– FÅ ANMELDER: Det sier Leila Langdalen i ROSA-prosjektet om kvinnene som blir utsatt for menneskehandel. Til VG forteller hun at de frykter å havne tilbake på gaten der bakmennene lett kan finne dem. Foto: Annemor Larsen VG

ROSA-prosjektet om ofre for menneskehandel: Sendes ofte rett ut

Svært få av dem som er mulige ofre for menneskehandel får lov å bli i Norge. Mildrid Mikkelsen sier ofrene vegrer seg for å anmelde bakmennene, fordi de uansett blir sendt ut igjen.

  • Silje Løvstad Thjømøe
ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

I midten av oktober 2013 møtte leder av ROSA-prosjektet, Mildrid Mikkelsen, «Diana» for første gang.

Kvinnen som VG først omtalte fredag hadde gjennom syv år blitt tvunget til å selge sex i en rekke europeiske land.

Halliken fra hennes eget hjemland Bulgaria soner nå en dom på seks år og fem måneder. I tillegg til å ha gjort «Diana» til et offer for menneskehandel skal han ifølge dommen ha mishandlet henne ved en rekke anledninger.

Les mer: «Andrea» ble dumpet på gaten i Oslo og tvunget til å stjele

Den da 25 år gamle kvinnen som Mikkelsen møtte på krisesenteret i Oslo var svært preget av det hun hadde vært utsatt for.

ROSA-prosjektet, som gir bistand til ofre for menneskehandel, sørget for at «Diana» fikk tak over hodet, profesjonell hjelp og en advokat.

I dag lever hun på skjult adresse med ny identitet, og har et godt liv. Det gjelder langt fra alle de Mikkelsen møter.

Les også: Handlingsplanen til regjeringen får kritikk

OFFER: «Diana» er en av de mange kvinnene som ROSA-prosjektet har hjulpet. Hun var offer for menneskehandel, men lever i dag i Norge på hemmelig adresse med ny identitet. Foto: Annemor Larsen VG

Blir forespeilet bedre liv i Norge

Tall fra Koordineringsenheten for Ofre for Menneskehandel (KOM) viser at i 2015 søkte 62 antatte ofre for mennesker om refleksjonsperiode hos UDI.

Refleksjonsperiode er en midlertidig oppholdstillatelse på seks måneder som kan gis til ofre for menneskehandel, hvor de blant annet skal være med å bidra til politiets etterforskning.

Av de 62 søknadene ble 22 innvilget.

Samme år fattet UDI 23 asylvedtak der søkeren var identifisert som mulig offer for menneskehandel. Alle var kvinner, og med unntak av to personer, oppga de at de hadde vært utnyttet til seksuelle formål.

11 av de 23 fikk oppholdstillatelse.

Les også: Frykter økt menneskehandel etter flyktningstrømmen

MANGE GLIPPER: Mildrid Mikkelsen forteller at de fleste kvinnene de hjelper blir sendt ut av landet. – Da kommer de rett ut på gaten igjen. Foto: Annemor Larsen VG

– Kvinnene som ender som ofre for menneskehandel har ofte blitt oppsøkt i sitt hjemland av en bakmann, og eksempelvis blitt forespeilet jobb som renholder, servitør eller barnepike. Noen av dem vet riktignok på forhånd at de skal jobbe som prostituerte, men ikke at de skal bli utsatt for tvang og vold, sier Mikkelsen.

En del av de kvinnene ser man i gatene i Oslo i dag. Da VG var med politiet ut på jobb, snakket politibetjentene med flere kvinner som de mener er ofre for menneskehandel. De ønsket ikke å innrømme det eller å angi bakmennene.

– Det å bryte ut krever mye av ofrene. De er ofte sårbare, og redde for å bli oppsøkt av bakmennene igjen. I tillegg er det mange som tror at de ikke kan hjelpes, sier hun.

I 2016 fikk tre lov til å bli

Men det finnes hjelp. Røde Kors, Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen er blant hjelpeorganisasjonene som ukentlig er i kontakt med ofre for menneskehandel.

Mikkelsen og hennes kollegaer på krisesenteret i Oslo tok i 2016 imot rundt 40 nye kvinner som er identifisert som mulige ofre for menneskehandel. De fleste kommer fra Nigeria, Bulgaria og Albania.

Ifølge Mikkelen fikk de fleste innvilget refleksjonsperiode, som betyr et sted å bo, juridisk bistand, penger til livsopphold, helsehjelp samt at nødvendige sikkerhetstiltak blir gjort.

Norgeshistoriens største menneskehandel-sak: Dette er Lime-nettverket

Samme år fikk kun tre oppholdstillatelse i Norge. Resten sendes tilbake til landet de først fikk tatt sine fingeravtrykk eller til sine hjemland.

I Norge er det slik de eneste ofrene for menneskehandel som har krav på oppholdstillatelse er de som vitner i en rettssak mot bakmennene.

Til VG sa lederen for menneskehandel-gruppen i oslopolitiet, Thor Martin Elton, lørdag at svært få av menneskehandel-sakene ender opp i rettssystemet fordi ressursene er knappe og sakene ofte omfattende å etterforske.

Vegrer seg for å anmelde

Ifølge Leila Langdalen i ROSA-prosjektet gjør denne statistikken at mange av ofrene vegrer seg for å anmelde bakmennene.

– Kvinnene synes det er utrygt å anmelde bakmennene da de i stor grad risikerer å bli sendt ut av Norge.

Langdalen har i likhet med Mikkelsen jobbet flere år med tematikken, og de har sett flere hundre kvinner bli sendt ut av landet.

– Vi vet at mange av dem kommer rett tilbake til bakmennene, og noen havner i prostitusjon igjen. Jeg mener ikke at alle nødvendigvis skal få opphold i Norge, men jeg mener at der offeret har gjort det hun kan for å hjelpe til i etterforskningen og har tatt i bruk alle tiltak, burde hun få lov å bli, sier Langdalen.

Da VG i desember 2016 kontaktet daværende justisminister Anders Anundsen (Frp) i forbindelse med lanseringen av regjeringens handlingsplan mot menneskehandel, hadde han forståelse for at noen av utsendingene kunne virke urettferdige, men at man måtte opprettholde en klar terskel for hvem som får bli i Norge, og ikke.

På spørsmål om ordningen er god nok slik den er i dag svarer nåværende justisminister, Per-Willy Amundsen (Frp), VG på e-post:

– Vi ser på endringer i vår ordning for midlertidig opphold for ofre – refleksjonsperioden – på seks måneder. Her skal vi sikre bedre bistand som blant annet skal oppmuntre til at flere velger å anmelde bakmenn. Som nevnt i handlingsplanen vurderer vi en deling av refleksjonsperioden for å få flere ofre til å ta imot bistand og hindre misbruk av ordningen.

Les også: Mener at sexkjøploven fremmer menneskehandel

KOMMER HIT: Kvinnene som kommer fra gaten og prostitusjon får bo på blant annet dette rommet på krisesenteret i Oslo sentrum. Foto: Annemor Larsen VG

– Kommer ut på gaten igjen

– Kvinnene har som regel tatt fingeravtrykkene sine i Spania og Italia, og vi i ROSA har ved flere anledninger besøkt landene. Dette er land som Norge samarbeider med, og som den norske regjeringen mener at klarer å ivareta ofrene like godt som oss. Men det stemmer overhodet ikke, sier Mikkelsen til VG, og legger til:

– Hjelpeorganisasjonene sier til oss at vi ikke må sende dem tilbake, fordi de rett og slett ikke har midler til å hjelpe dem.

– Så hva hender med ofrene da?

– De kommer rett ut på gaten igjen. Fordi de fleste ikke kjenner noe annet liv enn prostitusjon, samt at det er vanskelig å få jobb, så havner mange tilbake i miljøet igjen. Og da tar det ikke lang tid før bakmennene fanger dem opp på nytt.

Husker du denne? Piken med flaxloddet – en fortelling om det moderne slaveriet

Mikkelsen og de andre på krisesenteret måtte nylig se en ung nigeriansk kvinne reise tilbake til Italia, etter å ha fått avslag på oppholdstillatelsen sin. Hun hadde da bodd to år i Norge. Saken mot bakmennene ble henlagt etter bevisets stilling.

– Det vi vet er at hun ble stående gaten uten tilgang på hjelp. Hennes eneste mulighet var å flytte inn til en tidligere bekjent som er i prostitusjon. Vi frykter at hun snart er tilbake på gaten. Vi hadde henne her, og var på vei til å hjelpe henne til et nytt liv. Men istedenfor fortsetter elendigheten der nede.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder