Panama papers-avsløringen: Skatteetaten jakter på 30 nordmenn

Skatteetaten vil kreve innsyn hos DNB om selskapene som skal ha fått hjelp til å etablere seg i skatteparadiser.

Det opplyser skattedirektør Hans Christian Holte til VG mandag kveld.

– Vi ønsker konkret informasjon om de sakene. Det gjør vi via internasjonale nettverk og vi håper og tror at DNB vil bidra med informasjon som gjør at vi kan undersøke hver enkelt av dem, sier Holte og legger til:

– DNB har vist en positiv holdning, så jeg er optimist.

Søndag avslørte Aftenposten at DNB har hjulpet rundt 40 kunder med å etablere selskaper i skatteparadiser.

Det var fra 2006 til 2010 at DNBs datterselskap DNB Luxembourg bisto kunder med å opprette selskap på Seychellene, en øygruppe nord for Madagaskar.

Ifølge en pressemelding fra DNB var omtrent 30 av disse selskapene eid av nordmenn, og rundt 20 bosatt i Norge. Samtlige selskaper skal nå være avviklet.

DNB vil samarbeide

Informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB sier at de vil forsøke å bidra med informasjon om disse kundene.

– Vi samarbeider med Skattedirektoratet i denne saken og vil dele det vi kan. Vi må avklare hva som kan deles, sier Westerveld til VG.

DNB-sjef Rune Bjerke sier ifølge Aftenposten at han ikke visste noe om praksisen før avisen tok kontakt før påske. Mandag beklager banken i en pressemelding.

– Når du ser på reaksjonene på denne saken i dag, forstår du at det ikke er akseptabelt å hjelpe og rådgi folk til å etablere seg i skatteparadiser. Dette er uheldig, men jeg er godt fornøyd med at DNB i dag har beklaget, sier skattesjef Holte.

Flere norske politikere har uttalt at de er skuffet over bankens tidligere praksis. Næringsminister Monica Mæland, som representerer Statens eierskap i DNB, skal ha blitt informert om situasjonen for flere dager siden.

Ble varslet i 2007

Allerede i 2007 varslet daværende finansminister Kristin Halvorsen om DNBs datterselskap, og ba banken avvikle tilbudet. Det melder NRK.

Ifølge kanalen ble tilbudet den gangen markedsført med «diskresjon» og «muligheten til ikke å bruke navn på kontoer»

– Det er ikke noen tvil om at dette er en måte å gjemme bort penger på i utlandet, og det markedsføres som det, og det er å oppfordre til ulovligheter i Norge, sa Halvorsen til NRK i 2007.

Samtidig ba hun DNB om å avvikle tilbudet.

Når Halvorsen blir spurt om temaet i dag, mener hun at beskjeden hun ga til DNB i 2007 ikke kunne misforstås.

– Jeg er veldig overrasket over at DNB ikke umiddelbart tok affære og ryddet opp i dette. Det var mye offentlig oppmerksomhet rundt dette, og beskjeden fra meg var veldig tydelig, sier Halvorsen til NRK.

På direkte spørsmål svarer Rune Bjerke at DNB tar styringssignaler fra staten på alvor.

Nordea har hjulpet kunder i skatteparadis

Mandag sa pressesjef Christian Steffensen i Nordea Norge til E24 at også Nordea har hjulpet norske kunder til skatteparadis.

– Det er ikke ulovlig å opprette selskaper i land som Panama, og det er ulike årsaker til at noen velger å gjøre det. Men vi aksepterer ikke at årsaken er å slippe unna skatt man rettmessig skal betale, sier Steffensen til E24.

Ved siden av å jobbe direkte mot DNB jobber Skatteetaten også for å få tilgang til dokumentene hvor informasjonen stammer fra.

220 norske navn

Dokumentene kalles Panama papers fordi de er lekket fra det Panama-baserte advokatfirmaet Mossack Fonseca. Selskapet spesialiserer seg på å opprette og administrere selskaper i skatteparadiser.

Ifølge Aftenposten dukker totalt 220 norske navn opp i dokumentene.

Aftenposten er en av vel 100 redaksjoner som har jobbet med Panama papers i samarbeid med stiftelsen International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ).

Enorme lekkasjer

Panama papers er en av de aller største lekkasjene i journaistikkens historie. Den består av mer enn 11,5 millioner dokumenter og inneholder 2,6 terrabytes med data.

Dokumentene spenner i tid fra 1977, da advokatfirmaet Mossack Fonseca ble etablert av Jürgen Mossack og Ramón Fonseca i Panama, og til i dag. Firmaet spesialiserer seg på å opprette og administrere selskaper i skatteparadiser, og har mer enn 500 ansatte.

214.488 forskjellige selskaper, trusts og stiftelser og 14.153 klienter er nevnt i dokumentene. Blant disse skal det være blant annet statsledere og politikere.