Høie: – Det er beklagelig at dette skjer

– Min reaksjon er som hos de andre som har hatt ansvar for hennes direkte helsehjelp: Dette skulle ikke ha skjedd. Det sier helseminister Bent Høie (H) om Karen Anna Nilsens historie.

VG fortalte lørdag om Karen Anna Nilsen (90) som på 26 timer ble flyttet mellom tre nivåer i helsevesenet – like før hun døde.

Helseminister Bent Høie sier til VG at det er vanskelig å kommentere enkeltsaker, samtidig som han kaller Nilsens historie «et veldig sterkt eksempel».

– Mennesker som er i den situasjonen at det nærmer seg livets slutt, og som selv har gitt uttrykk for at de ikke ønsker intensiv behandling, skal ikke sendes frem og tilbake i helsetjenesten. De skal få oppleve ro sammen med sine nærmeste, hvis de har det, og oppleve den tryggheten som en har i kjente omgivelser. Så sånn skal det ikke være.

Høie sier videre att dette er en reell og virkelig problemstilling som mange har opplevd. VG har gjennom innsyn i en rekke avviksmeldinger fra 2018 dokumentert hvordan døende mennesker flyttes i timene og døgnene før de dør.

VG avslører: Midt på natten fraktes syke eldre hjem fra sykehusene

– Man vet jo aldri når en pasient skal dø. Men vi har altfor mange eksempler der det er helt åpenbart at det går mot livets slutt, og hvor pasienten ikke ønsker å bli flyttet på. Men så blir de det likevel. Sånn skal det ikke være.

– De instansene som uttaler seg, beklager at folk er blitt flyttet mellom ulike nivå i helsevesenet helt inn i døden. Vil du gjøre det samme?

Beklager

– Ja, absolutt. Det er beklagelig at dette skjer. Dessverre ser vi at det skjer i den norske helsetjenesten. At man blir sendt ifra ulike kommunale tilbud til sykehuset i en situasjon der man hadde hatt det bedre den siste tiden for eksempel på sykehjemmet. Og ikke kommet inn på et sykehus i et miljø man ikke er kjent med, med mye aktivitet og mye som skjer, og hvor det kan igangsettes en behandling man ikke ønsker, sier Høie.

– Men også andre veien, at sykehuset sender pasienter som er døende tilbake til kommunen, i stedet for å legge til rette for en god, lindrende behandling på sykehuset.

Er eldreomsorg en viktig politisk sak for deg? Her kan du ta VGs valgomat.

Høie mener det er flere grunner til at dette skjer:

– Det er en utfordring knyttet til samhandlingsreformens idé om at man er veldig nøye på hvor grensene går for når en pasient ikke er ens eget ansvar lenger. Da handler det om å sende pasienten fra seg. Og så handler det om dårlige vurderinger som gjøres, fordi det ikke er etablert god nok kunnskap om hvordan man skal gi døende pasienter en god nok hjelp.

– Hva må konkret gjøres for at norsk helsevesen skal slutte å gjøre dette?

– For det første må kommunene og sykehusene bli et helsefellesskap, som har en felles oppfatning om sånn gjør vi det ikke. Hvis det skjer, og det meldes fra om, så må det få en konkret konsekvens. At man faktisk sier at «her har det skjedd en feil, dette skal ikke skje igjen», og at det får en oppfølging.

Listhaugs stortingsmelding

Høies regjeringskollega, eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug (Frp), skal til høsten legge frem en stortingsmelding om denne pasientgruppen. Målet er å etablere systemer for å hindre at døende pasienter utsette for situasjoner som dette, men som også fanger opp når det likevel skjer og setter i gang arbeid for at det ikke skal skje igjen, oppgir han.

– Vi ser at Norge har en veldig stor andel pasienter som dør på sykehus og institusjoner. Vi har utfordringer med manglende kompetanse og systemer i helsetjenesten generelt rundt lindrende behandling.

Høie viser til en fersk offentlig utredning om temaet, der fagfolkene gir en klar anbefaling:

– De sier veldig klart at pasienter som er døende, ikke skal sendes fra kommunale tilbud og inn i sykehus. Og sykehus som har døende pasienter skal ikke sende disse ut, men legge til rette for lindrende behandling på sykehus.

– Du og Listhaug er de øverste politisk ansvarlige i Norge for dette systemet. Hva tenker du om ditt eget ansvar?

– Vi har ansvaret for å gjøre noe med dette. Og det er grunnen til at vi satte i gang den offentlige utredningen og stortingsmeldingen. Vi har allerede satt i gang en rekke tiltak på kompetansesiden, rettet mot kommunene spesielt. Så har vi også sagt at dette skal være et hovedtema i neste nasjonale helse- og sykehusplanen. Men det er behov for å gjøre betydelig mer på dette området.

Avvik registreres ikke

Høie kaller det sin «største bekymring» at avvik registreres, og så blir det ikke gjort noe mer med det i etterkant.

– Det er nettopp det som er min hovedjobb nå: Å få etablert ordninger mellom sykehus og kommunene som gjør at man ikke bare registrerer avvik, men at en faktisk gjør noe med det sånn at man lærer av det. Vi må sørge for at de rette folkene ved sykehus og kommuner møtes, og følger det opp. Og det skjer ikke på en tilstrekkelig måte i dag.

– Mange avvik registreres ikke. Har man da kontroll?

– Det er en del avvik som ikke registreres. En del av dem som jobber i helsetjenesten vil jo ikke oppleve det meningsfylt å bruke tid på å melde avvik hvis de opplever at det ikke får noen konsekvenser eller oppfølging.

– I samhandlingsreformen er en av grunntankene å redusere antallet sykehusdøgn. Hvor mange senger er kuttet i din tid som helseminister?

– De tallene har ikke jeg oversikt over her og nå. Men liggetiden på sykehusene har gått ytterligere ned. Vi så en veldig nedgang akkurat da reformen ble innført. Denne utviklingen pågår ikke minst på grunn av den medisinske utviklingen. Veldig mye av det man tidligere ble lagt inn på sykehus for, blir man aldri lagt inn for lenger. Det er en positiv og ønsket utvikling. Etter min mening handler dette ikke om at man skal tvinge ned liggedøgn, dette handler om å gjøre de riktige vurderingene.

– Ser du helt bort fra at det med å kutte liggedøgn har gått for langt?

– Det jeg mener har gått feil, er denne tanken om at man er veldig opptatt av hvor grensene går om hva som er sykehusets oppgave og hva som er kommunenes oppgaver. At man mange ganger er opptatt av å stå fast på den grensen, i stedet for å tenke på hva som er fornuftig felles løsninger. Svaret på disse utfordringene er ikke å si at pasienten skal bli liggende lenger på sykehus generelt sett. Det er veldig dårlig for pasienten.

– Utgangspunktet for samhandlingsreformen var å tydeliggjøre hvem som til enhver tid har ansvaret for pasienten. Men er ikke dette også blitt en invitasjon til ikke å ta ansvar, ved at begge parter erklærer at nå er det ikke lenger vårt ansvar?

– Jo, det er det som er noe av problemet, og det er det vi tar opp i stortingsmeldingen. Vi slår fast at man ikke er parter som møtes for å se på hvor grensene går. En er nødt til se på hverandre som partnere, som skal lage felles løsninger som er til det beste for pasienten.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder