TRENGER LOVGIVING: VG avslørte verdens største overgrepsforum «Childs Play». Det viste seg å være drevet av politiet i Australia. Det pedofile nettverket ble i elleve måneder driftet av australsk politi. Foto: Krister Sørbø VG

Krever regulering av politimetoder

– Det gir ingen mening i å tillate bevis fra en etterforskningsmetode man selv ikke tillater, sier lederen for Forsvarergruppen i Advokatforeningen.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Etter at VG skrev om den hemmelige politioperasjonen på det mørke nettet, mot overgrepsnettstedet «Childs Play», ba Riksadvokaten i går om at lovgiverne i Norge avgjør om dette er metoder norsk politi kan bruke.

– VGs omtale styrker riksadvokatens oppfatning om at problemstillingen har så prinsipielle sider at en nærmere regulering – i hvert fall på et overordnet plan – nå må overlates til lovgiver, forklarte statsadvokat Per Eirik Vigmostad-Olsen hos Riksadvokaten.

Et viktig spørsmål er hvorvidt norsk rett bør akseptere bevis hentet inn ved at utenlandsk politi bruker metoder som ikke kan brukes i Norge. Marius Dietrichson, advokat og leder av Forsvarergruppen i Advokatforeningen, mener dette må inngå i diskusjonen som nå kommer.

– Påtalemyndigheten bør områ seg, nå som VG har avslørt metodene utenlandsk politi bruker. Så må man ta stilling til om det er bevis herfra man ønsker å benytte seg av. Jeg tror ikke påtalemyndigheten ønsker å bruke det. Det gir ingen mening i å tillate bevis fra en metode man selv ikke tillater, sier han.

Ber om politiets meninger

Han er fornøyd med at Riksadvokaten ber lovgiver involvere seg.

– Dette dreier seg om hvorvidt politiet skal ha lov til å begå lovbrudd – i dette tilfellet lovbrudd mot de svakeste av oss. Jeg har tidligere tatt til orde for at grensene for politiets adgang til å infiltrere kriminelle miljøer og til dels begå kriminelle handlinger, burde reguleres og ikke overlates til politiets vurderinger, sier han til VG.

Ingvild Bruce, stipendiat og tidligere sekretær for Metodebrukutvalget, mener at politiet nå må gi lovgiverne innspill om hva de trenger for å kunne etterforske godt.

– Jeg tenker det er riktig at den overordnede vurderingen foretas av lovgiver, men politiet bør mene noe om hvordan dette lovverket skal være, sier hun.

Les: Dette skrev politiet på overgrepsforumet

– Blir selv en aktør man vil bekjempe

BRA MED LOVGIVER PÅ BANEN: – Mister politiet det målet for øyet, og selv blir en aktør som man dypest sett er satt til å bekjempe, da er man på ville veier, sier advokat Marius Dietrichson. Foto: Helge Mikalsen VG

– Hva om konsekvensen av å hindre politiet i å bruke disse metodene, er at overgrep ikke blir etterforsket?

– Det er ikke vanlig i vår rettstradisjon å veie kostnad og nytte opp mot hverandre slik. I disse sakene finnes det kun én side, og det er den prosesslovlydige siden, som har som mål å identifisere og domfelle overgripere for å stanse delingen av overgrepsmateriale. Mister politiet det målet for øyet, og selv blir en aktør som man dypest sett er satt til å bekjempe, da er man på ville veier, sier Dietrichson.

Les også: Nordmann skrøt av overgrep, ble ikke tatt

Den australske politioperasjonen mot «Childs Play» er den tredje store operasjonen mot overgrepsnettsteder mot det mørke nettet som er blitt kjent for offentligheten. I tillegg har det vært flere operasjoner mot narkomarkeder på det mørke nettet, hvor nordmenn har vært aktive. I 2015 hacket FBI nettstedet «Playpen», og samme år drev Task Force Argos nettstedet «The Love Zone» i et halvt år.

Kan få betydning for tidligere straffesaker

Norsk politi har mottatt informasjon om nordmenn fra begge operasjonene. I begge tilfeller ble det brukt metoder som norsk politi har valgt å ikke bruke – hacking i FBIs tilfelle, og deling av overgrepsmateriale i sistnevnte.

– Hvis det viser seg at norsk politi har bevisst holdt tilbake informasjon som de har fått om at bevisene kan være ulovlig innhentet, så vil det kunne få betydning for tidligere straffesaker, sier stipendiat Bruce.

Det er heller ikke gitt at politiet mottar informasjon fra Australia om hvordan informasjonen er innhentet, forklarer Bruce. I slike tilfeller står domstolen overfor et vanskelig valg.

– Hvis norsk politi selv har lite informasjon om hvordan bevisene er fremskaffet, hvordan skal retten forholde seg til det? Da må risikoen for at det har skjedd noe ulovlig ved bevisinnhentingen veies opp mot behovet for å kunne dømme personer som har gjort noe straffbart på internett.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder