INNE I KONGO: Her er Joshua French og Tjostolv Moland på vei til Kisangani i mai 2009.
INNE I KONGO: Her er Joshua French og Tjostolv Moland på vei til Kisangani i mai 2009. Foto: Privat

Kripos om Kongo-oppdragene: Kan ha vært lovbrudd

INNENRIKS

De skarpe oppdragene som Joshua French har bekreftet at han og Tjostolv Moland var på som leiesoldater i Kongo, kan ha vært brudd på norsk lov.

  • Nilas Johnsen
Publisert: Oppdatert: 02.11.18 11:03

Kripos vil vurdere en undersøkelse av oppdragene knyttet til sikkerhetsselskapet SIG Uganda, som Tjostolv Moland og Joshua French var aktive i før de dro inn til Kongo, på den fatale turen i mai 2009.

VG får fra flere kilder bekreftet at Joshua French vedgår at oppdragene til selskapet var skarpere enn det man tidligere kjente til: French og Moland var ikke på «guttetur»; de var proffe leiesoldater på oppdrag i Kongo, og hadde også tidligere hatt skarpe oppdrag inne i Kongo.

Joshua French har ikke villet kommentere detaljene, men han har bekreftet til VG at SIG Uganda tok slike oppdrag.

Kripos: Kan rammes av norsk lov

«Dersom VGs opplysninger er korrekte, vil handlinger som omtales etter omstendighetene kunne rammes av norsk straffelov», skriver Kripos til VG, etter at retts- og påtaleenheten har gjennomgått de nye opplysningene.

Det legges til at det er for tidlig å si om dette skal undersøkes nærmere, og at det i så tilfelle må tas en sammensatt vurdering.

«Generelt kan det legges til at det ikke nødvendigvis er slik at norske borgere kan påregne å unngå straffeforfølgning her fordi forholdet har skjedd utenfor Norge, idet norsk straffelov kan gis anvendelse på en rekke alvorlige handlinger begått i utlandet», fortsetter det.

Kripos legger til at man tidligere søkte informasjon om aktivitetene til French og Moland, men at de undersøkelsene ikke førte til at det ble iverksatt etterforskning eller tatt ut noen siktelse.

French: – Ikke noe straffbart

Joshua French er informert av VG i detalj om denne artikkelen, men ønsker ikke å kommentere den. Han viser til sin advokat Hans Marius Graasvold, som har fått uttalelsene fra Kripos og ekspertene oversendt på e-post.

«French avviser at han skal ha utført handlinger som er straffbare, det være seg i utlandet eller i Norge. Utover dette har han ingen kommentarer», svarer Graasvold skriftlig.

Dette er de tre Kongo-oppdragene som VG har bekreftelse på at French har forklart at SIG Uganda tok:

  1. Turen til Kongo i mai 2009 var på oppdrag fra offiserer tilknyttet opprørshæren CNDP. Moland og French skulle treffe en informant, rekognosere, ta en GPS-måling og et bilde. Neste ledd skulle være å «raide» til seg verdier som var blitt fratatt militsen.
  2. Sommeren 2008 var de del av en større gruppe som samarbeidet med den ugandiske etterretningen. Målet var den islamistiske militsen ADF. Leiesoldatene lå i bakhold i Kongo, og angrep krigere som rømte fra den ugandiske hæren.
  3. Høsten 2008 var Moland og French del av et team leiesoldater fra Uganda, som skulle ta kontroll over tre mindre gullgruver i Kongo. Gruvene var overtatt av en lokal milits, og ble tatt tilbake med makt.

Uklart hvem som skjøt

Oppdragene i Kongo i 2008 og 2009 omtales i French sin egen foredragsserie, det fremkommer fra enkelte scener i den nye filmen «Mordene i Kongo», og i bruddstykker i boken «Kongonotatene».

Ifølge VGs opplysninger skal det ha vært «dødelig utfall for motparten» under disse oppdragene. Men om det var Moland og French, eller andre leiesoldater, som sto bak de dødelige skuddene er uklart.

Pål Kulø Lønseth, advokat og partner i rådgivningsfirmaet PWC, er tidligere statssekretær i Justisdepartementet og var før det aktor i den første norske saken om krigsforbrytelser i utlandet.

– Det er en rekke bestemmelser i straffeloven som potensielt kan komme til anvendelse på voldshandlinger begått i utlandet, uavhengig av om man har opptrådt som leiesoldat eller ikke, sier Lønseth.

– Drap, med mindre det er selvforsvar, vil teoretisk kunne straffeforfølges i Norge selv om det er begått i Kongo. Tilsvarende ran eller frihetsberøvelser. Etter omstendighetene kan også drap være krigsforbrytelser. Også når de er begått av leiesoldater, fortsetter han.

– Bør undersøkes

Jurist og ekspert på krigens folkerett, Mads Harlem, forklarer at hendelsene kan være i strid med folkeretten og at de også kan være straffbare etter norsk lov.

– Hvis Moland og French var involvert i drap på sivile under leiesoldatoppdrag som var del av en væpnet konflikt, så vil det være krigsforbrytelser som Norge er forpliktet til å straffeforfølge. Krigsforbryterparagrafen kom i kraft i mars 2008, forklarer Harlem.

– Dødsfall utenom væpnet konflikt, som kan ha skjedd ved den nevnte aksjonen mot gruvene, kan være drap som Norge er forpliktet til å straffeforfølge etter norsk lov, fortsetter han.

I 2016 ble «lovstridig deltagelse i militær konflikt i utlandet» tatt inn i norsk straffelov, noe som gjør det forbudt å være fremmedkriger eller leiesoldat. Men denne paragrafen har ikke tilbakevirkende kraft, forklarer Harlem.

– Påtalemyndigheten bør undersøke om Moland og French sine aktiviteter i 2008 og 2009 kan rammes av andre bestemmelser i straffeloven. Det er uheldig dersom det skapes et inntrykk av at det er greit å delta i væpnet konflikt i andre land for egen vinnings skyld, avslutter Harlem.

Lovbrudd i Kongo

NUPI-forsker og ekspert på Øst-Afrika, Morten Bøås, forklarer til VG at det som har kommet frem om oppdraget i Kongo i 2009, kan forklare deler av de kongolesiske dommene mot Moland og French.

– Dersom Moland og French dro til Kisangani for å treffe en informant, ta bilder og registrere GPS-målinger, så vil det være «spionasje» etter kongolesisk lov. Dersom de senere skulle tilbake til Kongo for å ta beslag i verdier, så vil jo det være en form for ran. Dersom man la slike planer, tolkes det som «dannelse av kriminelt forbund», forklarer han.

Bøås er klar på at også oppdragene i 2008, slik de blir beskrevet, ville ha blitt sett på som lovbrudd i Kongo.

– Dersom leiesoldater krysset fra Uganda til Kongo for å ligge i bakhold, så er det åpenbart lovstridig. At dette var ledd i en ugandisk militæraksjon mot geriljavirksomhet, gjør saken enda mer alvorlig sett fra Kongo, sier Bøås.

– Illegal gruvedrift med finansiering fra Uganda er utbredt i Øst-Kongo. Dersom en slik gruve blir overtatt av en væpnet kongolesisk gruppe, så vil det være ulovlig. Men å dra inn fra Uganda for å ta tilbake kontrollen ved makt, blir bare enda et lovbrudd.

Uganda-trøbbel

Postdoktor Mark Taylor hos juridisk fakultet, Universitetet i Oslo er ekspert på hvordan krigsøkonomier blir regulert av internasjonal rett, krigsrett og folkeretten. Han sier at det som er blitt beskrevet om oppdragene i Kongo er alvorlig.

– Hvis forbrytelser har skjedd, kan det straffeforfølges på individuelt plan som drap i landet det skjedde, og i noen tilfeller i landet man selv kommer fra.

Leiesoldatenes selskap vil faktisk kunne være medskyldig i at Uganda har brutt internasjonal rett, forklarer Taylor.

– Uganda ble dømt for brudd på Folkeretten i Den internasjonale domstolen (ICJ) i 2015 for hendelser i Øst-Kongo. Å bruke leiesoldater fritar ikke en stat for skyld, fortsetter han.

Her kan du lese mer om