KULTURELL LIVSSTIL: Her spiller beboerne i den nederlandske demens-landsbyen Memo med en av de ansatte. Stemningen er god og uformell i det «kulturelle huset».

KULTURELL LIVSSTIL: Her spiller beboerne i den nederlandske demens-landsbyen Memo med en av de ansatte. Stemningen er god og uformell i det «kulturelle huset». Foto:MATTIS SANDBLAD,VG

Norge får egen landsby for demensrammede

Om knappe fire år skal Norges første demenslandsby stå ferdig på Lille Tøyen.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Arkitektenes utkast er klart og omreguleringsplanene i gang.

– Vi skal gi de som er rammet av demmens hverdagslivet tilbake, forteller Oslos eldrebyråd Aud Kvalbein (KrF) begeistret mens hun viser fram tegningene.

Landsbyen, hvor beboerne kan bevege seg fritt, lages etter mal fra verdens første demenslandsby De Hogeweyk i Nederland hvor Kvalbein har vært tre ganger for å hente ideer og inspirasjon. Oslo kommune har også fått konsulenthjelp av nederlenderne som har vært her.

– Hittil har vi puttet personer med demens i bygninger hvor de stort sett bare har en gang å bevege seg i. Men dette er deres siste hjem og de skal få en god opplevelse i en trygg landsby. Planen er at den skal stå ferdig i slutten av 2018, forteller Kvalbein som har fått prosjektet inn i økonomiplanperioden.

Artikkelen fortsetter under bildet.

PLANENE: Slik ser man for seg at Norges kanskje første demenslandsby kan komme til å se ut. Den store hovedbygningen med skråtak til v. er fra 1923 og skal integreres i konseptet. Foto:GRAFIKK: ACK arkitekter as,

6-8 enkeltrom

Landsbyen på Lille Tøyen i Oslo vil ha plass til inntil 153 beboere og føres opp der det gamle sykehjemmet står i dag. Det skal rives mens man beholder den vakre gamle hovedbygningen og en vernet drengestue.

Bogruppene består av 6-8 beboerrom med eget bad. Her er det også kjøkken, stue og spiseplass som er felles oppholdsrom. Bogruppene skal minne mest mulig om et hjem og de gamle kan delta i matlaging og husstell hvis de vil.

Det blir hager, kafé og supermarked. Og en hovedgate hvor personer med demens kan rusle fritt.

Kvalbein har allerede satt nederlendernes ideer ut i livet ved fire eksisterende sykehjem i hovedstaden.

Ved Manglerud sykehjem har man blant annet laget en butikk hvor de eldre kan «handle» matvarer og ved Økernhjemmet har de begynt å lage mat på avdelingen.

– Vil det bli flere ansatte per beboer i demenslandsbyen enn ved et vanlig sykehjem?

– Det får vi komme tilbake til. Men i Nederland opererer de med samme budsjetter som ved andre sykehjem, sier Kvalbein som tror dette er veien å gå.

– I dag er 82-83 prosent av alle på sykehjem rammet av demens og om 10 år tror jeg det blir nærmere 100, sier Kvalbein som forteller at det også planlegges å bygge en demenslandsby på Furuset i Oslo.

VG +: Bli med inn i demens-landsbyen i Nederland (krever innlogging)

Artikkelen fortsetter under bildet.

BYGGES HER: Rundt 15 mål er størrelsen på demenslandsbyen som planlegges på Lille Tøyen i Oslo. Den hvite bygningen nederst til venstre i bildet bevares mens det eksisterende sykehjemmet (den store bygningen ved siden av) rives. Foto:OSLO KOMMUNE,

Flere andre har planer

Oslo er ikke alene. Flere andre norske kommuner kikker på mulighetene for å bygge demenslandsbyer.

I Bærum håper man at en demenslandsby skal stå ferdig allerede i 2018.

– Den skal ligge på Dønski. Vi legger opp til ca. 130 plasser, sier Siw Wikan (H), leder av sektorutvalg Bistand og omsorg, til VG.

I Fredrikstad vurderer det private selskapet Veum Smart City å utvikle tomten hvor byens psykiatriske sykehus i dag ligger, til også å inkludere en demenslandsby.

– Vi har ambisjoner om å gjøre dette til et omsorgssenter for helse og velferd. Det er mulig å bruke deler av tomten til et landsbykonsept og vi har vært i Nederland og sett på deres løsning, sier Tore Borthen, styreleder i Veum Smart City, som nå jobber med forslag til en reguleringsplan for området.

Ifølge Husbanken har også Arendal og Sandefjord utviklingsprosjekter med tanke på å bygge demenslandsby.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder