Blir Viggo Kristiansen frifunnet?

Eller må han nok en gang møte i domstolen, tiltalt for overgrep og drap?

I snart halvannet år har ti etterforskere i Oslo politidistrikt jaget nye svar i Baneheia-saken. Nå skal alle bevisene vurderes på nytt.

Baneheia-saken: Slik har politiet jaktet nye spor

Publisert:

I 2002 ble Viggo Kristiansen dømt til 21 års forvaring for barnedrapene i Baneheia og plassert i Ila fengsel for soning av dommen. Kristiansen har hele tiden nektet straffskyld – og kjempet for renvaskelse.

I februar i fjor kom gjennombruddet: Den gamle straffesaken ble gjenopptatt, etter flere mislykkede forsøk.

Oslo politidistrikt fikk oppdraget med å etterforske saken med nye øyne og med nye metoder.

VG kan nå gi et innblikk i hoveddelen av den nye etterforskningen og resultatene av disse undersøkelsene:

01

Tidslinjen

Stine Sofie Sørstrønen (8) og
Lena Sløgedal Paulsen (10)
Foto: Privat

I løpet av etterforskningen har politiet laget en detaljert tidslinje fra 19. mai 2000, dagen da Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) ble drept i Baneheia.

Politiet bruker tidslinjen for å kontrollere at ulike vitneobservasjoner i området stemmer med blant annet teledata. Arbeidet beskrives som et puslespill, der hvert enkelt vitne er plassert i terrenget i Baneheia, sammen med andre opplysninger fra den gamle etterforskningen, får VG opplyst.

I tillegg har politiet lagt inn bevegelsene til Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen, om hvor de selv hevder at de befant seg, til hvilke tidspunkt, og hva de gjorde.

VGs forside 14. september 2000.

Disse opplysningene spriker. Viggo Kristiansen nekter for å ha vært på åstedet og deltatt i ugjerningene sammen med Jan Helge Andersen – mens Andersen står fast ved at hans tidligere kamerat var hovedmann og initiativtager til ugjerningene.

Oslo politidistrikt har oversendt en liste med spørsmål til sakkyndige om åstedet i Baneheia.

Spørsmålene dreier seg blant annet om tolkning av åstedet, blodspor som ikke er DNA, vinkel på knivskadene, om ofrene lå eller sto oppreist og om kraften bak knivstikkene, ifølge VGs opplysninger.

Politiet har vurdert svarene fra disse undersøkelsene opp mot forklaringen til Jan Helge Andersen. Andersen har gitt en detaljert beskrivelse av hendelsesforløpet på åstedet, et hendelsesforløp som også inkluderer Viggo Kristiansen.

Kristiansen nekter straffskyld og hevder på sin side at han aldri var på åstedet.

Tolkningen av åstedet og skader på ofrene gir ikke et klart svar på om det var én eller to gjerningspersoner der, ifølge VGs opplysninger.

Politiets etterforskere har også sett etter fotavtrykk på gamle bilder og undersøkelser av hva slags kniv som er brukt, uten å ha kommet noen vei, ifølge VGs opplysninger. I tillegg har politiet tatt for seg skoene til Andersen og spurt ham om hvilke sko han hadde på seg drapsdagen.

Uavhengig om det var én eller to gjerningspersoner på åstedet, vil det trolig være vanskelig for politiet å slå fast en nøyaktig sannhet om hva som skjedde i Baneheia for snart 22 år siden.

Obduksjonen

I forlengelsen av åstedsundersøkelsene har politiet tatt for seg de gamle obduksjonsrapportene i saken på nytt. Den forrige rapporten var kortfattet, og den nye oppfølgingen er blitt gjort for å vurdere skader og blodspor på en enda mer detaljert måte, ifølge VGs opplysninger.

Arbeidet består av både krimtekniske og rettsmedisinske undersøkelser – og vurderes først og fremst opp mot politiforklaringene til Jan Helge Andersen. Svarene fra disse undersøkelsene stemmer ikke overens med flere deler av Andersens forklaringer, får VG opplyst.

Rettsmedisinerne som har stått for disse undersøkelsene, har blant annet reagert på én ting:

Ofrene har skader et bestemt sted på kroppen. Disse skadene er ikke forenlig med gjerningsbeskrivelsene til Andersen, får VG opplyst.

I politiavhør i fjor var Andersen usikker på hvordan skadene ble påført, men han antydet at det kan ha skjedd da ofrene ble flyttet på åstedet etter drapene. Rettsmedisinerne mener imidlertid at skadene på den eldste jenta ble påført mens hun var i live, noe som da strider mot Andersen påstand.

I perioden mellom oktober og frem til i dag har både Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen vært i flere nye avhør på politihuset i Oslo. Der har begge fått vite at politiet jobber ut fra to hypoteser:

Enten var de sammen om ugjerningene – eller så var Andersen alene.

Les mer om politiavhørene her: De nye Baneheia-avhørene

Politiet har også avhørt en rekke vitner i saken. Ingen av disse vitnene er såkalte åstedsvitner, altså personer med observasjoner i Baneheia drapskvelden.

De aktuelle vitnene har blant annet fått spørsmål om Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen som personer, får VG opplyst. I tillegg knyttes noen av disse avhørene fra de to mennenes soning i fengsel og til påstander om andre overgrep som knyttes til Andersen.

– Jeg vil gi ros til Oslo-politiet som har gjort veldig mye på egen hånd, sier Kristiansens forsvarer, Arvid Sjødin.
Bevismessig mener han saken står helt annerledes enn hva den gjorde tidligere.

– Det er helt andre bevisvurderinger som gjøres nå. Det vil etter vår oppfatning ha stor betydning, fortsetter Sjødin.
Han understreker at det har vært nødvendig med nye øyne på saken.

I løpet av den nye etterforskningen har politiet fått svar på flere DNA-undersøkelser av gamle sporprøver fra begge ofrene. Prøvene skal være basert på små mengder med arvestoff og er hentet fra flere steder på kroppen. Noen av undersøkelsene er blitt gjort av eksperter i Sveits.

Resultatet: Det har kun vært nye og identifiserbare treff på Jan Helge Andersen – men ingen identifiserbare funn fra Viggo Kristiansen.

Seks av de nye DNA-funnene ble funnet på Lena Sløgedal Paulsen (10) og hennes eiendeler. Noen av dem beskrives som handlingsrelaterte og knytter Andersen til overgrep mot den ti år gamle jenta.

Funnet er derfor i motstrid til Andersens forklaring om at han kun forgrep seg mot Stine Sofie Sørstrønen (8).

Andersens forsvarer, advokat Svein Holden, ønsker ikke å kommentere saken.

Rollefordelingen

Jan Helge Andersen ble ikke trodd fullt ut i domstolen under rettssakene på begynnelsen av 2000-tallet, og retten mente at han trolig underspilte sin egen rolle. Et eksempel er Andersens påstand om at Kristiansen truet ham til å delta i ugjerningene.

Hvis det er riktig at begge var på åstedet, er det mye som nå tyder på at Andersen var mer aktiv i handlingene enn hva han tidligere har forklart, blant annet på grunn av nye DNA-funn i saken, ifølge politiet.

Kristiansen har hele tiden nektet straffskyld og hevder at han aldri var på åstedet.

Politiet har også sett nærmere på mobilbruken til Viggo Kristiansen i perioden rundt overgrepene og drapene i Baneheia 2000. I de nye avhørene ble han forelagt tabeller med trafikkdata som viser hvem han hadde kontakt med, enten via tekstmeldinger eller samtaler.

I tillegg har politiet laget seg et kart over mobiltelefoner som knyttes til Viggo Kristiansen.

Politiet har merket seg flere ting i forbindelse med disse undersøkelsene:

I den siste perioden før Kristiansen ble pågrepet og siktet i Baneheia-saken, hadde han en Nokia 8210 mobiltelefon. På denne telefonen var det lagret et nummer som slutter på «437» under navnet «Viggo 2».

437-nummeret var også lagret på Jan Helge Andersens mobiltelefon, under navnet «Bunker/Bua».

I politiavhør har Kristiansen forklart at nummeret var knyttet til et Netcom-abonnement som han aldri fikk regninger på, får VG opplyst. Han mener derfor at det kan ha vært et kontantkort knyttet til denne telefonen og nummeret.

Kristiansen sier også at han ikke visste at han hadde to telefonnummer på den tiden, og at det var nummeret til Nokia-telefonen han brukte og delte med andre, ifølge VGs opplysninger. Kristiansen svarte også «nei» på spørsmål fra politiet om han noen gang lånte bort telefonen sin.

Politiet opplyste i avhøret at det ble funnet to telefoner, en Nokia og en Siemens, i «Bua», som var Kristiansens tilholdssted like ved barndomshjemmet på Eg. Kristiansen svarte at han ikke husker dette, får VG opplyst.

Politiet ville deretter vite hvem som disponerte nummeret, men i de nye avhørene har ikke Kristiansen svar på dette.


Politiet opplyste videre at det ble ringt en del fra Kristiansens nummer til «Viggo 2».

Ifølge teledata var det 99 kontakter mellom disse telefonene i perioden 18. mars til 30. september 2000. Tolv av kontaktpunktene var tekstmeldinger, mens resten var tale med ulik varighet, får VG opplyst.

Kristiansen gjentok i de nye avhørene at han ikke husker «Viggo 2-nummeret», at han ble overrasket over at han hadde to abonnementer, og at han derfor ikke kan svare, siden det kun ville ha blitt spekulasjoner, får VG opplyst.

Et mobilnummer som slutter på «664», er et annet nummer som Kristiansen hadde mye kontakt med i perioden mars til september 2000, ifølge politiet.

Etterforskerne vet ikke hvem som disponerte nummeret. Kristiansen forklarte i de nye avhørene at om politiet ikke vet, så vet heller ikke han hvem dette kan være, får VG opplyst.

Kristiansen forklarte også at det ikke skjedde noe ekstraordinært i den aktuelle perioden, som en annen begrunnelse for hvorfor han ikke husket. Til slutt la han til at «664-nummeret» kunne tilhøre telefonen på familiehytta, men at dette kun var hans teori, ifølge VGs opplysninger.

Politiet har informasjon om at Jan Helge Andersen skal ha fått to mobiltelefoner av Viggo Kristiansen, en Sony Ericsson og en Nokia.

Andersen husket kun en av disse telefonene da han ble konfrontert med dette i avhør – og det var Sony-telefonen, får VG opplyst.

Ifølge Andersen fikk han denne telefonen før drapsdagen, 19. mai 2000. Kristiansen husket ikke dette da politiet spurte ham nå, får VG opplyst.

Gamle telerapporter

I den gamle Baneheia-saken ble det lagt frem to rapporter om blant annet dekningsområdet til basestasjon EG_A. Årsaken til at denne basestasjonen var og er sentral, skyldes at Viggo Kristiansen enten mottok eller sendte fire tekstmeldinger i perioden mellom klokken 18.57 og 19.37.

Det er i det samme tidsrommet som ugjerningene skjedde. Men siden åstedet ligger utenfor dekningsområdet til basestasjonen som Kristiansens meldinger knyttes til, så mener Kristiansen og hans team at dette gir ham alibi.

Politiet har nå gått gjennom disse rapportene på nytt. I tillegg har etterforskerne forsøkt å se på andre straffesaker fra rundt 2000, for å se om de kan finne et sammenligningsgrunnlag når det gjelder basestasjoner i området og dekningsområder.

Tanken var å se om hvor vitner i straffesaken befant seg i Baneheia om drapskvelden, mens de var aktive med mobiltelefonene sine, og hvilken basestasjon de slo inn på. Politiet fikk imidlertid ikke gjort dette etterforskningsskrittet, siden sentrale mobildata var forsvunnet fra saksdokumentene.

Politiet fant noe av materialet i andre rapporter, men det ga dem ikke et sammenligningsgrunnlag.

I politiavhør er Jan Helge Andersen blitt presentert for flere flekker av ukjent materiale på de to drapsofrene. Politiet opplyste at flekkene er av et stoff som ikke er enkelt å vaske bort, får VG opplyst.

Andersen hadde ingen forklaring om disse flekkene i de nye avhørene. Han kunne heller ikke huske om han så noen flekker, ifølge VGs opplysninger.

Fargen på en av flekkene beskrives som mørke og skal være avsatt fra noe man ikke kjenner opphavet til.

Disse flekkene ble undersøkt i 2000. Den gangen kom politiet frem til at stoffet var syntetisk. I den nye etterforskningen har politiet undersøkt om testingsprosessen av flekkene kan ha fått stoffet til å fremstå syntetisk, men uten å komme i mål.

Fottøy-avtrykk

I politiavhør er Jan Helge Andersen også blitt forelagt funn av noe som politiet ikke kan utelukke å være avtrykk av fottøy på klærne til de to ofrene. Andersen mente at det var sannsynlig at det var fottøyavtrykk på klærne, og at de kan ha blitt avsatt da jentene ble tildekket, får VG opplyst.

I tillegg er Andersen blitt fremvist bilder av to ulike skopar og fått spørsmål om han brukte noen av dem drapskvelden:

Et par hvite Adidas-sko med noe lilla på seg, samt et par lysebrune og svarte tursko. Andersen svarte at han ikke husker hvilke sko han hadde på seg, eller om det kom blod på dem, får VG opplyst.

Undersøkte ny kniv

Politiet har aldri funnet drapskniven i Baneheia-saken. Den nye etterforskningen har heller ikke avdekket en konkret kniv som kan knyttes til saken.

Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen er fremvist en rekke bilder av ulike kniver fra den gamle etterforskningen, samt en ny kniv som ble funnet av en turgåer i Baneheia i fjor.

Ifølge Kristiansen ligner denne kniven på kniver som de to tidligere kameratene kjøpte på Kjevik, bortsett fra fargen. Han forklarte videre i de nye avhørene at skaftet på den nye kniven er ganske likt – mens knivbladet lignet mer på en morakniv.

Politiet ville deretter vite om han hadde kjennskap til kniven, men det avkreftet Kristiansen, får VG opplyst. Kristiansen ville så vite om hvor kniven ble funnet. Politiet svarte at den ble funnet i Baneheia nå, uten at de utdypet funnet nærmere for ham. Denne kniven er sjekket ut av saken.

I et avhør med Jan Helge Andersen i mars i år fikk han spørsmål fra politiet om han ville bli med til Baneheia for å gå opp fluktruten sammen med dem, samt for å rekonstruere hendelsesforløpet på åstedet. Andersen takket nei – og svarte at han aldri skal dit igjen, siden han får så vondt i magen av det, får VG opplyst.

I tillegg hevdet Andersen at han ikke kjente terrenget i Baneheia lenger.

Skjult etterforskning

Politiet har i all hemmelighet etterforsket Jan Helge Andersen, deriblant med flere skjulte metoder som hemmelig ransaking av hans hjem på Østlandet. Noe av bakgrunnen for ransakingene var Andersens nettaktivitet, som beskrives som høy.

Andersens forsvarer, advokat Svein Holden, har bekreftet at politiet gjorde funn av et stort antall bilde og videofiler, og at det i beslaget ligger et begrenset antall bilder som seksualiserer barn.

Andersen hevder at han ikke har lastet ned disse bildene. Politiet undersøker nå om Andersen kan ha lastet ned de aktuelle filene selv, eller om de automatisk er blitt lastet ned ved besøk på enkelte nettsider, får VG opplyst.

Dommerkortet

Kriminalsjef Arne Pedersen ledet etterforskningen av Baneheia-saken for over 22 år siden.

I et intervju med NRK før sommeren hevdet han at Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen var sammen i Baneheia om kvelden før drapsdagen.

Kristiansen har nektet for dette i alle år.

Den nye etterforskningen har avdekket at Kristiansen spilte bedriftsfotballkamp denne kvelden, 18. mai 2000. Et hittil ukjent dommerkort viser at Kristiansen var en av åtte spillere på laget Agder Motor L & B, som spilte kamp på Hæstadsletta kunstgress klokken 19.20.

Sist uke sendte statsadvokatene i Oslo sin innstilling i saken til Riksadvokaten for påtaleavgjørelse. Det er uklart hvor lang tid Riksadvokaten vil bruke på å ta en beslutning før saken på nytt overtas av statsadvokatene.

Saken vil da bli berammet i retten, men det er uklart om det skal avholdes et fysisk rettsmøte med partene til stede, eller om saken behandles skriftlig, som en såkalt kontorforretning.

Det er også uklart om Riksadvokaten vil ta stilling til om saken mot Jan Helge Andersen skal begjæres gjenåpnet på bakgrunn av de nye funnene som er gjort i løpet av den nye etterforskningen.

Publisert: