KAOS: Restene av noen av de ti husene som ble tatt av raset mens helikopteret sjekker snøforholdene i fjellet.

KAOS: Restene av noen av de ti husene som ble tatt av raset mens helikopteret sjekker snøforholdene i fjellet. Foto: Terje Mortensen , VG

Snøskredforsker: – Noen må ta ansvaret for skredulykken

Se hvordan husene har flyttet seg etter skredet

TROMSØ (VG) Det burde ikke komme som en overraskelse på myndighetene på Svalbard at uværet som feide over øygruppen i helgen kunne føre til stor snøskredfare.

Eirik Linaker Berglund
ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Det sier snøskredforsker Markus Eckerstorfer til VG, fire dager etter skredet som krevde to menneskeliv i Longyearbyen lørdag.

Eckerstorfer har som forsker og doktorgradsstipendiat ved Unis, universitetssenteret på Svalbard, tilbragt utallige timer i snødekte skråninger og kartlagt fjellsidene rundt Longyearbyen i detalj de siste årene.

Hans doktorgrad tok for seg kartlegging av og forståelsen av skredaktivitet rundt byen - og sammenhenger med ulike metorologiske faktorer.

– Vi vet mye mer om forholdene rundt Longyearbyen enn man gjør mange andre steder. Gjennom fem år har det blitt samlet inn detaljerte data i området, sier Eckerstorfer, som i dag jobber som forsker i Norut.

FØR: Slik sto husene før skredet. Foto: SYSSELMANNEN ,

ETTER: Hus ble feid avgårde da snøskredet kom. Foto: Geir Barstein / Svalbardposten ,

Reagerer på at «ingen» tenkte på skred

Han understreker at han nå ikke bor i Longyearbyen, og at han derfor ikke har førstehåndskunnskap fra situasjonen som oppsto i helgen.

REAGERER: Forsker Markus Eckerstorfer har jobbet flere år med å kartlegge snøskredfaren på Svalbard. Foto: Privat ,

Likevel reagerer han på at snøskredet skal ha kommet svært overraskende, slik blant andre lokalstyreleder Arild Olsen uttalte til VG tirsdag da han sa:

«Ingen hadde tenkt på at det kunne komme til å gå skred. Det var meldt mye vind, men lite snø. Det var nesten ikke meldt nedbør. Snøskred – det ble ikke sett på som en reell trussel. Vårt fokus var å sikre løse gjenstander. Så vidt meg bekjent har ingen etater meldt inn bekymring for tiltak mot skred».

Det har i flere rapporter opp gjennom årene blitt påpekt at husene som lørdag ble rammet ligger i et område som er potensielt skredutsatt. Dette har også NGI påpekt i en rekke medier de siste dagene.

– I en rapport fra 2001 ble det slått fast at husene lå i en faresone, så det har man visst om. Det holder ikke å si at det bare har gått små skred før. Historikk har ingenting å si. Skredet kan komme uansett i et sånt område, sier Eckerstorfer.

Nikoline (2) omkom: Foreldrene: – Ubegripelig

Forskeren utdyper:

– Det som danner skredfare er først og fremst vind. Dette var værforhold for økt skredfare. Derfor er det litt rart hvis ingen hadde tenkt på dette da stormen var meldt. Vi vet intense lavtrykk og vind fra øst danner skredfare og mye skredaktivitet i dette området.

– Derfor er det ingen overraskelse at det gikk skred, og stedet det gikk er heller ingen overraskelse. Størrelsen på skredet var for meg heller ingen stor overraskelse, men kraften i skredet overrasket meg. Jeg er imidlertid ingen ekspert på skreddynamikk og krefter i skred, sier Eckerstorfer.

Brattlien: - Utrolige krefter

Etterlyser informasjon om skredfaren

VG får opplyst fra NGI at det falt rundt 18 centimeter snø i Longyearbyen-området i løpet av uværet i helgen. Det regnes ikke som spesielt mye. Det var full storm i området, og orkan i kastene enkelte steder.

I Sysselmannens meldinger på etatens nettsider før uværshelgen var ikke snøskred nevnt. Innbyggerne ble bedt om å følge med på værvarselet.

I en video fra Meteorologisk Institutt, som det var linket til i en av meldingene, var heller ikke faren for snøskred nevnt.

– Burde det i varslingen av stormen vært tatt høyde for økt skredfare?

– Ja, det synes jeg.

– Hva skulle de gjort?

– Det skal jeg være forsiktig med å mene noe om. Det er drastisk å evakuere folk, men det skulle vært gitt noe informasjon om at det ville bli økt fare for skred i forbindelse med uværet, etter min mening, sier Eckerstorfer.

Dronevideo: Se skredområdet fra luften

Barn omkom: – Skal ikke skje

– Man stoler på at man er sikker i sitt eget hjem, og at de som er ansvarlige for å ivareta sikkerheten gjør det de skal. Går man i fjellet og blir tatt av skred er man selv ansvarlig, men at et barn dør i sitt eget hjem, som foreldrene anser som trygt, skal egentlig ikke skje. Jeg mener noen må ta ansvaret for at dette skjedde.

– Hvem bør ta ansvaret?

– Jeg vil ikke peke på noen konkrete.

– Da du hørte om uværet som var meldt på ditt tidligere bosted, tenkte du selv på at det kunne gå skred?

– Ja, generelt tenkte jeg på at skredfaren økte med vinden, men jeg tenkte mest på oppbyggingen av skavler over Nybyen, hvor jeg har jobbet mest. Ut fra min forskning tenker jeg mest på hva som utløser skred. At sterk vind er med på å øke skredfaren er kjent over hele verden.

Se bildene: Her treffer Svalbard-skredet: Jeg så folk i vinduene på husene da de forsvant

Daglig skredvarsel i julen

Det finnes foreløpig ikke egen snøskredvarsling på Svalbard, slik det gjør for de fleste andre steder i landet.

NGI og NVE har imidlertid onsdag iverksatt en midlertidig, daglig snøskredvarsling på oppdrag fra sysselmannen for å overvåke situasjonen.

Flere innbyggere er fortsatt evakuert etter skredet.

– Når det gjelder spørsmål om skredvurderinger i Longyearbyen er det naturlig å ta kontakt med Longyearbyen lokalstyre, skriver sysselmann Kjerstin Askholti en sms til VG.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder