HEVES OPP: Deler av helikopteret ble hevet opp fra sjøen like etter klokken 20 fredag. Foto: Krister Sørbø VG

Ekspert: – Det er ikke uvanlig at det må skiftes motorkomponenter

En varsellampe begynte å lyse i ulykkeshelikoptret to ganger denne uken. Eksperter er klare på at det ikke behøver å ha noen sammenheng med at det styrtet fredag.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Ulykken skjedde på Turøy utenfor Bergen, og 13 mennesker omkom.

Pressekontakt Claus Sonberg i CHC Helicopter Service AS bekreftet overfor VG tidligere i dag at ulykkeshelikopteret avbrøt en flytur tirsdag, da en varsellampe ble tent. I løpet av to dager skal to motorkomponenter ha blitt skiftet.

Tony Kråkenes, sikkerhetsforsker ved Sintef, understreker at reparasjonene ikke nødvendigvis har sammenheng med styrten.

– Det er ikke uvanlig at det må skiftes motorkomponenter - enten under vedlikehold eller som her, etter feilindikasjon - så det er umulig å si om dette har noen sammenheng med ulykken, sier han.

Ikke første gangen: Flere dødsulykker med Super Puma-helikopter

Ikke alvorlig nok

Kråkenes viser til at helikoptre av denne typen har to motorer, slik at de skal kunne fly selv om en motor svikter. Han mener derfor det må mer alvorlige feil til for å sette helikopteret på bakken.

– Når man får en feilindikasjon, er det prosedyrer for hva man skal gjøre. Når teknikere har gjort et inngrep i helikopteret, enten en inspeksjon eller en utskifting, kan det være naturlig at man tar en testtur. Hvis det ser fint ut da, er det ingen grunn til å sette helikopteret på bakken. Det må mer alvorlige feil til enn det, uten at jeg kan si akkurat hvor de grensene går, sier helikoptereksperten.

Dyp fortvilelse: To mistet livet ved sitt eget hjemsted

Tom Gøran Jodal, avdelingsdirektør i Luftfartstilsynet, mener på generelt grunnlag at det kan virke som man ikke helt har visst hvilken komponent feilen stammet fra.

– Det er ikke unormalt at man må skifte ut komponenter fordi de på et eller annet vis feiler. Normalt sett følger man en prosedyre som går på feilsøking, sier Jodal til VG.

Den vanlige prosedyren i forbindelse med feilmeldinger går ifølge Jodal i korte trekk ut på at man gjør et feilsøk for å identifisere feilen, før man eventuelt skifter ut en komponent basert på hvor man mistenker feilen ligger. Til slutt gjennomfører man en test, en såkalt «error catching method».

– Når man har testkjørt eller –fløyet, og fartøyet er funnet i orden, kan det da bli gjennomgått av en autorisert tekniker som kan frigi fartøyet for operativ drift.

Ifølge Statoils pressetalsmann Morten Eek, ønsker de ikke å uttale seg om hverken helikopterets tilstand eller hva som har skjedd i dagene før den fatale ulykken.

– Opplysninger rundt helikopterets tilstand må besvares av CHC eller Havarikommisjonen. Vi ønsker ikke å kommentere dette, sier Eek til VG.

Få oversikt: Dette har skjedd

– Vi kan ikke kommentere enkeltfunn eller observasjoner, men i en komplett undersøkelse vil det være naturlig å se på relevant drifts- og vedlikeholdsstatistikk, sier direktør i Statens Havarikommisjon for Transport, William J. Bertheussen.

Luftfartstilsynet: Ulykkeshelikopter skiftet gir og rotorhode i år

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder