Sheconomy: Benja Stig Fagerland skrev boka Sheconomy, som handler om  hvordan kvinnene kan bidra til å forbedre og forandre forretningslivet - og om hvorfor kvinner lønner seg.
Sheconomy: Benja Stig Fagerland skrev boka Sheconomy, som handler om hvordan kvinnene kan bidra til å forbedre og forandre forretningslivet - og om hvorfor kvinner lønner seg. Foto: Mick Tully / Foto: Mick Tully

Nye likestillingstall: Norge henger etter

INNENRIKS

Likestillingslandet Norge henger etter: De siste 20 årene har antall kvinnelige styreledere i norske aksjeselskaper økt med bare 3,8 prosentpoeng. I samme periode har antall registrerte aksjeselskap økt med 180.000, viser tall fra Brønnøysundregistrene.

Publisert:

– Jeg er ikke overrasket over, men bekymret over den lave kvinneandelen, særlig på ledelsesnivå. Vi må velge blant de beste, og da må vi velge i hele befolkningen, sier Benja Stig Fagerland, forfatter av boka Sheconomy og høyskolelektor på Høgskolen Sørøst Norge.

Dessverre vet vi alt for lite om hvorfor kvinner velger bort toppledelse og hvilke hindre de støter på.

–I stedet for å bruke antagelser, klisjeer, generaliseringer og smarte slogans om kvinner, må vi finne ut hvilke hindre som faktisk er der, og hva vi kan gjøre med dem.

Vi må gå fra å anta, til å vite og til å ta kloke kunnskapsbaserte SHEconomy valg, mener Fagerland.

– Dette er tristere enn jeg trodde. Utviklingen i antall kvinnelige styreledere i norske aksjeselskaper har vært oppsiktsvekkende svak
de siste tjue årene, sier direktør i Brønnøysundregistrene, Lars Peder Brekk.

Han har selv omorganisert sin ledergruppe til å bestå av like halvdeler kvinner og menn.

I 1997 var antall kvinnelige styreledere i likestillingslandet Norge 9,6 prosent. I begynnelsen av 2018 var tallet økt til 13,4 prosent.

– Til tross for en stor økning i antall aksjeselskaper har ikke det ført til en markant positiv utvikling i antall kvinnelige styreledere. Med andre ord er det langt igjen før antallet kvinnelige styreledere i norske aksjeselskaper er på et akseptabelt nivå, sier Brekk .

Økningen i antall daglige ledere i AS, er enda lavere, bare 2,7 prosentpoeng.

– Tallene er overraskende lave. Det er all grunn til å tro at det vil endre seg, men det tar åpenbart tid, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Han legger til:

– Jeg er feminist - av to grunner. Den ideologiske er at all forskjellbehandling og blokkering av kvinner som skyldes kultur, struktur og holdninger er urettferdig. Men jeg er også næringslivs-feminist i den forstand at mangfold er bra for businessen, det lønner seg. Jenter gjør det bedre enn gutter på skolen, i Norge gjør de det også minst like bra i realfag som gutter. De som ikke klarer å rekruttere fremtidens talenter inn i sin bransje, vil jo slite. Jeg er overbevist om at selskaper med mangfoldig ledelse vil være bedre rustet til å skape arbeidsplasser og tjene penger i fremtiden. Men det tar altså tid.

Røe Isaksen tror problemet må angripes på mange fronter samtidig til for å få til en fortgang. Men næringsministeren vil ikke vurdere lovforslag som f.eks kravet om 40 prosent kvinner i ASA styrer, som ble innført i 2004.

– Jeg tror også det spiller en rolle at flere menn enn kvinner er grundere. Akkurat det skal vi snart legge frem en strategi for å få endret. Det ene er å få flere kvinner inn i teknologiske og økonomiske fag, mannsdominerte områder der det tradisjonelt er mange grunderselskaper. Det andre er å få flere kvinner til å grunde innenfor det som tradisjonelt er kvinneyrker, som f.eks omsorg, fremhever næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Her kan du lese mer om