Hemmelig agent fikk terrorvarsel før Pride-skyting

Seks dager før terroren rammet Oslo i fjor, fikk en hemmelig agent vite om planer for et terrorangrep mot Skandinavia, får VG opplyst.

VG kan nå fortelle historien om det ukjente terrorvarselet, som kom til en agent på oppdrag for Etterretningstjenesten.

Agenten var spydspissen i en undercover-operasjon, og utga seg for å være en leder i terrororganisasjonen Den islamske staten (IS).

Opplysningene agenten mottok, gjorde at alarmen gikk. E-tjenestenE-tjenestenEtterretningstjenesten ligger under Forsvaret og har som en av sine viktigste oppgaver å hente inn informasjon i utlandet som kan avdekke og motvirke alvorlige trusler mot Norge. varslet videre til Politiets sikkerhetstjenestePolitiets sikkerhetstjenestePolitiets sikkerhetstjeneste (PST) har på sin side ansvar for å bekjempe terror i Norge. (PST).

De neste dagene forsøkte sikkerhetstjenesten å finne ut hvorvidt planen var reell og hvem som i så fall sto bak.

PST hadde ikke nøyaktige opplysninger om sted, tid eller navnet på den eller de som skulle gjennomføre det mulige angrepet. Men de kom på sporet av et nettverk rundt ekstremisten Arfan Bhatti. Den terrorsiktede Zaniar Matapour (43) var en del av dette nettverket, får VG opplyst.

PST jobbet fremdeles med å vurdere informasjonen og snøre sammen nettet da Zaniar Matapour gikk til angrep i Oslo sentrum 25. juni i fjor.

To mennesker mistet livet, 24 ble skadet, og det som skulle være en feiring av skeiv kjærlighet i Oslo, ble i stedet et mål for terror.

Nå stiller sikkerhetstjenesten selv spørsmålet: Kunne angrepet vært stoppet?

– Det er naturlig at spørsmålet kommer og om vi skulle ha gjort noe annerledes, sier assisterende PST-sjef, Hedvig Moe, til VG.

Historien om det ukjente terrorvarselet startet søndag 19. juni i fjor.

En islamist gikk da i dialog med det vedkommende skal ha trodd var en IS-leder. I virkeligheten var det en agent for etterretningstjenesten som spilte en rolle, ifølge VGs opplysninger.

De to snakket sammen på en kryptert meldingstjeneste.

Underveis i dialogen tok agenten bilder av meldingene som ble sendt frem og tilbake, siden applikasjonen slettet meldingene etter 30 sekunder.

Islamisten ønsker ikke å gi noen kommentar til VG. Matapour nekter straffskyld, opplyser hans advokat, Marius Dietrichson.

– Meldingene VG viser til, og som politiet har mottatt fra Etterretningstjenesten, de er hemmeligholdt for min klient og er således ukjent for ham. Jeg kan derfor ikke kommentere disse ut fra hans perspektiv.

Ga seg ut for å være IS-leder

Ifølge VGs opplysninger er dette hovedessensen i samtalen:

Islamisten oppga i meldingene at en «bror» planla å utføre et angrep i Skandinavia, får VG opplyst.

Islamisten formidlet et ønske om at terrororganisasjonen IS skulle ta på seg ansvaret for angrepet i ettertid, ifølge VGs opplysninger. Dette har terrororganisasjonen for vane å gjøre.

Islamisten skal ikke ha fortalt når angrepet skulle skje, hvordan det skulle skje, hvem som skulle gjennomføre det eller andre inngående detaljer.

Men personen skal ha skrevet at denne «broren» ønsket å få oppmerksomhet rundt angrepet via Den islamske stats mediekanal.

Fikk ikke navn

Assisterende PST-sjef Hedvig Moe bekrefter til VG at de fikk vite om samtalen fra Etterretningstjenesten kort tid etter at den fant sted. Hun sier informasjonen ble vurdert som reell og ble prioritert.

– Den informasjonen tok vi alvorlig, sier Moe.

Islamisten nevnte aldri det fulle navnet på den eller de som planla angrepet, får VG opplyst. Etterforskningen gjorde at ekstremisten Arfan Bhatti – og hans utvidede nettverk – raskt havnet i søkelyset hos PST.

Bhatti er i dag siktet for medvirkning til terror. Han nekter straffskyld.

Da terrorvarselet kom, befant Bhatti seg i Pakistan.

