STREKK OG BØY: Flere ganger i uken underviser Kine i yoga. Pusteterapi har hun selv hatt mye utbytte av. Her holder hun kurs i yoga-studioet hun har sammen med samboeren i Bergen sentrum.
STREKK OG BØY: Flere ganger i uken underviser Kine i yoga. Pusteterapi har hun selv hatt mye utbytte av. Her holder hun kurs i yoga-studioet hun har sammen med samboeren i Bergen sentrum. Foto: HALLGEIR VÅGENES , VG

Kine (31) om sine overgripere: – Jeg ønsker dem vel

Hjelper andre overgrepsofre – nominert til prisen «Norske helter»

INNENRIKS

BERGEN (VG) Når Kine Charlotte Solend (31) tar imot overgrepsofre til yoga-timer og kurs, vet hun så altfor godt hva de har gått gjennom.

Publisert:

For 31-åringen fra Salhus utenfor Bergen begynte det tidlig. Fra toårsalderen ble den lille jenta utsatt for jevnlige seksuelle og psykiske overgrep av to voksne, uavhengig av hverandre.

– Jeg har hørt at de rundt meg så en tydelig forandring. En dag var jeg liksom redd alle menn, sier Kine.

Men hun sa ikke noe den gangen. Det var heller ingen rundt henne som kunne tenke seg at redselen skyldtes handlinger som ingen barn skal måtte oppleve.

At barnehagen etter hvert bidro til at den ene overgriperen ble avslørt, hjalp lite. Overgrepene fortsatte. Det var ennå et familiemedlem som holdt på i det skjulte.

Det pågikk frem til hun var syv år.

Les også: Gråtende serieovergriper (43) ba om unnskyldning

Deler erfaringene

24 år senere møter VG en livsglad 31-åring på en kafé i sentrum av Bergen. Hun understreker tidlig i intervjuet at hun ikke ønsker at folk skal synes synd på henne.

Men hun har samtidig innfunnet seg med at historien hennes er med på å forklare det livet hun lever i dag.

De vonde minnene og erfaringene bruker hun nå i en rekke kursopplegg, foredrag og andre tiltak der det klare målet er å hjelpe andre til et bedre liv.

Mange av deltakerne har liknende traumatiske opplevelser som 31-åringen.

Nominert til pris: – Litt vanskelig

Mye av det Kine gjør, tar hun seg ikke betalt for. Det foregår på frivillig basis. Nå kan hun bli hedret med en pris under årets utgave av prisutdelingen «Norske helter», som sendes på TVNorge onsdag 9. desember.

– Jeg setter veldig stor pris på å bli nominert, selv om jeg synes det er litt vanskelig når noen løfter meg høyere enn dem selv.

Les om prisutdelingen: Dette er «Norske helter»

Om tre måneder skal hun bli mamma for første gang.

– Vi får i alle fall et barn som skal få være med på veldig mye, sier Kine, og lyser opp i et stort smil.

Men veien frem til samboerskap, kul på magen og mange baller i luften har vært lang. Veldig lang. Og ikke minst blytung.

Hun vinner en av årets priser: Laura (83) hekler for å redde liv på havet

Ekstremt tynn

Selv om overgrepene sluttet omtrent da hun begynte på skolen, skulle de prege henne sterkt i årevis. Kine utviklet tidlig spiseforstyrrelser.

– I barnehagen kastet jeg opp stadig vekk. Da jeg begynte i første klasse var jeg ekstremt tynn, forteller hun.

Årene på barneskolen var i tillegg preget av mobbing. I tenårene startet selvskadingen og selvmordstankene. Kine begynte også å røyke og drikke alkohol.

– Mye av det jeg opplevde som barn trengte jeg ikke å forholde meg til før jeg kom i 13-årsalderen. Alt som handler om nærhet og seksualitet starter da, sier hun, imponerende fattet.

Ville bort fra alt

I tillegg til alt det andre var tiden på ungdomsskolen preget av angst, søvnproblemer og konsentrasjonsvansker. Det fortsatte da hun begynte på folkehøgskole i Trøndelag – hun ville bort fra alt.

Utad smilte hun og forsøkte å komme seg raskest mulig ut av ulike behandlingsopplegg.

– Det er mange som husker meg som veldig glad på den tiden, sier hun, og flirer litt.

Det eneste som holdt henne noenlunde oppe var lidenskapen for sang, musikk og dans. Det betyr også svært mye for henne i dag.

Kreftsyke Selma (5) har fått cellegift i 2,5 år: Foreldrene nominert til «Norske helter»

Har takket nei til medisiner

Kine forteller at hun i alderen 14-15 år ble tilbudt angstdempende midler og sovemedisiner. Hun hadde fått beskjed om at hun ikke ville bli frisk av dem, men at hun ville få det bedre, selv om hun trolig ville bli nødt til å bruke medisinene resten av livet.

– Jeg har konsekvent takket nei til slike medisiner. Jeg stolte ikke på de som skulle behandle meg.

Men i 17-18-årsalderen kom Kine i kontakt med en terapeut som skulle ha mye å si for at hun etter hvert fikk livet på rett kjøl, og som gjør at hun i dag snakker svært åpent om den tøffe tiden, for å hjelpe andre.

– Hun hadde erfaring og kompetanse til å hjelpe meg uten bruk av medisiner. For første gang fikk jeg tillit til en person som ville hjelpe meg, og det er jeg sjeleglad for i dag.

Han er også «Norske helter»-nominert: Olav (54) reddet 32 turister fra tunnelbrann

Gikk til søksmål

Det skulle likevel gå en del år frem til Kine mener at hun ble helt frisk. Hun gikk etter hvert til erstatningssak mot overgriperne, som etter en årelang prosess endte med at hun ble tilkjent voldsoffererstatning.

– Jeg bestemte meg for at jeg skulle gjøre det alle andre sa at jeg ikke ville klare. Det var en hinsides prosess og noe jeg ikke vil anbefale andre å gjøre helt alene.

Kine ble gjennom prosessen tvunget til å gå gjennom alt som fantes av dokumentasjon på hvordan barndommen hadde forløpt seg. Blant annet satte hun seg inn i alle journalene sine, og mange vonde minner kom til overflaten.

Selv om det var fryktelig vondt og tungt, mener Kine at det hjalp henne til å bli frisk.

– Må ikke leve med smerten

– Mange sier at «du må leve med det». Det mener jeg er en uvane. Da jeg hørte det så tenkte jeg at det var det minst motiverende jeg hadde hørt noensinne, sier Kine.

­– Du må leve med historien, men du må ikke leve med smerten.

– Betyr det at du nå tilgir dem som begikk overgrep mot deg?

– Ja, jeg tilgir. Jeg ønsker dem vel, men vil ikke ha dem i livet mitt.

Yoga-instruktør

At man ikke må leve med smerten er også et av budskapene hun vil få frem i overgrepskurset «Din kropp», som hun har holdt periodevis i over tre år. Kursene har vært drevet delvis med støtte fra Åsane Kulturkontor, men Kine har også fulgt opp en lang rekke deltakere på frivillig basis.

– Det er lite fokus på hva deltakerne har opplevd tidligere, og mye mer hva problemene deres er i dag. Det handler om å ta et oppgjør og være ærlig med seg selv, følelsesmestring og tankens kraft, forteller hun.

Kursdeltakerne har også pusteterapi. Det var noe Kine ble introdusert for da hun selv gikk i terapi. Senere har hun utdannet seg til yoga-instruktør, og tar øvelser fra denne disiplinen med seg inn i kurset.

Tar seg ikke betalt

Et av ukens andre høydepunkt er «Stoltzenyoga». På toppen av Stoltzekleiven, en bratt steinlagt tursti med nesten 1000 trappetrinn opp mot Sandviksfjellet i Bergen, holder Kine yogatime en gang i uken – hele året.

– Det er mange som har ønsket å betale meg, men jeg har aldri hatt noen tanke om å tjene penger på dette.

Også her deltar det mange med en bakgrunn lik den Kine har, men tilbudet er åpent for alle. Pågangen er stor.

– Selvfølelse og selvtillit ligger ofte i det ytre, så jeg opplever at folk generelt sett ikke er så lykkelige på innsiden i dag. Noe av det jeg ser mest av er at folk ikke har evnen til å nyte, selv om de har alt. Det tror jeg «Stoltzenyoga» kan være med på å gjøre noe med, sier hun.

Nytt studio

Et lite steinkast unna kafeen der VG først møter henne, har Kine og samboeren nylig skaffet seg et eget yoga-studio. Her tar de imot klienter, kurs og klasser stadig vekk.

I tillegg er hun snart i gang med nye runder av et prosjekt hun startet opp for halvannet år siden, som hun kaller «Café Åpenhet» og som er nok en frivillig beskjeftigelse.

Hun får låne kafeen Pygmalion Økocafé i Bergen sentrum gratis. Her er det åpent for alle som ønsker å komme for å ha noen å snakke med eller for å fremføre dikt, sanger eller andre kunstneriske innslag.

«Faget som mangler»

Og på toppen av det hele brenner hun for at barn gjennom skolegangen skal bli bedre rustet til det som møter dem i livet. Hun omtaler det som «faget som mangler».

Ifølge Kine bør det inneholde momenter som hvordan kropp og følelser påvirker hverandre, sammenhengen mellom arv og miljø, pustekunnskap og opplæring i verktøy for hvordan man selv kan endre tankene sine. Hun tar et eksempel på behovet for det siste.

– For en som er blitt mobbet blir ikke alt bra igjen så fort mobbingen stopper. Da forer man seg selv med det man har hørt av mobberne; at man ikke er god nok, stygg eller tjukk. Den eneste veien ut er å fordøye smerten det ga deg å bli mobbet, og så må du selv endre tankene, sier hun.

Dette har hun selv jobbet intenst med overfor seg selv, slik at hun har kunnet gå videre i livet. Smerten er så godt som borte, men historien ligger der.

Her kan du lese mer om