BYGGER PÅ EGNE OPPLEVELSER: Eduardo Afonso fikk barna Zelda og Esther med thailandsk surrogat i 2014. Nylig utvidet firmaet Tammuz Nordic til Norge. Her viser han frem bilder av barna på det lille kontoret på Södermalm i Stockholm.
BYGGER PÅ EGNE OPPLEVELSER: Eduardo Afonso fikk barna Zelda og Esther med thailandsk surrogat i 2014. Nylig utvidet firmaet Tammuz Nordic til Norge. Her viser han frem bilder av barna på det lille kontoret på Södermalm i Stockholm. Foto: Signe Rosenlund-Hauglid, VG

Svenske Eduardo fikk barn med thailandsk surrogat: Nå slår han seg opp i Norden som direktør i surrogati-selskap

INNENRIKS

STOCKHOLM (VG) Eduardo Afonso (47) mener kritikere til surrogati tar feil når de argumenterer for at det å bære frem noen annens barn mot betaling er utnyttelse.

Publisert: Oppdatert: 13.03.18 08:59

– Mange tror vi drar dem ut av søla og utnytter dem, det er feil, sier 47-åringen til VG.

Afonso hadde alltid hatt lyst på barn, men som en singel, homofil mann, var adopsjon umulig å gjennomføre i Sverige.

Surrogati ble løsningen. I 2014 fikk han barna Zelda og Esther, som ble født av en thailandsk surrogat i Bangkok, og den lille familien bor nå sammen i Stockholm.

Prosessen var lang, og han hadde selv mange spørsmål som det var vanskelig å finne svar på.

– Under min egen prosess skjønte jeg hvor vanskelig det var å finne rett informasjon. Litt avhengig av hvilket land du bor i, er du veldig langt unna kilden:

– Ulike land har ulike juridiske retningslinjer for surrogati, eggdonoren er langt unna, surrogaten bor i et land som kanskje har et annet språk og en helt annen kultur, jeg følte meg veldig ensom oppi alt dette, forteller han til VG.

Afonsos egen reise førte til at han i begynnelsen av 2016 startet firmaet Tammuz Nordic, et underselskap av israelske Tammuz, som hjelper par og enslige som ønsker barn ved surrogati.

I dag er han administrerende direktør i selskapet, som er i stadig vekst.

– I begynnelsen var dette bare på frivillig basis, men responsen var overveldende, og vi innså at vi måtte starte et firma, sier direktøren.

I helgen skrev VG om Mona Qureshi (31) som var surrogatmor for et norsk par. På slutten av svangerskapet ble hun syk, og det endte med at Monas egne barn mistet moren sin. Kommersiell surrogati er nå forbudt i India.

Les mer: Indiske Mona (31) skulle føde tvillinger for et norsk foreldrepar. Så skjedde det fatale.

– Flere til Sverige ved surrogati enn adopsjon

Kundemassen i Sverige økte raskt. De utvidet til Danmark, til Norge i 2017, og nå nylig til Finland. Surrogatene de bruker er enten bosatt i USA, hvor surrogati er lovlig i 29 delstater, eller Ukraina, som tilbyr surrogati til heterofile, gifte par.

– I Sverige beregner vi at 15 prosent av befolkningen på ett eller annet tidspunkt er ufrivillig barnløse, og for omtrent er tredel av disse vil surrogati være den eneste måten å kunne stifte familie på. Jeg vil tro dette er temmelig likt i andre nordiske land, sier Alfonso.

Staffan Sörenson, jurist i Tammuz Nordic, forteller til VG at 2018 vil bli det første året det kommer flere barn til Sverige ved surrogati, enn ved adopsjon.

– I 2017 var det under 200 barn som kom til Sverige ved adopsjon. Jeg har sett på prognoser og statistikken for barn som er ventet ved surrogati, og er overbevist om at det vil komme flere barn hit ved surrogati enn ved adopsjon i år, sier han til VG.

De siste 11 dagene er ni barn blitt født ved surrogati gjennom deres firma, forteller han.

– Surrogati vokser enormt. Det finnes en aksept i dag som ikke fantes for noen år siden. Det sees ikke på som science fiction lenger, den allmenne oppfatningen av surrogati har endret seg:

– Om man treffes på en fest og snakker om surrogati, kjenner plutselig ganske mange som har vært gjennom en surrogatiprosess, sier Sörenson.

Les mer: Norske Alexander og Shlomi venter barn med amerikansk surrogat

Et intenst ønske om barn

I dag har Tammuz Nordic 90 kunder fra Norden som planlegger å få barn ved hjelp av en utenlandsk surrogat, hvorav rundt 30 er norske, forteller Afonso.

De fleste av parene reiser til Ukraina, hvor prisen er om lag halvparten så stor som i USA – der hele prosessen koster over én million norske kroner.

– Vi hadde stor interesse fra norske par og enslige før vi utvidet til Norge. Ønsket om å bli foreldre er så intens at folk er villige til å reise over hele verden for å få informasjon om hvordan de kan få babydrømmen oppfylt, sier Afonso.

Norsk UD advarer i dag mot menneskehandel ved surrogati i Ukraina, hvordan er dere sikre på at rettighetene til disse kvinnene sikres?

– Det gjennomføres en rekke psykologiske og fysiske tester av alle potensielle surrogatmødre. De følges tettere opp enn de fleste kvinner som får egne barn i Sverige gjør, og vi er svært opptatt av at alles rettigheter ivaretas, understreker han.

Hvor mye selskapet tjener, mener direktøren han ikke kan gå inn på, ettersom årsregnskapet for 2017 ikke er satt.

– Men fortjenesten vår er minimal. Mange jobbet frivillig med dette i lang tid før det ble lønnsomt, sier han, og understreker at ønsket om å hjelpe andre er hovedmotivasjonen bak bedriften.

– Mange tror vi drar dem ut av søla

Direktøren forteller at parene som velger å reise til USA ofte har mer kontakt med surrogatmoren enn de som reiser til Ukraina. Mange av dem som kontakter selskapet er skeptiske til Ukraina, og er redde for blant annet korrupsjon.

Flere endrer mening underveis i prosessen – og motivasjonen bak er ofte prislappen.

I USA vil en kvinne kunne tjene opp til 260.000 norske kroner, mens hun i Ukraina vil tjene opp til 100.000 norske kroner, forteller han. Å få barn i Ukraina koster i dag litt over en halv million norske kroner gjennom deres selskap.

I 2017 anmeldte Sveriges kvinnelobby og kvinnelige legers forening Tammuz Nordic, fordi de mener at bedriften utnytter kvinner. Kvinnelobbyen mener den svenske loven burde endres – slik at bruk av surrogat i utlandet kan reguleres strengere gjennom svensk lovgivning.

Flere demonstrasjoner har også blitt holdt mot selskapets virksomhet i Sverige, Finland og Norge.

Alfonso mener anmeldelsen bygger på manglende kunnskap.

– Hvor den anmeldelsen står nå vet vi ikke. Men de må gjerne prøve dette, så kan politiet gå inn og se at vi ikke gjør noe uforsvarlig, sier han til VG.

– Hvem er disse kvinnene som ønsker å bli surrogatmødre i Ukraina?

– Til sammenligning med kvinnene i USA tilhører de også ofte middelklassen. De kommer fra alle mulige bakgrunner. Noen jobber med HR, mens andre jobber i kafé:

– Det viktigste er at de er sunne, friske kvinner som har sin egen familie. De klarer seg selv, og summen de får for å være surrogat skal ikke finansiere husleien, den blir en mulighet. Mange tror vi drar dem ut av søla og utnytter dem, det er feil, mener han.

Her kan du lese mer om