FRUSTRERT: – Hadde politikerne ment at det var viktig å få gjennom et krav om lagring av IP-adresser, hadde det skjedd, sier Kripos-sjef Ketil Haukaas. Han forstår ikke hvorfor forslaget, som det er bred politisk enighet om, ikke er tatt tak i av regjeringen. Foto: Frode Hansen, VG

Sliter med å identifisere mistenkte i hundrevis av overgreps-tips – Kripos fortviler

I 264 tips om nettbaserte overgrep har ikke Kripos klart å identifisere gjerningspersonen gjennom IP-adressen – selv om både regjering og stortingsflertall ønsker et krav om lagring av denne.

– I noen tilfeller kan det være snakk om pågående misbruk, hvor det er barn som vi ikke får reddet, sier Kripos-sjef Ketil Haukaas.

Dette er den konkrete konsekvensen av at regjeringen ennå ikke har satt krav til at internettleverandørene må lagre informasjon om brukerne, mener Kripos-sjef Ketil Haukaas.

– Vi får stadig tips om norske gjerningsmenn som vi ikke får gått videre med fordi Norge ikke har krav til lagring av IP-adresser, sier han til VG.

Han mener at norske politikeres manglende vilje til å sette dette på dagsorden kan bli et alvorlig problem.

Hvis det blir kjent at Norge har mer liberale kontrollregimer for lagring av informasjon, vil det tiltrekke seg trafikk fra kriminelle vi ikke vil ha hit.

Bred politisk enighet

For første gang har Kripos hentet ut tall på hvor mange mistenkte overgripere som unnslipper på grunn av manglende lovverk. Men det er ikke første gang Kripos snakker om hvor viktig dette er.

– Vi er tydelige på dette i alle våre orienteringer til justisministeren.

Haukaas forstår ikke hvorfor det ennå ikke er vedtatt lagring av IP-adresser.

STADIGE SAMTALER: – Vi er tydelige på dette i alle våre orienteringer til justisministeren, sier sjef for Kripos (t.h.), her avbildet sammen med tidligere justisminister Tor Mikkel Wara under åpningen av Nasjonalt cyberkrimsenter i januar. Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

– I 2011 inngikk Høyre og Ap et forlik som forutsatte lagring i seks måneder. Frp har et landsmøtevedtak om at de mener IP-lagring er viktig, og KrF har gitt uttrykk for det samme. Og i 2017 ba Stortinget regjeringen om å utrede dette. Nå er det 2019, og ingenting er skjedd, sier Haukaas.

les også

Ropstad maser på egen statsrådkollega: – Har tatt opp saken flere ganger

– I noen tilfeller kan det være snakk om pågående misbruk, hvor det da er barn som vi ikke får reddet. Med lagring hadde vi funnet ut hvilke personer det ble tipset om, sier Kripos-sjefen.

Hadde tilgang til barn – ble ikke funnet

Dette er én av sakene Kripos ikke kunne oppklare:

«Kripos mottok i august 2018 informasjon fra engelsk politi om at de hadde avdekket en bruker med norsk IP-adresse på en populær chatteplattform. Brukeren var registrert med IP-adresse tilknyttet Norge og beskrev en seksuell interesse for barn på tre år og oppover. Brukeren oppga at han ikke hadde barn selv, men at han hadde tilgang på et fire år gammelt barn. Brukeren ba også om å få tilsendt seksualiserte bilder av barn.
IP-adressen var fra 2018, men for gammel til å spores. Det har ikke lyktes politiet å identifisere brukeren basert på øvrige opplysninger i saken.»

Enda et eksempel følger lenger nede i saken.

Problemet med manglende IP-lagring er bare en av tolv utfordringer som Kripos nå ber om at det gjøres noe med (se faktaboks).

De tolv utfordringene presenteres i rapporten «Seksuell utnyttelse av barn og unge over internett» som Kripos publiserer torsdag.

Rapporten er et resultat av at Kripos fikk ekstra penger på statsbudsjettene i både 2017 og 2018, konkret for å bekjempe overgrep mot barn og unge.

Ressurskrevende etterforskning

– Er politiets ønske om lagring av IP-adresser et signal om at dere ikke har gode nok etterforskningsmetoder?

– Nei. IP-informasjon er en viktig del for å drive effektiv etterforskning. Hvordan skulle trafikkpolitiet løse systemet med automatisk trafikkontroll hvis det var anonymt hvem som eide bilene? Det hadde fremdeles vært mulig å etterforske, men det hadde krevd hemningsløst mye ressurser. Slik er det her også, sier Haukås.

Dette er én annen av sakene Kripos ikke har kunnet oppklare:

«Kripos mottok i desember 2018 informasjon fra en populær chatteplattform om at en bruker med norsk IP-adresse hadde delt et bilde som dokumenterte seksuelle overgrep mot barn. Det har ikke lyktes politiet å identifisere brukeren. Det tok 39 dager fra bildet ble delt til vi mottok informasjonen.
Bildet som ble delt viser to mindreårige jenter som utfører oral sex på en mindreårig gutt.»

Les også: Rektor bestilte nettmisbruk av 15-åring

For kort foreldelsesfrist

Blant de tolv punktene som skaper problemer for politiet er foreldelsesfristen. Med den nye straffeloven gikk foreldelsesfristen ned fra ti år til to år. Det er et problem all den tid mange ofre venter lenge med å fortelle om overgrep, mener politiet.

– Vi ønsker en utsatt foreldelsesfrist, slik at foreldelsesfristen ikke begynner å løpe før et eventuelt overgrep blir kjent, sier Haukås.

Han ønsker også at plikten til å avverge et lovbrudd utvides til å gjelde hvis man kjenner til at seksuelle bilder av barn vil bli delt. Slik er det ikke i dag.

– Avvergingsplikten er en medmenneskelig plikt. Vi mener at paragrafene om seksuelle fremstillinger også må inn her, sier han.

Vil ha USA-lover

Kripos-sjefen vil dessuten at tjenesteleverandører skal ha plikt til å melde til politiet hvis de oppdager overgrepsmateriale. Idag har norske internettfirmaer ingen plikt til dette.

– Den eneste grunnen til at vi får meldinger hvis overgrepsmateriale deles på for eksempel Facebook eller Instagram, er fordi USA har strenge regler for meldeplikt. Heldigvis for oss følger bedriftene de samme reglene også overfor norske brukere, sier Haukås.

Haukaas avviser at Kripos-kravene vil være et brudd på privatlivets fred for nordmenn flest.

– Mange er bekymret for at Storebror skal se det. Problemet få tenker på, er alle lillebrødrene som ser deg og jakter på bilder av deg.

Justisminister Jøran Kallmyr ble onsdag forelagt kritikken fra Kripos. Han ønsker å kommentere først etter at rapporten er publisert torsdag.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder