VENNER: Hiba Tariq (øverst) bruker hijab, men det gjør ikke venninnen Iqra Shafiq. De mener at hijab-bruk ikke nødvendigvis gjør deg til en bedre muslim.

Hiba (16) bruker hijab, men det gjør ikke Iqra (16): − Handler om valgfrihet

To unge muslimske venninner ønsker å punktere myter om hodeplagget. Midtøsten-ekspert mener misforståelser og sammenligninger mellom Iran og Norge rammer unge nordmenn.

Publisert:

Hiba Tariq og Iqra Shafiq er begge 16 år. De går på samme skole og drømmer om å studere medisin eller psykologi.

Begge jentene er muslimer, og har familie fra nesten samme sted i Pakistan. Likevel dekker den ene håret, og den andre ikke.

MUSLIMER: Iqra Shafiq sier moren hennes er glad hun har muslimske venner som bruker hijab. – Men hverken jeg eller mamma går med hijab. Det fint at vi har hatt det valget, sier hun til VG.

Tok valget selv

Tariq begynte å bruke hijab da hun var åtte år, men det var først og fremst fordi hun så kvinnene i familien gjøre det.

– Det ble ikke et seriøst valg før i 6. klasse. Da begynte jeg å lese oversettelser av koranen, og forsto at det gjør Gud glad at jeg bruker hijab. Jeg fant min mening bak det og jeg står ved den.

– Hva tenker du om muslimske kvinner som ikke bruker hijab, da?

– Det er deres valg. Vi har alle vår egen religiøse vei. Mange bruker hijab, men leser kanskje ikke bønn fem ganger om dagen. Jeg har en venninne som ikke bruker hijab, men hun leser koranen og ber hver dag.

– Jeg er ikke en bedre muslim, bare fordi jeg foretrekker hijab, sier Tariq.

TROENDE: Hiba Tariq (16) forteller at hun også vil prøve nikab en gang. Gjerne en fargerik en.

– Hvis du valgte å ikke gå med hijab lenger, hadde det vært helt greit?

– Ja, det hadde vært helt greit. Pappa har sagt det flere ganger.

Hun reagerer også på at vestlige medier portretterer muslimske fedre som kontrollerende og fysiske. Da hun tidligere fortalte medelever om at hun hadde lyst til å prøve heldekkende nikab, lurte de på om det var faren som tvang henne.

– Da jeg fortalte pappa at jeg ville teste nikab, sa han at jeg kanskje burde vente.

Venninnen Iqra Shafiq bruker ikke hijab. I hennes familie er det både kvinner som bruker og ikke. Shafiq forteller at bestemoren hennes alltid har lagt vekt på at hun skal velge det som føles riktig for henne.

– Jeg føler ikke hijab er noe som er veldig meg. Hijab har også vært en kulturell greie, lenge før Islam. Det blir fort en del av din identitet, men det påvirker ikke hvor god muslim jeg er. Det er mellom meg og Gud, sier Shafiq.

Redd for reaksjoner

Hun sier også at det kan være veldig tøft å bære hijab i Norge.

– Selv om man sier det ikke er fremmedhat i Norge, så er det fremmedhat her. Og bruker man hijab, så blir man utsatt for mye mer.

Det har Hiba Tariq, som bruker hodeplagget, følt på. Spesielt den siste tiden på grunn av situasjonen i Iran. Jentene mener at mange sammenligner det som skjer i Iran med Norge.

FIENDTLIGHET: Hiba Tariq sier hun kjenner ofte på blikkene i offentlige rom. Hun får sympati for venninnen Iqra Shafiq, som også har hørt det fra andre praktiserende venninner.

– Hvordan er situasjonen for norske muslimske jenter?

– Det er jo mer frihet i Norge til å velge, men uansett hvor i verden man er så er det noen som blir tvunget på hijab, sier Tariq.

– Jeg tror det er folk i Norge som føler seg tvunget, eller ikke tør å si at de ikke vil fordi jenter generelt har vanskeligheter med å si hva de føler, sier Shafiq.

– Føler dere ofte at dere må forsvare religionen deres?

– I det siste ja, på grunn av det som skjer i Iran. En venninne av meg ble konfrontert på T-banen. Det kom en eldre dame bort som spurte henne om hun ikke visste hva som skjer i Iran. Damen mente at venninnen min måtte ta av hijaben for å vise støtte til kvinnene der, sier Tariq.

Venninnen Shafiq forteller at mange misforstår. Hun mener at mange tror hijab-praksis er synonymt med kvinneundertrykkelse.

NYSGJERRIG: Iqra Shafiq har vært borti ideen om å praktisere hodeplagg, men fant fort ut etter en kort prøvetid at det ikke var for henne.

– Det er like viktig å respektere de som går med hijab, og det betyr ikke at de er undertrykket. Den kunnskapen mangler mange. Vi må respektere folk uansett hva de velger, mener jeg, sier hun.

Støtter iranske kvinner

I september døde Mahsa Amini (22) i varetekt hos moralpolitiet i Iran. Grunnen for arrestasjonen, var at moralpolitiet mente at Amini ikke dekket til håret tilstrekkelig.

Dødsfallet utløste stort sinne og protester både i Norge, Iran og resten av verden, og flere unge kvinner har i ettertid også blitt drept for å ytre motstand til Irans regime.

– Jeg støtter kvinnene i Iran hundre prosent, og det de gjør nå bør de fortsette med, fordi de gamle mennene der er klin kokos, sier Hiba Tariq.

SOLIDARITET: Venninnene, som ikke kjente hverandre før de begynte på samme videregående skole, står sammen med kvinnene i Iran.

Begge jentene støtter motstandskampen til kvinnene i Iran. De kritiserer det iranske regimet, og mener det er en gjeng gamle menn som bruker islam som en unnskyldning for å undertrykke kvinner.

Det kvinnene i Iran gjør er å kjempe for rettighetene sine. Det er å kjempe for rettighetene over sin egen kropp. De skal ikke gå med et plagg de ikke vil gå med. Det må regimet forstå, sier Tariq samstemt med Shafiq.

Hovedbudskapet fra venninnene er at ingen menn skal fortelle dem hva de skal gjøre, uansett hvor i verden de er.

– Vi må snakke mer om å respektere folk som går med hijab og folk som ikke vil gå med hijab. Ingen skal bli tvunget til å gjøre noe. Hverken menn eller kvinner. La folk være som de er. Man er ikke dårligere muslim av å ikke gå med hijab, og man er ikke nødvendigvis bedre av å bruke det heller, avslutter Iqra Shafiq.

Misforståelser om Iran påvirker nordmenn

Midtøsten-ekspert Berit Synnøve Thorbjørnsrud sier det har oppstått misforståelser knyttet til Iran og Norge. Situasjonen i landene er vidt forskjellige, og kan ikke sammenlignes, mener hun.

– Iran har et meget konservativt regime, og har et juridisk påbud om hijab. I Norge har vi ingen lover som påbyr eller forbyr hodeplagg, sier Thorbjørnsrud, som er førsteamanuensis i Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo.

EKSPERT: Berit Synnøve Thorbjørnsrud forteller at norske hijabbrukere kan være utsatt for trakassering i offentlige rom: – Noen sier stygge ting til deg, andre opplever at noen river av deg hijaben. Det skaper frykt blant unge kvinner.

Kvinner som bruker hijab sprer seg utover hele det politiske spekteret, forklarer eksperten. Hun drar frem Marian Hussein (SV) som eksempel. Hussein er den første med hijab som sitter på stortinget.

– Husseins politiske syn kan jo ikke sammenlignes med det regimet i Iran står får. Det er misforstått at hijaben er et politisk symbol. Folk har mange grunner til å bruke hijab, og de sprer seg over hele det politiske spekteret, ifølge Thorbjørnsrud.

Hun erfarer at unge norske jenter ikke ønsker at deres hijab skal bli koblet opp mot det iranske regimet.

Alltid den samme debatten

Nylig avlyste Debatten med Fredrik Solvang en hijabdebatt fordi han skal ha fått reaksjoner i forkant. I ettertid forklarte NRK at det var av praktiske årsaker.

– Kampen om hijaben i Iran ble et symbol, men opprøret handler om noe mye større. Situasjonen i Norge er veldig annerledes, selv om debatten om hijab stadig blusser opp igjen. Den har vart i 25 år, og den forandrer seg ikke. Den handler alltid om det er frivillig eller om det er tvang, sier Thorbjørnsrud.

Hun sier unge kvinner stadig blir satt i bås og utfordret om hijab. Det er veldig slitsomt for mange, forteller hun.

– Selv om ikke-muslimske nordmenn har vendt seg til at hijab finnes, og mange ikke bryr seg, stilles det hele tiden spørsmål ved om man er norsk, sier Thorbjørnsrud.

Eksperten legger også til at unge muslimer opplever variasjoner av sosialt press. Noen føler press på å bruke hijab, mens andre føler press på å ta av seg hodeplagget.

– Det er veldig slitsomt for unge kvinner, som alltid blir konfrontert med dette. Er det mannen din eller er det familien din som tvinger deg? Mange får spørsmål om de er et offer for muslimsk tvang, – noe som oppleves veldig nedverdigende, sier hun.

Publisert:

Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med Kickback.no