8. juni i fjor tok han med seg familien til hjemlandet på sommerferie.

PST måtte nøste i nettverket hans og forsøke å analysere seg frem til hvem som potensielt kunne ha kapasitet til å gjennomføre et angrep.

Zaniar Matapour var et av en rekke navn som inngikk i dette arbeidet, ifølge VGs opplysninger.

Bhatti: Omfattende kontakt med Matapour

Matapour og Bhatti hadde hatt omfattende kontakt siden midten av 2020. Det har Bhatti selv forklart i avhør, ifølge Aftenposten.

• Senest 20. juni – dagen etter at islamisten og undercoveragenten snakket sammen – snakket Bhatti og Matapour sammen, ifølge Bhattis forklaring.
• Politiet hadde stoppet Bhatti og Matapour sammen i en bil to måneder tidligere. I bilen fant politiet en kniv.
• PST hadde også gjennomført to samtaler med Matapour måneden før terrorangrepet – noe som ofte gjøres som et forebyggende tiltak mot personer med ekstreme holdninger.

Igangsatte ikke overvåkning

I dagene forut for angrepet ble det ikke igangsatt overvåkning, avlytting eller ransaking mot Bhatti eller noen andre i nettverket rundt ham.

Dette er tiltak som krever at mistanken er sterk nok til at en dommer godkjenner dem. PST mente mistanken ikke var sterk nok.

– I de tilfellene det er et nakent varsel uten noe særlig informasjon om tid, sted, person, mål og metode, så er det i ganske få tilfeller at det der er tilstrekkelig til at vi får lov av retten til å bruke tvangsmidler, sier Moe.

Selv hvis domstolen hadde ment at det var grunnlag for å avlytte Bhatti, ville det ikke vært noe PST selv kunne gjøre, ettersom sikkerhetstjenesten kun kan operere innenfor landets grenser. De kunne med andre ord ikke ha avlyttet Bhatti i Pakistan.

Spaning kan brukes uten godkjenning fra domstolen, men krever et stort antall mennesker for hver person som skal spanes på.

I dagene før terrorangrepet var antallet potensielle gjerningspersoner høyt. Det ble ikke iverksatt spaning, ifølge VGs opplysninger.

Kamp mot klokken

Samtidig som PST forsøkte å finne ut om terrortrusselen var reell – og hvem som eventuelt sto bak – var det ny kontakt mellom islamisten og agenten for Etterretningstjenesten, ifølge VGs opplysninger.

Tre dager etter den første samtalen, 22. juni, snakket den fiktive IS-lederen igjen med islamisten.

Heller ikke denne samtalen ga bekreftelser på at nettverket omkring Bhatti var riktig spor.

Ifølge VGs opplysninger rettet sikkerhetstjenesten også søkelyset mot to andre miljøer i Norge, som de mener har vilje og evne til å gjennomføre terror i Norge.

Mens PST fortsatt forsøkte å sirkle inn potensielle gjerningspersoner, smalt det i Oslo sentrum:

Natt til 25. juni i fjor åpnet Zaniar Matapour ild mot Per på Hjørnet, Herr Nilsen og London pub, et tradisjonsrikt utested for skeive.

Jon Erik Isachsen (54) og Kåre Arvid Hesvik (60) ble drept. Ni andre fikk skuddskader, 24 fikk andre skader. 262 personer har status som fornærmet.

Det som skulle være en feiring av mangfold og skeiv kjærlighet i Oslos gater, ble et terrormål, hvor kulene haglet mot uteserveringene og inn i lokalene.

Spilte inn troskapsløfte

Få timer etter angrepet, var Bhatti i direkte kontakt med den samme falske IS-lederen på meldingstjenesten, får VG opplyst.

Politiet mener Bhatti lastet opp et bilde av passet til Zaniar Matapour og en lydfil Matapour hadde spilt inn kort tid før skuddene i Oslo sentrum. På lydfilen avga Matapour det som skal være et troskapsløfte til Den islamske stat, en bayabayaEn baya er historisk et løfte om troskap til en hersker i islamske kulturer. Denne type troskapsløfter har i nyere tid vært vanlige innen ekstreme islamistiske grupper. For eksempel sverget Al Qaidas leder, Osama Bin-Laden, på 90-tallet troskap til Talibans daværende leder gjennom en baya., ifølge VGs opplysninger.

– Sakens dokumenter er klausulert. Jeg har derfor ikke anledning til å kommentere VGs påstander. Han benekter straffskyld, for øvrig har jeg ingen kommentarer, sier Bhattis forsvarer, advokat Svein Holden, til VG.

Den aktuelle lydfilen ble spilt inn i leiligheten til en mann i 40-årene i Oslo like før angrepet, ifølge VGs opplysninger.

Mannen i 40-årene har somalisk statsborgerskap og er nå siktet for medvirkning til terror.

Matapour hadde med seg en bag til leiligheten. Mannen i 40-årene har i avhør forklart at han ikke vet hva Matapour hadde i bagen. Etter innspillingen av lydfilen, dro Matapour videre til sentrum med taxi og trikk – og begynte å skyte rundt seg.

Mannen i 40-årene nekter straffskyld, opplyser hans forsvarer, advokat Victoria Holmen, til VG, som ikke vil kommentere opplysningene i VGs sak.

Et ekspertutvalg jobber nå med en evaluering av norske myndigheters håndtering av angrepet.

Ifølge VGs opplysninger har ekspertutvalget fått tilgang til det topphemmelige materialet fra Etterretningstjenesten.

Kunne terrorangrepet vært avverget?

Assisterende PST-sjef Hedvig Moe gir et tredelt svar på spørsmålet:

– Det ene er at det kunne i hvert fall vært unngått hvis vi bodde i en politistat, sier hun.

Moe mener at valget om at Norge skal være en liberal rettsstat, gjør at vi «aldri kan garantere at det ikke skjer terrorangrep».

– Det er på en måte en del av den risikoen som ligger der når vi velger å ha det samfunnssystemet som vi faktisk har, sier hun.

Hvorfor satt ikke PST alle menneskene man mistenkte for terror under overvåkning? Norge har bestemt seg for å være et land hvor det ikke skal være lov, påpeker Moe.

– Det er ikke et sånt samfunn vi har, og det er heller ikke et sånt samfunn vi vil ha.

Og så skjønner jeg at det selvfølgelig ikke bringer tilbake de som døde i dette angrepet, svarer Moe.

Den andre delen av svaret til Moe handler om hvorvidt samfunnet vårt klarer å hindre at folk blir så radikalisert eller ekstreme at de gjennomfører terror. Hun sier det er et større spørsmål som går utenpå denne konkrete saken.

– Og så er det jo det om PST burde gjort noe annerledes her, sier Moe.

Moe vil ikke konkludere på om PST kunne gjort noe annerledes i dagene før terrorangrepet. Hun viser til at det blir utvalgets oppgave.

– For oss i PST er det en situasjon vi tar på stort alvor. Det er jo den situasjonen som man absolutt ikke vil stå i som sikkerhetstjeneste og som ansatt i en sikkerhetstjeneste; at vi ikke har klart det som på mange måter er en av hovedoppgavene våre, som er å forhindre terror, sier hun.

– Hva kunne PST ha gjort annerledes?

– Det er noe vi har tenkt på mye internt. Bør vi jobbe mot terror på en annen måte enn vi gjør i dag? En del av bildet er at vi i en liberal rettsstat, så kan vi aldri garantere at det ikke skjer terrorangrep. Det er risikoen som ligger der når vi velger det samfunnssystemet som vi har, svarer Moe.

Ubesvarte spørsmål

Et av de mest sentrale, ubesvarte spørsmålene er når informasjon ble delt videre mellom de ulike myndighetsorganene.

Noe er klart: Oslo-politiet fikk ikke vite noe.

«Oslo politidistrikt mottok ikke informasjon om konkrete trusler før angrepet fant sted», opplyser Oslo politidistrikt i en e-post til VG.

At PST jaktet på et mulig terrornettverk i dagene før skytingen, betyr at EtterretningstjenestenEtterretningstjenestenEtterretningstjenesten ligger under Forsvaret og har som en av sine viktigste oppgaver å hente inn informasjon i utlandet som kan avdekke og motvirke alvorlige trusler mot Norge. delte informasjon videre med PSTPSTPolitiets sikkerhetstjeneste (PST) har på sin side ansvar for å bekjempe terror i Norge.. Men når informasjonen ble delt, og hvorvidt all informasjon ble delt videre, vil ingen av dem svare på.

– Fikk PST all relevant informasjon tidsnok?

– I hvilken grad etterretningstjenesten ga oss informasjon i denne saken her, når de gjorde det, og hvordan det ble gjort. Det er de som er de nærmeste til å svare på det, svarer Moe.

Etterretningstjenesten ønsker ikke å kommentere operative forhold i saken, men har likevel gitt følgende kommentar til VG:

– Det må ikke herske noen tvil om at E-tjenesten deler all relevant informasjon som kan bidra til å redde norske liv. Det har vi også gjort fortløpende og uten forsinkelse med PST i denne saken, uttaler Ann-Kristin Bjergene, kommunikasjonssjef i Etterretningstjenesten til VG.

E-tjenesten sier også at de ikke holdt tilbake for at terrorvarselet kunne bli delt med Oslopolitiet. 

–Vi har heller ikke lagt begrensninger på deling med Oslo politidistrikt, sier Bjergene.

I august i fjor nedgraderte Etterretningstjenesten det topphemmelige materialet og overleverte det til politiet, bekrefter Oslo politidistrikt og Etterretningstjenesten.

Oslo politidistrikt har hovedansvaret for etterforskningen av terrorsaken.

– Politiet gjennomgår og vurderer materialet grundig. Av hensyn til etterforskningen ønsker vi ikke å kommentere detaljer i VGs opplysninger, sier politiadvokat Ingvild Myrold.

Materialet består av en rekke bilder som nå er kronbevis i terrorsaken.

Matapours forsvarer, Marius Dietrichson, mener meldingene «reiser mange alvorlige spørsmål knyttet til statens involvering forut for hendelsen».

– Et av disse vil være om forholdene i siktelsen hadde blitt utført, eventuelt i det omfang, om det ikke hadde vært for agentens involvering, sier Dietrichson.

Etterretningstjenesten ønsker ikke å kommentere Dietrichsons uttalelse.

PST slo fast terror

Allerede dagen etter angrepet slo PST fast at Oslo er rammet av terror og at radikale islamister sto bak. Den gang fikk offentligheten vite lite om hva som gjorde at PST raskt var så sikre på at det var snakk om islamistisk terror.

Noe av årsaken til skråsikkerheten var informasjon de hadde fått av Etterretningstjenesten, får VG opplyst.

– Ettertiden vil vise om vi har glippet på informasjon eller om vi burde hatt informasjon om dette. Om det er en etterretningssvikt eller noe lignende, sa daværende PST-sjef Roger Berg under ett døgn etter skytingen i Oslo.

Etter angrepet i Oslo sentrum justerte PST opp trusselnivået i Norge til nivå 5, som er det høyeste på skalaen.

Årsaken var todelt: Sikkerhetstjenesten hadde ikke kontroll på personer i sirkelen rundt Bhatti, samt at de var urolige for andre potente nettverk i Norge, får VG opplyst.

I dagene etter angrepet ble flere personer som kan knyttes til ekstreme miljøer, stoppet under andre påskudd, siden de allerede hadde rulleblad, får VG opplyst.

En del av disse personene er bosatt andre steder i landet, men beveget seg nå mot hovedstaden.

Politiet hadde ikke grunnlag for å pågripe dem, men ville vise ansikt for å uroe miljøene, som et forebyggende tiltak, får VG opplyst.

I pakistansk varetekt

Arfan Bhatti hadde flybillett hjem til Norge i midten av juli, men han satte seg aldri på flyet. Isteden ble han avhørt av Det føderale politiet og Sikkerhetspolitiet (ISI) i Pakistan. Her fikk han blant annet spørsmål om Matapour, en mann han har kjent siden 2015.

23. september ble Bhatti siktet og etterlyst internasjonalt for medvirkning til terror. Kort tid senere var det ikke lenger mulig å få kontakt med Bhatti. Da skal han ha blitt pågrepet av en anti-terrorenhet i Pakistan.

Ifølge VGs opplysninger sitter Bhatti fortsatt i pakistansk varetekt, men dette er ikke bekreftet offentlig.

Norge har ikke utleveringsavtale med Pakistan, men det pågår nå flere prosesser i kulissene for å få den ettersøkte islamisten tilbake til Norge.

Politiet har også siktet to andre personer for medvirkning til terrorangrepet.

Den ene er mannen i 40-årene, som har somalisk statsborgerskap, og møtte Matapour like før terrorangrepet, i leiligheten hvor han skal ha spilt inn bayaen.

Den andre mannen er i 30-årene og har norsk statsborgerskap. Hans forsvarer, Øyvind Bratlien, sier til VG at hans klient ikke erkjenner straffskyld.