ENESTÅENDE: Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt har aldri før hørt om at granskere har hatt vanskeligheter med å få all dokumentasjon. Her er han avbildet tilbake i 2007. Foto:Lise Åserud,NTB scanpix

Jusprofessor om ulykkesrapporter:
– Skaper mistanke om ren sabotasje

Veidirektøren: – Ikke holdt noe bevisst hemmelig

Veivesenet holdt tilbake informasjon da etaten ble gransket for hemmelighold, ifølge Graver-utvalget. Juseksperter spør seg om de har noe å skjule.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

I nesten ni måneder gransket det uavhengige Graver-utvalget Statens vegvesen for å ha hemmeligholdt rapporter om dødsulykker på norske veier. Det skjedde som følge av VGs avsløringer i fjor vår, der det kom frem at hverken etterlatte, bildrapstiltalte, politi eller domstol hadde fått se veiekspertenes konklusjoner.

Fredag la utvalget frem sin rapport, der de ga Veivesenet kraftig kritikk for å være en lukket etat med svekket tillit.

GRANSKER: Jusprofessor Hans Petter Graver har ledet utvalget. Foto:Robert S. Eik,VG

Bakgrunn: Derfor ble Veivesenet gransket

Det kom frem at granskingsutvalget, som skulle undersøke hemmelighold, selv opplevde at sentrale dokumenter ble holdt unna dem.

– Utvalget har hatt store problemer med å få den informasjonen det har etterspurt. Jeg har ikke opplevd lignende før; dette er enestående. Jeg tolker det som uttrykk for den lukkethetskulturen som ikke bare dreier seg om UAG, men er mer generell i Vegdirektoratet, sa Hans Petter Graver, utvalgsleder og jusprofessor, på fredag.

Aldri hørt om lignende

Heller ikke andre jurister og granskere som VG snakker med, har hørt om maken.

– Jeg har ikke vært borti lignende før, men vi ser jo stadig eksempler på at dersom en sak er brennbar nok, bruker man ulike virkemidler og påskudd for å unngå å få frem ubehagelige opplysninger, bemerker jusprofessor Jan Fridthjof Bernt.

Han mener det er innlysende av Veivesenet plikter til å dele alt de har når de er under lupen.

– Når departementet oppnevner et utvalg, forventer man at underliggende etat skal medvirke på en positiv måte og gi all informasjon den blir bedt om eller mener utvalget bør ha. Veivesenet kan ikke bare sitte på dokumenter utvalget ønsker – det er helt opplag, sier Bernt til VG.

I Justisdepartementets regler for granskingskommisjoner, står det svart på hvitt:

«Det må forutsettes at offentlige myndigheter vil samarbeide med en granskingskommisjon og gi de opplysninger og dokumenter som kommisjonen ber om (...)»

Forventer et skikkelig svar

Jusprofessoren synes saken, slik den fremtrer nå, stiller veietaten i et «svært dårlig lys».

– Hvis Veivesenet ikke kan gi en god forklaring på det som har skjedd – eller ikke skjedd, vil dette kunne skape mistanke om at dette var ren sabotasje av undersøkelsen – noe som selvsagt vil være en svært alvorlig sak.

Han forventer at Samferdselsdepartementet går en runde med ledelsen i Veivesenet og ber om en forklaring på måten de har opptrådt.

– Hvis departementet ikke foretar seg noe, vil det kunne bli oppfattet som at man aksepterer det som har skjedd. Det vil være et svært uheldig signal for senere tilsvarende saker, advarer Bernt.

Fikk aldri dokumentene

Graver-utvalget har viet en hel siden i rapporten til å beskrive den tungvinte veien til informasjon i Veivesenet. «Sentral dokumentasjon er mottatt svært sent i utvalgets arbeid», skriver det, og sikter til to spesielle saker. Selv i dag føler ikke de erfarne granskerne seg trygge på at de har mottatt all vesentlig informasjon. Utvalget ramser opp en rekke dokumenter de ikke har fått:

• Dokumenter om ulykkesanalysegruppene (UAG) med tidligere statsråders påtegninger eller kommentarer.

• Samtlige interne styringsdokumenter i Veivesenet.

• Referater fra alle etatsledermøter. Her skal Veivesenet selv ha valgt ut det den betraktet som «relevante» møtereferater. Graver-utvalget fikk aldri gjort noen selvstendig vurdering.

• Referater mellom Vegdirektoratet og UAG-gruppene i de fire regionene for perioden 2006–2010.

• Kopier av e-poster. Utvalget fikk tilsendt et sammendrag av gamle e-poster for utvalgte ansatte bare noen dager før de skulle levere rapporten sin til samferdselsministeren.

– Har Veivesenet noe å skjule?

«MERKELIG»: Advokat Cato Schiøtz synes Veivesenet mistenkeliggjør seg selv ved å ikke gi utvalget all informasjon. Foto:Karin Beate Nøsterud,VG

Cato Schiøtz er en profilert høyesterettsadvokat, og har selv gransket og blitt gransket flere ganger. I likhet med Bernt, er problemstillingen om at den som granskes ikke gir fra seg alt, ny for ham.

Les også: Bildrapsdømt mener Veivesenet er gjennomsyret av dårlig styring

– Jeg har ikke hørt om lignende før. I granskinger jeg har vært med på, og det er en del, har jeg aldri hatt tilsvarende problemer. Og de gangene jeg har representert instansen som blir gransket, har vi alltid gitt fulle opplysninger, sier advokaten.

Tilbakeholdingen av opplysninger, levner et stort spørsmålstegn, ifølge Schiøtz:

– Det høres merkelig ut. Det undergraver konklusjonene i utvalgets rapport. Spørsmålet man sitter igjen med, er om det er ting her som Veivesenet har å skjule.

Veidirektøren: – Vi har ikke vært gode nok

VG har bedt fungerende veidirektør Lars Aksnes om å svare på hvorfor de ikke ga all informasjon om ulykkesrapportene til Graver-utvalget umiddelbart. Han skriver i en e-post at Veivesenet har «ønsket å gi Graver-utvalget all den informasjonen det har ønsket og bedt om», men at han samtidig registrerer at utvalget er av en annen oppfatning og beklager dette.

Bakgrunn: Derfor holdt Vegvesenet rapportene for seg selv

– Det har ikke vært vår intensjon. Vi har ikke holdt noe bevisst hemmelig for Graver-utvalget, presiserer Aknes.

BEKLAGER: Lars Aksnes er fungerende veidirektør. Han beklager håndteringen av innsynsforespørslene til Graver-utvalget. Foto:Robert S. Eik,VG

Når det gjelder hvorfor de ikke delte alt, svarer han:

– Vi har åpenbart ikke vært gode nok i innsamlingen, koordineringen og oversendelse av dokumentasjonen til utvalget. Utvalget har pekt på at vi har hatt dårlige rutiner knyttet til vårt ulykkesanalysearbeid, noe som har hatt betydning for oversikten av relevant materiell. Som for eksempel at en del e-post-korrespondanse ikke har vært arkivert og navngitt på fullgod måte, skriver Aksnes, og avslutter:

– Men det er et langt steg fra å ha dårlige rutiner og mangelfull koordinering til å bedrive bevisst sabotasje. Dette er noe vi skal ha en videre dialog om med Samferdselsdepartementet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder