SORG OG GLEDE: Stine Jansen, her med Simba, sier at det er et tveegget sverd å jobbe med hjemløse dyr. Etter ti år kan hun fremdeles gråte over grusomme dyreskjebner, men også bli lykkelig av å se en katts utvikling fra livredd til lykkelig.
SORG OG GLEDE: Stine Jansen, her med Simba, sier at det er et tveegget sverd å jobbe med hjemløse dyr. Etter ti år kan hun fremdeles gråte over grusomme dyreskjebner, men også bli lykkelig av å se en katts utvikling fra livredd til lykkelig. Foto: Trond Solberg

Mange dumper katten før sommerferien

Publisert: Oppdatert: 17.06.17 14:23

Del saken på:

Lenken er kopiert
INNENRIKS

Sommeren er høysesong for å kvitte seg med katter. Alt før fellesferien er kapasiteten sprengt på flere av Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger.

– Vi får telefoner fra folk som sier: «Kom og hent katten min, eller så drukner jeg den», sier daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge, Monica Dahlback.

Det er igjen høysesong for å kvitte seg med katter. Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger opplever et enormt press hver eneste sommer – fordi folk skal på ferie. Noen katter etterlates med vilje, andre er alene hjemme og forsvinner ut på vandring.

– Flere av våre lokalavdelinger melder at de allerede har fått overfylte fosterhjem og hjelpesentre – og dét før selve fellesferien engang har begynt. Vi vet at det blir ikke mindre av det nå utover mot juli, sier Dahlback.



Akutt katteallergi

Det samme opplever de ansatte og de frivillige på FOD-gården, som er Foreningen for omplassering for dyrs hjem for katter og hunder som søker nye eiere. Inn en skogsvei en halvtimes kjøretur fra Oslo sentrum bor til enhver tid 20 til 30 firbente.

– Det er påfallende hvor mange folk det er som blir akutt katteallergiske i juni, sier Stine Jansen, som har vært frivillig hos FOD i ti år.

I armene holder hun Simba, en avslappet, diger og oransje pus som før var en understimulert innekatt, og på gulvet svinser syv – åtte måneder gamle Kuling (hvis det da ikke er tvillingbroren Bris) rundt.

– Han er en av 14 kattunger som ble reddet av en veldig snill mann, som til slutt innså at han måtte ha hjelp av oss, smiler Stine.

For øyeblikket har FOD Oslo 180 katter i fosterhjem og 25 boende i kattehuset på gården. Og de vet det blir mer utover sommeren.

– Noen få er faktisk så åpne at de sier at de skal ha ferie og at de derfor ikke kan ha katten sin lenger. Begrunnelsene er så mange, og noen er helt sikkert også ekte. Men i denne årstiden vet vi hvorfor de fleste kommer med dem– de har ikke fått pass til katten, hvis de da i det hele tatt har prøvd.

Trenger du en gladsak nå? (VG+): Seks menn om hvorfor de elsker kattene sine

Mattilsynet: Ikke bruk-og-kast-gjenstand

Heidi Bugge, seniorrådgiver i Mattilsynet, bekrefter organisasjonenes inntrykk:

– De siste årene har vi sett at det er et økende problem at folk kvitter seg med kjæledyrene sine når de skal på ferie. Som katteeier har du etter Dyrevelferdsloven ansvaret for å sørge for at katten din har det bra og får godt stell – en katt er ikke en bruk-og-kast gjenstand, sier hun.

– I tillegg til at noen velger å «dumpe» kattene sine, kommer også katter av og til på avveie. Bortkomne katter som ingen tar hånd om formerer seg, og vi får kolonier av hjemløse katter. Dette er et stort problem over hele landet, og sult, kulde og sykdom gjør at kattene ofte lider.

De er husdyrenes helter: Se bildene av brannmennene som redder alt fra katter til bier

Det beste tiltaket for å redusere antallet forvillede katter er at flest mulig katteeiere får katten sin kastrert/sterilisert og ID-merket, oppfordrer både FODs Stine Jansen, Dyrebeskyttelsen Norges Monica Dahlback og Heidi Bugge i Mattilsynet.

– Husk at en hunnkatt kan lett få to kull i året. Med fire unger i kullet og halvparten hunnkatter, kan din katt gi 60 hjemløse katter på to år. Det er ditt ansvar, sier Bugge.

Brysomt med kattunger

Monica Dahlback hos Dyrebeskyttelsen Norge forteller at én type katt oftere blir etterlatt enn andre: Drektige hunnkatter.

– Da blir de for mye til bry. Da vil ikke eieren mer. Vi finner også kattunger etterlatt i plastposer i søppelkasser.

Det skjedde utenfor Sandnes i slutten av mai i år. Et grusomt syn møtte en turgåer utenfor Sandnes: Tre katter var dumpet i en plastpose i skogen. I mars skrev VG om at 16 radmagre katter som ble funnet i en bolig i Bergen mens eieren var bortreist.

Dahlback påpeker at én ting er bevisst dumping, men at et annet problem er at folk tar med katten ferie og slipper den ut på et nytt sted – da kan den fort gå seg bort. Det er heller ikke uvanlig at eiere etterlater katten på hytta hvis den ikke er der akkurat idet de skal dra, og atter andre etterlater den hjemme når de drar på ferie.

– De tror den klarer seg ute alene i tre uker. Nei. Det gjør den ikke! Dette ser vi har sammenheng med at det fremdeles finnes mange seiglivede myter om at «katter klarer seg selv», sier hun.

– Hvorfor googler ikke folk bare «katt ferie»?

– Det er nok en kombinasjon av uvitenhet og bevisst uvitenhet. Man ønsker ikke å tenke igjennom konsekvensene av dårlige avgjørelser. Men mange vet ikke bedre.

Kvitter seg med gratis-dyr

Dahlback oppfordrer folk til å tenke seg om før de skaffer seg et dyr: Er dette noe jeg faktisk har tid og råd til? Er jeg villig til å følge opp dyret over mange år?

– Et hvilket som helst familiedyr krever oppfølging over lang, lang tid, selv et marsvin. Man må tenke seg om – og det er noe altfor mange ikke gjør.

– Hvilke dyr redder dere flest av?

– Det er definitivt mest katter, men vi redder også et økende antall kaniner og marsvin. Hunder og rasekatter dumpes sjeldnere. Folk har lettere for å kvitte seg med et dyr de har fått gratis enn et dyr de har betalt 15.000 kroner for. Men det er like fullt et levende vesen, sier hun.

– Det er mye sykdom og mange skader blant de forvillede kattene vi får inn. En god del må rett og slett avlives. De er såpass syke eller har så mange skader at det er bedre for dem å slippe.

I 2016 hjalp Dyrebeskyttelsen Norge cirka 6000 dyr, hadde litt over 10 millioner i veterinærutgifter.

– Hadde vi hatt større kapasitet hadde vi kunnet redde mange flere, sier Dahlback.

Ansvarliggjør til ingen nytte

Når folk ringer og sier «kom og hent katten min», prøver

de ansatte og frivillige i Dyrebeskyttelsen Norge så godt de kan å ansvarliggjøre dyreeierne.

– Vi forklarer at det ikke er dyret som har valgt å komme til dem, men at det er de som har valgt dyret. Da har man også ansvar for å finne et nytt hjem når man «er lei». Den jobben må man gjøre selv – det er for lettvint å ringe oss og si «jeg gidder ikke mer, sier Monica Dahlback.

– Hva slags respons får dere?

– Alt ifra «ja, jo, du har for så vidt et poeng» til «nei, vet du hva, da kommer jeg og leverer den!» Og det gjør de også, de setter fra seg dyr i bur utenfor hjelpesentrene.

Denne artikkelen handler om