LESEHEST: Hannah K. Johansen som går i 4.klasse sitter og leser. PIRLS er en internasjonal undersøkelse av leseferdigheter hos elever på 4. og 5.trinn i en lang rekke land. Foto: Erik Johansen NTB scanpix

Norske femteklassinger leser nest best i Norden

Norske femteklassinger blir bare slått av Finland i leseferdigheter, viser en ny undersøkelse. Samtidig er det store kjønnsforskjeller.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Over halvparten av norske femteklassinger er på de to høyeste nivåene i leseferdighet, viser den nye leseundersøkelsen PIRLS 2016 (Progress in International Reading Literacy Study), melder NTB.

Undersøkelsen gjennomføres hvert femte år, og kartlegger leseferdighetene til elever i tiårsalderen. I Norge vil det si elever som går fjerde og femte trinn.

– Resultatene er en hyggelig oppmuntring til alle elever, lærere og skoleledere som hver dag gjør en innsats i skolen, sier Terje Skyvulstad, nestleder i Utdanningsforbundet til VG.

Les også: Slik mestrer elevene stress.

Større kjønnsforskjeller enn i Danmark og Sverige

Skyvulsrud passer på å minne om at slike internasjonale målinger ikke er en dom over kvaliteten i norsk skole. Samtidig mener han det er noen råd å hente fra resultatene.

– PIRLS viser også at vi fortsatt har en vei å gå for å gjøre guttene til bedre lesere. Dette kan vi ikke slå oss til ro med, sier han.

Undersøkelsen viser nemlig at det er store kjønnsforskjeller.

Mens bare seks prosent av jentene er på lavt mestringsnivå, gjelder dette nesten dobbelt så mange av guttene. Kjønnsforskjellene er større i Norge enn i Danmark og Sverige, og har økt siden forrige undersøkelse, opplyser kunnskapsdepartementet i sin pressemelding.

PISA-rapporten: Guttene fortsatt lesesinker.

– Dette bekrefter dessverre inntrykket av at guttene sliter mer enn jentene, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Likevel er han totalt sett fornøyd med resultatene, som viser at 58 prosent av femteklassingene lå over middels mestringsnivå i 2016, sammenliknet med 52 prosent i 2011.

– De gode leseresultatene er ikke tilfeldige. Med innføringen av Kunnskapsløftet fikk vi mer fokus på grunnleggende ferdigheter. I tillegg har det vært en rekke nasjonale og lokale lesesatsinger, hvor både elever, lærere og foreldre er blitt engasjert, sier han.

Røe Isaksen om trimtime-forslag: Elendig forberedt og en overstyring av lærerne

Minoritetsspråklige gjør det bedre

Det kommer fram av undersøkelsen at at minoritetsspråklige elever i Norge stadig leser bedre. Forskjellen mellom minoritetsspråklige og majoritetsspråklige elever har også minsket.

Leseferdighetene hos elever som «av og til» snakker norsk hjemme har økt med hele 18 poeng, noe som i følge kunnskapsdepartementet tilsvarer nesten et halvt skoleår.

Skyvulstad trekker fram at forskerne bak PIRLS-undersøkelsen blant annet peker på at deltagelse i barnehage fra tidlig alder ser ut til å bidra til å øke leseferdighetene.

– Jeg synes det er viktig å løfte fram sammenhengen en finner mellom det å ha gått i barnehage fra tidlig alder og gode leseferdigheter, sier han.

– Alle barn må ha mulighet for gå i barnehage og det må være mange nok barnehagelærere som har tilstrekkelig med til å følge opp hvert enkelt barn.

Se også: På denne skolen har elevene fysisk aktivitet én time hver dag.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder