KRITISK: Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen, her avbildet i 2009, mener taktikken som vestlige ledere har brukt til nå, med flyangrep og mindre bakkestyrker, ikke er i nærheten av å være tilstrekkelig for å knuse IS på en permanent basis. Foto:Trond Solberg,VG

Tidligere norsk forsvarssjef om IS-trusselen: Diesen: Vi må bidra mer!

Sverre Diesen til VG: Norge kan ikke slippe unna med et

humanitært transportfly eller det obligatoriske feltsykehuset

Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen mener Vesten ikke gjør nok for å knuse terrorgruppen IS. Norge må bidra langt mer i krigen mot terror, tror han.

Rune Thomas Ege
ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

– Norge har både kapasitet og kompetanse til å delta i en militær operasjon mot Den islamske staten (IS). Det har vi de siste årene vist blant annet i Afghanistan og Libya, sier den tidligere forsvarssjefen til VG.

Foreløpig er Norges militære bidrag et militært transportfly, med en klar begrensning; regjeringen lar ikke Hercules-flyet frakte annet enn nødhjelp.

– Hverken Norge eller andre småstater vil i lengden kunne reservere seg mot å delta i slike operasjoner, eller slippe unna med et humanitært transportfly eller det obligatoriske feltsykehuset. Norge må være forberedt på å bidra mer aktivt i årene som kommer hvis NATO blir mer involvert, sier Diesen til VG.

Les Diesens kronikk: Vestens strategiske dilemma

Og det kan de bli. I går startet NATO-toppmøtet i Wales. I tillegg til krisen i Ukraina, er det ett tema som overskygger alt annet:

Hvordan alliansen skal forholde seg til den brutale terrororganisasjonen IS’ herjinger i Irak og Syria.

Lederes dilemma

– Vi synes det er bra at enkelte NATO-land på individuell basis har besluttet å gå til aksjon mot IS i Irak, sa avtroppende generalsekretær Anders Fogh Rasmussen da han i går åpnet for NATO-bidrag til de amerikanske militæraksjonene mot IS.

Det bør skje med et norsk militært bidrag i front, mener hver tredje nordmann i en undersøkelse InFact har gjort for VG.

– Måten Vesten griper inn i Libya, Mali og nå i Irak synes som et mønster. Foreløpig har tilnærmingen vært improvisert. I Mali var det Frankrike som gikk foran, i Irak er det USA. Men NATO som allianse må trolig forholde seg til dette fremover, sier Diesen.

Statsminister Erna Solberg uttalte onsdag at hun har stor forståelse for at flere nordmenn ønsker at Norge skal bidra militært.

Løser ikke problemet

I en kronikk i dagens VG tar den tidligere forsvarssjefen opp dilemmaet vestlige ledere står overfor:

Med tilnærmingen de bruker nå – flyangrep og mindre bakkestyrker – har de ingen mulighet til å knuse IS og andre terrorgrupper permanent.

– Dette kan bli et mønster vi kommer til å se mer av i årene som kommer: En begrenset vestlig intervensjon med overlegen militærmakt som presser opprørsgrupper tilbake til det vestlige politikere oppfatter som et «akseptabelt» nivå.

– Men dette er en strategi uten noen illusjoner om at vi skal kunne beseire slike grupper helt. Vi vil trekke oss ut igjen og vente på neste konflikt, for så å gjenta prosedyren. Det vil ende i en type stillstand der vi må leve med problemet og konfliktene, sier Diesen.

Han utdyper:

– Tradisjonelt har terrorgrupper nøyd seg med enkeltangrep, før de trekker seg tilbake til sikre områder og skjulesteder. Men både i Mali og Irak har gruppene skiftet strategi og gått over til å ta permanent kontroll over større landområder og befolkningsgrupper.

LES OGSÅ: Slik ble han verdens farligste - les historien om Abu Bakr Al-Baghdadi (krever innlogging)

– Opprørerne kan ikke gjøre dette uten å danne større enheter eller etablere infrastruktur som gjør dem til enkle mål for overlegen vestlig militærteknologi. Dermed ender det med at de presses tilbake, og går tilbake til å operere som geriljagrupper igjen, sier han.

Det er da den virkelige jobben starter. En jobb statsledere skyr som pesten, etter de lange, blodige og svært kostbare krigene i Irak og Afghanistan.

– Kan ikke vinne

– Vesten kan ikke vinne en slik konflikt uten å gå inn med bakkestyrker og være beredt på å bli stående over tid. Og da må de samtidig lykkes med en politisk stabilisering – for eksempel av Irak, der blant annet de misfornøyde sunni-stammene vinnes over til en ny regjering. Å utrydde IS som organisasjon med kun militære midler er ikke mulig, sier Diesen.

SAMTALER PÅGÅR: President Barack Obama henvender seg til Storbritannias statsminister David Cameron under åpningsseremonien av NATO-toppmøtet i Newport i Wales i går. Avtroppende generalsekretær Anders Fogh Rasmussen til venstre. Foto:Peter Macdiarmid,Pa Photos

Foreløpig har USA gjennomført i overkant av 120 flyangrep mot IS. I tillegg har de økt antallet soldater på bakken til nærmere 1000, de aller fleste spesialstyrker eller soldater som driver opplæring av lokale sikkerhetsstyrker.

– Ønsker USA en bred koalisjon med Norge og andre allierte?

– Ikke nødvendigvis. Å få med Europa vil gi USA en større politisk legitimitet, og USA har den siste tiden også vært mer opptatt av å fordele byrdene. Men rent operativt er det langt enklere for USA å gjennomføre en militæraksjon alene. USA trenger ikke Europas militærkraft for å krige mot IS, sier Diesen.

LES OGSÅ: Britisk islamist til VG: Forsvarer journalistdrap

Han mener hovedfokuset de siste årene av Afghanistan-krigen – og det som skjer i Irak nå – er et forvarsel på et område NATO bør satse hardere på fremover.

– Alliansen kan for eksempel skreddersy mentorenheter spesifikt for denne type oppdrag. Det betyr at enhetene kan settes inn på kort varsel, og være samkjørt, trent og utrustet for instruksjon og veiledning av vertslandets egne styrker, sier Diesen.

– Og det vil det bli behov for?

– Det er potensial for lignende konflikter som i Irak gjennom hele Sahel-beltet; fra Mali, Nigeria, Sentralafrikanske republikk og over til Sentral-Asia og Midtøsten. Du har Boko Haram, AQIM, Al-Shabaab, IS og en rekke andre. Det er ingen mangel på mulige scenarioer fremover.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder