SLITT: Slike vannledninger leder vann helt frem til kranen i huset ditt, men mange av dem er slitte, sprø og fulle av små sprekker og hull.
SLITT: Slike vannledninger leder vann helt frem til kranen i huset ditt, men mange av dem er slitte, sprø og fulle av små sprekker og hull. Foto: Christen Ræstad

Gamle rør kan koste 280 milliarder de neste 20 årene

INNENRIKS

Vann- og avløpssystemet i mange norske kommuner er eldgammelt og lekk, og behovet for vedlikehold er akutt. Reparering kan bety økte gebyrer for kundene.

Publisert: Oppdatert: 09.05.18 08:32

Selv om vannledninger og avløpssystemer i Norge kontinuerlig oppgraderes, går det rett og slett ikke fort nok.

En 2017-rapport utgitt av bransjeorganisasjonen Norsk Vann beregner et betydelig behov for investeringer innen vedlikehold av vann og avløp frem mot 2040. De kommunalt eide, nedgravde vann- og avløpssystemene krever vedlikehold for 236 milliarder kroner i denne perioden. Med vannbehandling og avløpsrensing kreves totalt 280 milliarder i investeringer.

– Summen sier mye om dimensjonene for problemstillingen. Det er snakk om betydelig infrastruktur, sier Iselin Nybø, forskning- og høyere utdanningsminister.

Onsdag besøkte Nybø Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, der det nå etableres et nasjonalt kompetansesenter for vann og avløp. Håpet er at 20 millioner i bevilgninger over revidert nasjonalbudsjett nå i mai skal hjelpe senteret å løse utfordringene.

Et eksempel er da hovedledningen brast i Lørenskog i 2015. Lekkasjen førte til at 35.000 mennesker, deriblant Akershus universitetssykehus, var uten vanntilførsel i flere timer. Innbyggere måtte deretter koke vannet i nesten to døgn etterpå.

Ledningen i Lørenskog, som ble lagt ned i 1949, hadde lenge vært utpekt som et problem før den til slutt brast.

Lekkasjene fører til sykdom

For store deler av vann- og avløpsledningene er svært modent for utskifting. I snitt forsvinner 32 prosent av den totale vannleveransen til norske kommuner i lekkasjer, ifølge tall fra SSBs Kostra-database. I visse kommuner er tallet oppe i 60 prosent.

Lekkasjer påvirker også vannkvaliteten. Ifølge en rapport fra Folkehelseinstituttet er vannkvaliteten i Norge god, men nedslitte rør er et problem. Siden vannledningene ofte ligger sammen med avløpene, er det en høy risiko for forurensning dersom trykket forsvinner samtidig.

– Vi vet ikke hvor mange som blir syke av forurenset vann, men vi vet at lekkasjer er et problem. Ledningsnettet er sårbart for forurensning, og sammenlignet med land som Sverige og Danmark er lekkasjen mye høyere, forteller seniorrådgiver ved FHI, Susanne Hyllestad.

Det finnes ingen norske studier per dags dato som sier noe om utbredelsen av sykdom forårsaket av dårlig drikkevann. FHIs rapport «Drikkevannsstudien» skal stå ferdig i 2020.

540 kilometer må byttes ut årlig

Tallene viser at 540 kilometer med vannledning må byttes ut hvert år om man skal holde følge med etterslepet i vedlikeholdet.

Hvorfor ligger vi såpass etter?

– Dette er et kontinuerlig arbeid som allerede blir gjort, men det blir ikke gjort fort nok. Siden kommunene har ulike planer for vedlikehold av vann og avløp varierer det hvor langt bak de er. Det handler litt om at man ikke har ønsket å heve kundegebyrene, og litt om bevisstheten. Men det viktigste er at vi nå tar tak i problemet, sier Iselin Nybø.

Dagens investeringsnivå må opp 50 prosent for å holde tritt med behovet. Ettersom vann- og avløpstjenester finansieres med gebyrer fra abonnentene, vil kostnadene kreve en gjennomsnittlig økning i året på 4 prosent utover prisvekst.

For den enkelte kunde varierer det fra kommune til kommune hva den ekstra regningen vil bli på. Mindre kommuner vil gjerne få høyere gebyrer.

– Summen på 280 milliarder er kostnadene med dagens teknologi og metoder. Men dersom vi får til et innovasjonsløft blir det billigere. Et kompetansesenter vil bidra til gode og kostnadseffektive vann- og avløpstjenester for generasjoner fremover, sier direktør Toril Hofshagen i Norsk Vann.

Satser 20 millioner på ny teknologi

Å grave opp alle gamle rør blir for dyrt. Løsningen som kan utvikles på senteret vil være fri for graving, og innebærer i stedet at nye rør plasseres inne i de gamle, såkalt «no-dig».

– Problemet er at denne kompetansen ikke finnes i stor nok skala. Derfor etablerer vi et kompetansesenter for vann og avløp på NMBU. For å samle aktører og skape et fagmiljø som kan utvikle denne teknologien, teknologi som kan bli relevant også internasjonalt, sier Nybø.

Det er opp til kommunene å avgjøre hvordan man gjennomfører vedlikehold, men Nybø oppfordrer kommunene til å benytte seg av det potensielle teknologiske fremskrittet.

– Hvor stor del av regningen kan vi spare på teknologi?

– Det avhenger av det som skjer på senteret. Men når du står foran en investering på 280 milliarder, vil det være godt anvendte penger å bruke 20 millioner på et kompetansesenter, sier Nybø.

Her kan du lese mer om