Heldekkende plagg kan bli forbudt i Norge

Frp og Ap tar frem nedstemt forbud mot heldekkende plagg

Ny dom: Forbud ikke i strid med menneskerettighetene

Både Ap og Frp vil ta opp spørsmålet om et norsk lovforbud mot burka og andre plagg som dekker ansiktet, etter at EMD i dag har avvist en klage mot et slikt forbud i Frankrike.

Den europeiske menneskerettsdomstolen, EMD, har gitt Frankrike medhold i at lovforbudet er godt innenfor de europeiske menneskerettighetene.

- Vi må vurdere om vi skal fremme forslaget på nytt, etter at domstolen i Strasbourg nå har stadfestet det vi i Frp hele tiden har sagt: At et forbud er godt innenfor menneskerettighetene, sier Mazyar Keshvari, Frps integrerings-talsmann på Stortinget, til VG.

Argument borte

Også Jan Bøhler, Aps storbypolitiske talsmann, mener at dommen fra Strasbourg setter saken i et helt nytt lys:

- Da Stortinget avviste et slikt forbud i 2013, var hovedargumentet at Norge risikerte å bli dømt i EMD: Nå er det argumentet borte. Jeg mener vi må ta en ny diskusjon om et mulig lovforbud etter dette, sier Bøhler til VG.

Ap har tidligere vært splittet i dette spørsmålet.

Onsdag formiddag bekrefter Ap-leder Jonas Gahr Støre overfor NTB at partiet vil se på saken, dersom det kommer et lovforslag fra regjeringen.

Storkammer

Det var en ung muslimsk kvinne som klaget inn det franske lovforbudet til EMD i Strasbourg.

Avgjørelsen falt i EMDs Storkammer med 17 dommere, blant annet den norske EMD-dommeren Erik Møse. Han tilhørte flertallet på 15 dommere, som frifant Frankrike på alle punkter:

EMD mener at det franske lovforbudet mot heldekkende, religiøse plagg som skjuler ansiktet, verken er i strid med respekten for privatliv, religionsfriheten, eller forbudet mot diskriminering i de europeiske menneskerettighetene.

Domstolen slår fast at retten til å omgås fritt i et åpent samfunn, er en legitim begrunnelse for å forby plagg som skjuler ansiktet.

EMD gir Frankrike medhold i at forbudet ikke er urimelig i forhold til lovens formål, å gjenkjenne hverandre i et åpent samfunn.

- Hører ikke hjemme

- Heldekkende plagg som burka og niqab hører ikke hjemme i et sivilisert og moderne demokrati som det norske. Jeg må si jeg er glad for at venstresidens argumenter om at et forbud er i strid med menneskerettighetene, nå er ettertrykkelig parkert, sier Keshvari.

Høyre er langt mer forsiktig i sin reaksjon. For ett år siden sto Høyre sammen med Ap, SV og Sp i det flertallet i Justiskomiteen som avviste forslaget fra Frp.

Nye spørsmål

Anders Werp (H), nestleder i Stortingets justiskomite, viser til begrunnelsen fra 2013, men er enig i at EMD-dommen reiser nye spørsmål:

- Spørsmålet er ikke dekket av regjeringserklæringen, så jeg tenker at dette må de to regjeringspartiene Høyre og Frp ta en prat om. I fjor la Høyre stor vekt på uttalelsen fra Kirkelig Fellesråd, som gikk imot et lovforbud, sier Anders Werp, Justiskomiteens nestleder, til VG.

Presset øker

Jan Bøhler (Ap) sier at det er et økende press mot kvinner fra enkelte muslimske miljøer, som gjør at spørsmålet om forbud bør vurderes på nytt:

- Det store flertallet av muslimer i Norge anerkjenner at plagg som skjuler ansiktet ikke er et religiøst påbud. Men så er det enkelte grupper som legger et økende press på kvinner, blant annet for å få dem til å kle seg i heldekkende religiøse plagg. Det kan presse kvinner ut av muligheten til å nyte godt av verdier som likestilling og deltagelse. Det er vanskelig å delta i arbeidslivet med heldekkende plagg. Vi må støtte disse kvinnene slik at de kan stå imot dette presset. Forbud kan være et slikt virkemiddel, sier Bøhler til VG.

Norsk ekspert uenig

Den norske juristen Eirik Bjørge, som underviser i jus ved det britiske Oxford-universitetet, har deltatt i teamet som har bistått den franske kvinnen i kampen mot forbudet.

Han mener at dommen er et tap for religionsfriheten:

- Menneskeretter skal ikke minst verne dem som storsamfunnet oppfatter som annerledes, eksentriske, uvelkomne og provoserende. Dette feier Storkammeret i dag under teppet, sier Bjørge til VG.

- Er det fritt fram nå for at andre europeiske land kan innføre lignende forbud?

- Nei, det er ikke slik at det nå er fritt frem. Domstolen var kritisk til den franske lovgivningsprosessen. Og det er i dommen lagt inn forbehold som gjør at denne dommen bare med vanskelighet kan overføres fra franske og belgiske forhold til for eksempel skandinaviske, sier den norske universitetslektoren.