Gunnar Magnus Haugen, i en e-post til VG.
– Fått ting til å skje
VG kunne i høst avsløre at regjeringen i to og en halv måned stoppet henting av sårede ukrainske soldater til behandling i Norge, fordi de måtte utrede om de skulle betale egenandel i primærhelsetjenesten.
Frølich sier at Stortingets kontrollkomite har avdekket flere tilfeller av treg saksbehandling, som blir en del av en skriftlig høring i vår.
UD sa endelig ja til å sende broene den 19. oktober. Dagen før, den 18. oktober, spurte Stortingets kontrollkomité om status på flere anmodninger fra Ukraina.
– Det ser ut som kontrollkomiteens arbeid har fått ting til å skje. Det er fint. Men det hadde vært en fordel om ting kunne gå fort uten purringer fra Stortinget, sier Frølich.
– Unngå lettvintheter
Statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap) sier at de fikk beskjed gjennom EU-systemet da Ukraina spurte for første gang i mai om at andre ting hastet mer enn midlertidige broer, men behovet økte på sensommeren og høsten.
Han sier at den første henvendelsen gikk til opptil tredve land samtidig.
– Vi er derfor først nødt til å koordinere oss. Beskjeden fra EU-mekanismen for å koordinere oss om hjelp til broer på vårparten var «hold igjen, det er andre ting som er viktigere», sier Petersson.
– Det er kapasitets- og flaskehalser flere steder. Det er ikke bare å transportere ting inn i en krigssone. I tillegg skal det vi sender ha nytte. Da kan du ikke bare få det til grensen og dumpe det der, sier han.
Ikke avgjørende
Han avviser at kontrollkomiteens brev i oktober påvirket dem:
– Det kan jeg avvise, sier Vad Petersson til VG.
Han viser til at brevet kom på kvelden den 18. oktober og at den aktuelle avdelingen i departementet gjorde sin beslutning uten at de hadde rukket å få vite om innholdet i brevet.
Petersson sier at den viktigste og mest effektive støtten Norge gir er penger. Norge har gitt støtte til en verdi av 6,3 milliarder til Ukraina og nabolandene.
Han ønsker å gi en overordnet kommentar:
– Europa befinner seg i den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen siden 1945. Ukraina-krigen er større enn norsk partipolitikk. Det påligger oss nå veldig tungt å opptre med ansvarlighet og unngå lettvintheter, sier han til VG.
– Krigen pågår for fullt og kan vare lenge, sier han videre.
– Driver Frølich med lettvintheter?
– Jeg har ikke behov for å bruke merkelapper om ham, sier han.
– Kommer til å skje igjen
– Statens vegvesen sier at de brukte en og en halv uke på å samle utstyret sitt på hovedlageret. De sier at de kunne sendt noen av brosettene på tre-fire dager, hvis det var tidskritisk. Hvorfor tok det likevel syv måneder før de første brosettene ble sendt?
– Nettopp fordi vi trenger å koordinere oss med andre givere, med EU og med ukrainske myndigheter for å sikre mest mulig effektiv hjelp til Ukraina, er ikke nødvendigvis den beste løsningen å sende utstyr av gårde raskest mulig. Vi kunne i teorien tatt en rask beslutning om å sende broer med en gang vi så en forespørsel. Men risikoen ville vært svært høy for at det ikke ville vært nyttig for ukrainerne, sier Petersson.
– Vi kan grave oss ned i denne saken. For å være ærlig på vegne av regjeringen: dette kommer til å skje igjen. Vi er mer opptatt av å hjelpe på en måte som er effektiv og nyttig for Ukraina enn å være raskest ute med det som synes best, sier han.
Han sier at fysiske donasjoner får mye oppmerksomhet, men mener at det mest effektive ofte er å stille penger til rådighet.
– Dere tok selvkritikk da hentingen av sårede ukrainske soldater stoppet opp i sommer. Hva har dere lært av brosaken?
– Vi kommer til å oppleve lignende prosesser igjen. Vår hovedlæring er at for å hjelpe ukrainerne effektivt, så må vi koordinere med de andre som bistår Ukraina, sier han.