STORSKOG: Flyktninger krysser grensen fra Russland til Norge over Storskog i november 2015.
STORSKOG: Flyktninger krysser grensen fra Russland til Norge over Storskog i november 2015. Foto: JONATHAN NACKSTRAND / AFP

Ny rapport: Innvandring splitter Norge

INNENRIKS

Nordmenn er splittet i spørsmålet om landet bør ta inn flere innvandrere. Den store asylstrømmen for tre år siden ser imidlertid ikke ut til å ha gitt et mer negativt syn på innvandring.

Publisert: Oppdatert: 20.06.18 09:35

Folk i Norges holdning til innvandring og integrering er målt igjen, for første gang etter flyktningkrisen høsten 2015.

Og konklusjonen i det såkalte Integreringsbarometeret er at befolkningen i Norge trolig ikke ble skremt av asylstrømmen i 2015:

Over 60 prosent av de spurte i Integreringsbarometeret mener at Norge bør ta imot flere flyktninger som har behov for beskyttelse.

Dette må du vite om flyktningkrisen i 2015.

– At holdningene til flyktningene og asylmottak var såpass positiv, er litt overraskende etter flyktningkrisen i 2015. Man kunne tenkt seg at siden det kom så mange, ville folk ha vært skeptiske. Samtidig har det kommet få asylsøkere de siste årene. Resultatet reflekterer nok også at i mange kommuner så man at det kunne vært ok å etablere et asylmottak, og dermed fikk folk et positivt forhold til flyktninger, sier forsker Jan-Paul Brekke, som står bak rapporten hos Institutt for samfunnsforskning.

VG SPESIAL: Slik ble asylbransjen milliardindustri

Men begrepene som er brukt i spørsmålene, er viktig for hvordan de spurte svarer:

På spørsmål om Norge bør ta imot flere asylsøkere, svarer 35 prosent at Norge bør ta imot flere. Fire av ti ønsker færre.

Stiller derimot forskerne spørsmålet om Norge bør ta imot flere eller færre innvandrere enn i dag, deler befolkningen seg grovt sett i tre, med en liten overvekt på skeptikerne:

  • Tre av ti synes Norge bør ta imot flere innvandrere enn i dag.
  • Tre av ti svarer at vi bør ta imot samme antall som i dag.
  • Fire av ti mener vi bør ta imot færre.

Det er forskere fra Institutt for samfunnsforskning som på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har analysert svarene 3000 personer sist høst ga i et nettbasert skjema.

Liten endring

Dette er åttende gang det norske folks holdning til innvandring og integrering måles. Første gang var i 2005.

Da svarte 46 prosent at Norge ikke bør slippe inn flere innvandrere. Nå, drøyt 12 år etter, mener 40 prosent det samme. Det er en nedgang fra 2010, hvor over halvparten mente at Norge ikke bør slippe inn flere innvandrere.

– Folk i Norge har overraskende stabile holdninger til innvandring og integrering. Vi er delt i synet på innvandring, og skeptiske til integreringen. Og dette har endret seg lite over tid, sier Brekke.

Undersøkelsen viser at befolkningen i Norge er ganske positive til å ha innvandrere tett på livet – med ett unntak:

Nær halvparten mener at kommunen de bor i bør bosette flere flyktninger.

Nær halvparten er positive til at det blir etablert et asylmottak i området der de bor.

Men nær 60 prosent sier de vil se på det som negativt dersom de får et svigerbarn med muslimsk bakgrunn.

Skeptiske til muslimer

– Vi har spurt befolkningen om de er skeptiske til kristne og til personer med muslimsk tro. Litt under halvparten sier at de er skeptiske til muslimer, de fleste av disse svakt skeptiske. Til sammenligning sier to av ti at de er skeptiske til kristne, sier Brekke.

Over halvparten av de spurte i undersøkelsen mener innvandring skaper mer utrygghet og øker faren for terroraksjoner i Norge.

– Gjennomgående er menn mer skeptiske til innvandring, enn kvinner, eldre mer skeptiske enn yngre og lavt utdannede mer skeptiske enn høyt utdannede, sier Brekke.

Nesten halvparten av de spurte mener integreringen av innvandrere går dårlig.

Men:

Av dem som har hyppig kontakt med en innvandrer – altså flere ganger i uken – så mener to tredjedeler at forholdet mellom innvandrere og resten av befolkningen kommer til å bli bedre. Også i befolkningen som sådan, er flertallet optimister: Seks av ti av de spurte tror forholdet mellom innvandrere og resten av befolkningen kommer til å bedre seg.

– Dette gjør meg optimistisk. Mye blir bedre med tiden. Men vi har utfordringer vi må ta tak i skal vi lykkes med integreringen. Det viktigste er at innvandrere lærer norsk og kommer i arbeid. Her er jeg enig med folk flest, sier Libe Rieber-Mohn, direktør i IMDi i en pressemelding onsdag morgen.

Så mange har kommet siden 1990.

Færre ser fordeler

Integreringsbarometeret viser også at synet på innvandreres bidrag til norsk økonomi endret seg de siste årene:

En lavere andel av befolkningen mener nå at innvandring er positivt for norsk økonomi, fra 60 prosent i 2013 til 40 prosent i 2017. Forskerne forklarer dette med nedturen i norsk økonomi hvor oljeprisfallet i 2014 førte til økt arbeidsledighet.

Les mer om arbeidsledighet her.

– Et trekk er at folk ser litt mindre nytte av arbeidsinnvandring nå enn ved tidligere målinger. En grunn kan være en oppbremsing i norsk økonomi, sier Brekke.

Dette vil flyktningene koste Norge.

Brekke trekker også frem et av få funn som nordmenn er enige i, uavhengig av hvilket parti de stemmer på:

– At diskriminering mot innvandrere forekommer, det er nordmenn enig i. Og det er de enig i på tvers av partilinjer, sier Brekke.

Her kan du lese mer om