Carina Kristiansen kjempet mot rettssystemet i over to år: Ble ikke trodd

Carina Kristiansen (38) ble trodd i tingretten og av juryen i lagmannsretten. Likevel satte fagdommerene i saken juryens kjennelse til side. Etter en nesten tre år lang kamp mot systemet fikk mannen gå fri.

– Juryen trodde på meg, men så gikk dommerne på bakrommet. Vi trodde de snakket om straffeutmåling, men da de kom tilbake sa de at tvilen måtte komme tiltalte til gode, forteller Kristiansen til VG.

– Ingen forsto hvordan dette kunne skje. Hvor mye bevis skal de ha når det er film, bilder og et menneske som var vitne til hendelsen?

Kristiansen er en av 14 kvinner som er dybdeintervjuet av Amnesty i deres nye rapport om voldtekt i Norge. Hun har tidligere fortalt sin historie til Brennpunkt.

les også

Ny Amnesty-rapport: – Nærmest straffrihet for voldtekt i Norge

les også

Kvinne med barnevogn voldtatt – mann siktet etter DNA-funn

De siste årene har det vært et økt fokus på at flere overgripere skal tas og at flere må tørre å anmelde. Politikerne har skjerpet straffene for voldtekt og i dag er minstestraffen tre år.

Tallene for voldtektsanmeldelser har økt kraftig de siste tre årene, men det samme kan ikke sies om antallet dommer i voldtektssaker.

les også

Tannløs handlingsplan mot voldtekt

I Norge får tre personer beskjed hver dag om at voldtektssaken de har anmeldt er henlagt, viser en kartlegging VG har gjort for årene 2015–2017. Det tas ut tiltaler i 14,3 prosent av alle sakene, og 83,7 prosent av sakene henlegges, viser VGs tall.

Bakgrunn: Hvis du anmelder en voldtekt, har det noe å si hvor du bor?

Omtrent 80 prosent av alle voldtektsanmeldelser ender med at politiet henlegger saken, før den kommer til retten.

Grafikken viser hvor mange voldtektsanmeldelser som ender i tiltale, og hvor mange av sakene som blir henlagt. Foto: VG/utvikler Sondre Nilsen

Voldtekten ble filmet

Carina Kristiansen skal ha blitt utsatt for en voldtekt i juni 2016, men saken blir ikke anmeldt før politiet kontakter henne og forteller at det finnes bilder og video av overgrepet. Det er påtalemyndighetene som anmelder saken.

les også

Ny handlingsplan mot voldtekt: Nå blir seksuelle overgrep tema på skolen

I avhør med politiet forteller hun at hun ble utsatt for en sovevoldtekt etter en kveld på byen av en venn av en kamerat. Hun er ikke klar over at overgrepet ble filmet før politiet kontakter henne.

Politiet tar ut siktelse. I tingretten dømmes tiltalte til fire års fengsel for sovevoldtekt i 2017, men avgjørelsen ankes. Juryen i lagmannsretten kjenner tiltalte skylding, men fagdommerne setter avgjørelsen til side: De mener det ikke finnes nok bevis.

Tiltaltes forsvarer, Carl Rieber-Mohn, sier mannen er lettet over at flertallet i lagmannsretten frifant ham:

– Min klient har fra dag en hevdet at han ikke foretok seg noe straffbart. Det er også resultatet etter dommen i lagmannsretten. Han har således ingen plett på rullebladet. Spørsmålet om erstatning ligger for Høyesterett og er derfor ikke rettskraftig avgjort. Uansett rokker ikke dette ved frifinnelsen, sier Rieber-Mohn til VG.

– Min klient var selvsagt lettet over at flertallet i lagmannsretten, herunder alle fagdommerne, frifant han.

I rettens begrunnelse heter det at retten ikke tviler på at Carina ikke hadde noe ønske om å ha sex med vennens kamerat, men mangel på samtykke
er i seg selv ikke tilstrekkelig til å dømme for voldtekt etter norsk lov.

les også

Tanja Arntsen (46) holdt foredrag for politistudenter: – Du er kanskje den første som får vite om voldtekten. Vis respekt.

Sliter med søvnproblemer

I ettertid forteller Kristiansen at hun skulle ønske det aldri ble en rettssak, spesielt fordi han ble frikjent.

– Jeg har brukt mye tid og krefter på dette. Hadde han blitt domfelt, hadde jeg kanskje tenkt at det var greit og riktig å stå i denne situasjonen. Men jeg skulle ønske jeg ikke visste om bildene og filmene, sier hun i dag.

les også

Riksadvokaten varsler tre nye tiltak mot voldtekt

Rapporten fra Amnesty peker på at mange får vedvarende problemer etter en voldtekt. I intervjuene med Amnesty forteller kvinnene om de alvorlige konsekvensene voldtekten har hatt på deres liv og helse. Problemene de forteller om inkluderer alvorlige psykiske problemer, rusproblemer, spiseforstyrrelser, søvnløshet, sykmeldinger, posttraumatisk stresslidelser og ikke fullført utdanning.

Kristiansen forteller at hun har klart å legge hendelsen bak seg, men at noen ting er forandret, kanskje for livet:

– Søvnmønsteret mitt er litt ødelagt, og jeg tror kanskje det er underbevisste følger. Jeg merker at jeg våkner mer brått, våkner fortere på fly og så videre. Jeg er mer på vakt, sier hun.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder