VIL HA TIDSFRIST: Landbrukseiendommer må drives og ikke forfalle, mener flere næringsorganisasjoner. Eiendommen på bildet har ikke noe med saken å gjøre. Foto: Stella Bugge

Vil endre arveloven slik at dødsbo ikke kan tviholde på gårdsbruk

Norges Skogeierforbund og Norges Bondelag har sett seg lei på at tusenvis av landbrukseiendommer eies av dødsbo som slipper bo- og driveplikt og hvor arvingene dermed kan bruke gårdene som fritidsbolig.

Publisert:

Nå vil de ha en tidsfrist inn i den nye arveloven.

I dag er det nemlig ingen deadline for når arvingene må gjøre opp boet, dermed kan det drøye både år og dag. Og det er heller ikke foreslått i den nye arveloven som nå er til behandling i Stortinget.

Ifølge skogeierforbundet finnes det eksempler på landbrukseiendommer som ble tatt over av arvingene i 1929 – altså for 90 år siden – og som ennå ikke er gjort opp.

– Vil slippe å flytte

– Vi ønsker at landbrukseiendommene skal være i aktiv bruk og det oppnår vi ikke så lenge de er dødsbo. Konsekvensen er at de brukes som fritidseiendommer og vårt inntrykk er at mange ønsker å la eiendommen ligge i dødsboet for å slippe å flytte dit, sier Erlend Stabell Daling, juridisk sjef i Norges Bondelag, til VG.

Han mener særlig Nordland, Troms og Finnmark samt deler av Vestlandet og fjelltraktene i Sør-Norge, hvor det ofte er snakk om mindre gårdsbruk, rammes av dette.

Også Norges Skogeierforbund vil ha en tidsfrist inn i den nye arveloven.

– Noen ganger blir ikke arvingene enige om hvem som skal overta eiendommen. Og er det boplikt, er det ikke alltid de har lyst til å flytte hvis de bor i byen og har arvet en eiendom et annet sted, sier Ellen Alfsen, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Norges Skogeierforbund, til VG.

Nesten 5000 landbruk

– Tror du noen spekulerer i dette?

– Ja, noen gjør nok det, sier Alfsen som mener en tidsfrist vil bidra til å arvingene en dytt slik at de ordner opp.

Ellen Alfsen, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Norges Skogeierforbund Foto: Hanne Røn Arntsen

I forslaget til endring av arveloven fremgår det at hele 4883 landbrukseiendommer (det vil si eiendommer som har fem dekar dyrket jord eller 25 dekar produktiv skog) inngikk i dødsbo i 2016. Flertallet har boligbygning.

Heller ikke for andre dødsbo, som altså ikke omfatter landbrukseiendommer, er det i dag noen tidsfrist for når boet må gjøres opp.

Hele 16 311 hytter var i ifølge en artikkel fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som ble publisert i desember 2017, registrert med døde eiere.

Men i et rundskriv fra Landbruksdepartementet heter det departementet har antatt at det etter tre år som hovedregel må legges til grunn at det har oppstått et tingsrettslig sameie i eiendommen mellom arvingene og dermed et erverv som utløser boplikt. Holder ikke det?

– Departementet har prøvd å skjære gjennom i mangel av en klar lovforståelse, men vi ser at mange kommuner har problemer med å følge opp dødsboene og at de ikke tar tak i dette. Det er bedre med en klar bestemmelse som legger plikten på dødsboet, mener Daling i Norges Bondelag.

Forrige uke var det høring på Stortinget. Her møtte blant annet Norges Skogeierforbund og bondelaget for å legge fram sine syn i justiskomiteen.

– Det kan skape store problemer for samfunnet for øvrig når en landbrukseiendom blir et dødsbo. Eiendommen kan bli liggende brakk, uten at man kan gjøre noe med det. Ressursene blir ikke utnyttet. Bygningsmassen forfaller, argumenterte Alfsen i justiskomiteen.

Hun fortalte blant annet om skogområder som burde bli vernet men hvor man ikke fikk tak i alle arvingene eller problemer med å bygge veier fordi man ikke får nødvendige underskrifter fra arvingene.

PROBLEMER: Ifølge Norges Skogeierforbund skaper det problemer for samfunnet hvis vi ikke, som blant annet Sverige har gjort, innfører en ordning for hvor lenge en landbrukseiendom kan være dødsbo. Foto: Stella Bugge

Fire års frist i Sverige

Skogeierforbundet viser til Sverige hvor arvinger av landbrukseiendommer har fire år på seg til å finne en løsning.

Nå skal partiene debattere regjeringens forslag til ny arvelov og komme med sine synspunkter i en innstilling som leveres 5. mars. Dato for avstemning i Stortinget er ikke fastsatt. Det er heller ikke klart når loven, som erstatter dagens arvelov fra 1972 og skifteloven fra 1930, vil tre i kraft.

Regjeringen har i Granavolden plattformen sagt at den vil utrede muligheten for å innføre retningslinjer for hvor lenge dødsbo kan eie en landbrukseiendom.

Her kan du lese mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder