ENDRER: Utdanningsminister Iselin Nybø (V) endrer hvordan studielånet blir omgjort for at flere skal gjennomføre utdanningsløpet.
ENDRER: Utdanningsminister Iselin Nybø (V) endrer hvordan studielånet blir omgjort for at flere skal gjennomføre utdanningsløpet. Foto: TERJE BRINGEDAL, VG

Regjeringen strammer inn stipendordningen for studenter

INNENRIKS

– Det uroer meg at så mange er innom høyere utdanning uten å ta en grad, sier utdanningsminister Iselin Nybø (V) og strammer inn stipendreglene.

Publisert: Oppdatert: 08.10.18 16:16

Studenter vil miste deler av stipendet, under omgjøring av lån til stipend, hvis de ikke fullfører en grad. Det kommer frem av forslaget til statsbudsjett.

Regjeringen regner med at de sparer 256,4 millioner på innstrammingen i 2019, hvis frafallet fra høyere utdanning fortsetter som i dag.

Ifølge utdanningsminister Iselin Nybø skal endringen sørge for at flere gjennomfører studiet.

– Vi foreslår en endring i hvordan studielånet blir gjort om til stipend for å motivere flere til å fullføre graden sin. Å bli ferdig med utdanningen er viktig både for personlig økonomi og for samfunnet. Det uroer meg at så mange er innom høyere utdanning uten å ta en grad, sier Nybø i en pressemelding.

Fremdeles vil totalt 40 prosent av studielånet kunne bli omgjort til stipend. Det nye er imidlertid at man må fullføre en grad, for ikke å miste 15 prosent av stipendet. Hvis du oppnår studiepoeng underveis i utdanningsløpet, kan likevel 25 prosent av lånet bli omgjort til stipend.

Dette er ikke en innstramming, men en omgjøring av ordningen. Vi legger til rette for at flere skal gjennomføre grader, sier finansminister Siv Jensen (Frp) til VG.

– Forslaget er bare pisk

Studentrepresentanter VG har snakket med, reagerer sterkt på endringen.

– Vi er enige om målet, men virkemiddelet er feil. Studenter ønsker også å gjennomføre, men dette straffer de som ikke får det til. Forslaget er bare pisk, og det er synd at gjeldsbyrden til studenter vil øke, sier leder av Norsk studentorganisasjon Håkon Randgaard Mikalsen.

Han mener det bør være rom for å velge feil eller ombestemme seg underveis i utdanningsløpet.

– Kanskje studerer du historie, og finner ut underveis at du heller vil bli psykolog. Det betyr ikke at de to årene med historie var bortkastet, sier han.

– Dette kan føre til at elever ikke tør å søke. Terskelen blir høyere, sier Agathe Waage, leder av Elevorganisasjonen.

De to mener regjeringen heller bør styrke kvaliteten i utdanningene og rådgivningstjenesten.

– Det er frekt å anta at det eneste som mangler er økonomiske incentiver, sier Mikalsen.

Han viser også til den ferskeste ShoT-undersøkelsen (Studentenes helse- og trivselsundersøkelse), som blant annet viste en kraftig forverring av studenters psykiske helse.

– Dette er et tiltak som er med på å øke det presset, sier han.

Prorektor Gro Bjørnerud Mo ved Universitetet i Oslo viser også til ShoT-undersøkelsen og presset på studentene.

– Jeg spør meg selv om dette er det beste virkemiddelet, sier hun til VG.

– I praksis kutt

– Dette budsjettforslaget innebærer i praksis et kutt i studiestøtten, sier Senterpartiets utdanningspolitiske talsperson, Marit Knutsdatter Strand.

– Dette løser ikke de underliggende årsakene til at mange studenter forsinkes i studiene og dropper ut underveis, men kan snarere bidra til å forsterke de økonomiske utfordringene for en del studenter, sier Strand.

– Endringen merkes etter studiene

Nybø er opptatt av at endringen ikke påvirker studentene i utdanningsløpet, men etterpå.

– Det er først når man skal ut i jobb at man merker dette, sier Nybø til VG.

Videre sier hun at den estimerte innsparingen på 256,4 millioner er et «grovt anslag», basert på at fire av ti i dag faller fra studiene.

– Har regjeringen dokumentasjon som viser at slike økonomiske incentiver fungerer?

– Jeg kan ikke stå i år null og si at det vil få det og det utslaget, men vi vet at økonomiske incentiver fungerer, sier Nybø.

Hun er enig med studentene i at det skal mer til enn dette for å forhindre frafall, og viser til styrking av studentboliger, moderne undervisning og økt studiestøtte.

Færre fullfører i Norge

Kunnskapsdepartementet viser til at andelen studenter som fullfører en grad i Norge, «er lavere enn i mange land vi ellers liker å sammenligne oss med».

Cirka én av tre har ikke oppnådd en grad åtte år etter at de begynte å studere, viser tall fra SSB.

Her kan du lese mer om